– Vi har kartlagt fiske og andre menneskelige aktiviteter nær gytefelt for kysttorsk, sier forsker Johanna Fall ved Havforskningsinstituttet (HI).
– Målet har vært å identifisere områder som kan egne seg som verneområder. Vi gir råd om hvor man bør redusere fisket eller begrense andre typer aktiviteter der hvor vi mener det er nødvendig.
Kysttorsken er under press langs store deler av norskekysten.(Foto: HI)
Dagens verneområder: Finner liten effekt
Kysttorsken er under press langs store deler av norskekysten. En større tiltakspakke fra regjeringen blir nå innført for å styrke bestanden.
Vern av gytefelt er ett slikt tiltak. Det er allerede innført lokalt for å hjelpe sårbare bestander, eksempelvis i Oslofjorden og Borgundfjorden på Sunnmøre.
Men så langt har man ikke målt de store effektene.
Havforskerne mener det kan skyldes at tiltakene ikke har fått virke lenge nok. De mener en grunn kan være at ikke alle former for fiske er forbudt eller at de aktuelle gyteområdene som er vernet, bidrar lite til bestandene i nærområdet.
– Derfor er det viktig å finne flere, nye områder hvor vi mener tiltak vil kunne ha effekt, sier Fall.
– Vi mener vern av gytefelt er et tiltak som passer godt sammen med et annet tiltak som allerede er innført, nemlig økningen i minstemål. Når minstemålet blir høynet, rekker flere fisk å bli kjønnsmodne. Vern av gytefelt kan bidra til at flere av disse får gyte i fred.
Fakta om kysttorsk fra Stad og nordover
Latinsk navn: Gadus morhua
Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Fjorder og kystnære områder
Størrelse: Opp til 1,3 meter og 40 kilo
Levetid: Kan bli 20 år, men sjelden over 15 år
Alder ved kjønnsmodning: 3–6 år
Føde: Alt fra plankton til fisk
Vern bør minimum være et fiskeforbud
Vern av gyteområder kan være så mangt. Tiltak kan variere fra veldig strenge til at bare enkelte aktiviteter er begrenset tidvis.
– Når man verner et gytefelt, bør man stoppe alt fiske. Også turist- og fritidsfiske. Det er spesielt viktig sør for Vestfjorden i Nordland. Uttaket fra turist- og fritidsfiske kan være vel så stort som uttaket til kommersielt fiskeri i disse områdene, sier havforskeren.
Hun forteller at det også er mye fiskeoppdrett i en del av disse områdene.
– Derfor mener vi det er viktig at forvaltningen ser det store bildet og bruker føre-var-prinsippet når det søkes om å øke produksjonen nær et gytefelt.
Anbefaler kutt i Kvænangen
Et av gytefeltene forskerne har vurdert, er Kvænangen i Troms. Det er svært stor fiskeriaktivitet i området. De siste årene har det blitt tatt store fangster med kysttorsk her – både i gytetiden og på senhøsten.
– Høstfisket er en konsekvens av at silden har kommet inn hit. Torsken følger etter. Til sammen blir det et høyt fiskepress i Kvænangen.
Annonse
Forskerne anbefaler at fisket blir redusert kraftig i gytetiden på selve gytefeltet. Gjerne i større deler av området her.
– I vårt kvoteråd anbefaler vi at fangsten av kysttorsk i Nord-Norge kuttes med 40 prosent. Siden det fiskes mye kysttorsk i Kvænangen, vil mindre fiske her gagne hele bestanden, sier Johanna Fall.
Finner ikke tegn til gjenoppbygging i Borgundfjorden
Ganske mange kilometer sørover fra Kvænangen ligger Borgundfjorden i Møre og Romsdal. Her har gytefeltet allerede vært vernet i 14 år. Resultatene er likevel ikke oppløftende.
– Det ser ut til at vernet i beste fall har hindret en videre nedgang. Men det er ikke tegn til gjenoppbygging. Et økende fritidsfiske i verneområdet og et åpent fiske utenfor kan ha bremset effekten av vern her, forklarer havforskeren.
Derfor foreslår forskerne flere tiltak. Det kan være å begrense fritidsfisket, starte verneperioden tidligere på året og å endre på reguleringen av fjordlinjen i et større område fra Sunnfjord til Kristiansund i vårhalvåret.
– Dette er bare første steg for å forstå hva som funker og ikke.
Den nye rapporten beskrives av forskerne som et første steg på veien mot mer kunnskap om effekter av vern.
– Vi har nå kartlagt den menneskelige aktiviteten i områder som kan egne seg for vern. Men skal vi evaluere effektene av vern, må vi ha en langsiktig overvåkning der vi kan sammenligne områder som blir vernet med sammenlignbare områder som ikke blir vernet.
Funn i rapporten
Områdene med størst torskefangst i gyteområdene er Smørfjorden i Porsanger, Revsbotn og Repparfjorden i Finnmark, Kvænangen og Grytøya-Vikafjorden i Troms og Sør-Vikna i Trøndelag.
Det er stor oppdrettsaktivitet i flere av de utvalgte områdene.
Noen områder har i lang tid vært utsatt for utslipp fra industrivirksomhet, for eksempel gytefeltet Hemnes i Ranfjorden i Nordland.
Ved eventuelt vern av gytefelt er det viktig å vurdere tidsperiode og areal i forhold til gytevandring og gyteperiode, for å unngå at torsken fiskes på vei inn til gytefeltet.
