Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.
Kvernevik renseanlegg er ett av anleggene forskerne har tatt prøver i, men det var i Holen renseanlegg de fant E. coli ST38.(Foto: Gunn Eklund Breisnes / Bergen kommune)
Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden
– Jeg tipper vi kunne funnet lignende i andre, store norske byer, sier forsker.
Fra august 2020 til februar 2022 tok havforskere jevnlige prøver av kloakken fra Bergens fem kloakkrenseanlegg i et samarbeid med kommunen.
De lette etter antibiotikaresistente bakterier.
Didrik Grevskott og kollegaene i prosjektet Flushing into the ocean har gjort flere funn av antibiotikaresistens i bergenskloakken de siste årene.(Foto: Erlend A. Lorentzen / HI)
Tåler også siste-utvei-antibiotika
I renseanlegget på Laksevåg sentralt i Bergen fant de en variant av E. coli de helst ikke ville finne.
– I totalt fem prøver fant vi E. coli-bakterier som er resistente mot alle vanlige antibiotika, også mot karbapenemer. Det er medisinen du får, når ingenting annet virker, sier forsker Didrik Grevskott.
Funnet er nylig publisert i en vitenskapelig artikkel i The Journal of Hospital Infection.
– Bakteriene er både hissige og veldig vanskelige å behandle. Det er en dårlig kombinasjon, fortsetter han.
Multiresistente bakterier
Bakterier som er motstandsdyktige mot minst tre typer antibiotika.
E. coli-bakteriene i studien er i tillegg resistente mot karbapenemer – også omtalt som «siste utvei-antibiotika».
Samme type E. coli ST38-bakterie er beskrevet fra et utbrudd på Haukeland sykehus i 2020.
Den har også blitt rapportert stadig hyppigere i andre Europeiske land med mer antibiotikabruk, spesielt Tyskland
E. coli ST38 kan føre til alvorlig sykdom som er vanskelig å behandle. Først og fremst tarminfeksjon, og i verste fall blodforgiftning med organsvikt.
Hadde utbrudd på Haukeland
Sommeren 2020 var det et utbrudd av multiresistente E. coli-bakterier på Haukeland Universitetssykehus.
Analyser ved Havforskningsinstituttet viser at bakteriene fra kloakken var identiske med bakteriene fra sykehuset. De har trolig samme opphav.
– Vi kan si med ganske stor sikkerhet at bakteriene kommer fra Haukeland, sier Grevskott.
Ble tilført jevnlig
Renseanlegget på Laksevåg er det eneste som mottar kloakk fra sykehusene Haraldsplass og Haukeland – og det eneste stedet bakteriene ble funnet.
Forskerne fant dem gjennom flere måneder. De ble altså tilført jevnlig.
Prøvene til venstre er fra innløp (urenset kloakk) og prøvene til høyre er fra utløpet – som går i sjøen.(Foto: Didrik H. Grevskott)
Bakteriene var til stede både inn i renseanlegget og ut – i det som går i sjøen.
– E. coli er en tarmbakterie som heldigvis vil dø ganske fort i miljøet. Men det er likevel en risiko for at de kan nå mennesker som bader eller via sjømat. De kan også tilføre resistensgener til andre bakterier i miljøet, forklarer forskeren.
Kloakken blir ikke renset for bakterier
– Men hvordan kan multiresistente bakterier slippe gjennom renseanlegg?
Annonse
– I Norge renser vi ikke kloakken for bakterier slik de gjør i for eksempel Sverige med ozonbehandling, sier Grevskott.
– Jeg tipper vi kunne funnet lignende i andre, store norske byer. Vi ønsker å få på plass en overvåkning av antibiotikaresistens for hele kysten, legger han til.
Kan begrenses
Forskeren sier at et minimum for å begrense spredningen av slike bakterier er å rense kloakken fra sykehusene.
– Norge er et land med relativt lite antibiotikaresistens. Likevel finner vi bakterie-gener med resistens mot flere typer antibiotika når vi leter – også mot de typene som vi kaller siste utvei. Vi bør ta tak i dette før det blir et problem, sier han.
Neste steg for forskerne blir å lete etter spor av bakteriene i havbunn og miljø.
Bergen kommune har vært med i studien og er kjent med resultatene.
