Dans og bevegelse kan gi mennesker opplevelsen av felleskap, og at de har en verdi, skriver kronikkforfatteren.

Få dansen inn i skolen og eldreomsorgen

KRONIKK: Mer enn noen gang trenger vi metoder og verktøy som bringer oss sammen og fremmer god helse.

Faget dans og bevegelse har som mål å styrke deltakernes selvfølelse og gjøre dem mer bevisste på og aksepterende overfor sine egne kropper. Ikke minst handler det om å lære seg samspill med andre på en positiv og kreativ måte.

Det er bruk for flere mennesker som har kunnskap om og kompetanse til å kunne engasjere, aktivisere og fremme god helse og livsmestring for mennesker og grupper som trenger ekstra støtte på sin livsvei.

Forskning viser at deltakelse i en dans/bevegelsesgruppe gruppe fremmer vitalitet, glede og gir en opplevelse av tilhørighet. Det er inkluderende, styrker selvfølelsen og stimulerer til fantasi og kreativitet. Derfor trenger vi supplerende metoder og holistiske terapiformer som kan inkludere og se hele mennesket.

Fra skole til sykehjem

Bevegelse spiller en stor rolle når det gjelder den sosiale og emosjonelle utviklingen til barn og unge. Gjennom kyndig observasjon og tolkning av bevegelsene deres, blir det lettere å forstå styrkene og utviklingspotensialet de bærer på. Ikke minst blir det lettere å se hvor grensene går for hvor mye de tåler.

Til tross for politiske føringer og nye læreplaner som legger vekt på utforskning og det skapende, handler dessverre skolen fremdeles mye om prestasjon; det å være flink, og skolehverdagen blir – for mange – et karakterjag.

Hele tiden har jeg fått bekreftet at dans og bevegelse er livgivende og meningsfullt.

Å mestre livet handler om evnen til samarbeid, takle utfordringer, stå i motstand, ha empati for hverandre og å finne glede i å tilegne seg ny kunnskap. Dans og bevegelse burde vært et timeplanfestet fag, der det handler om å uttrykke seg sammen med kropp, fantasi, liv og glede.

Gruppen av eldre mennesker blir større og større i Norge. Og vi lever lengre. Mange eldre må bo på sykehjem de siste årene av sitt liv. Det er ingen hemmelighet at hverdagen på sykehjem kan bli både svært tøff og sørgelig grå. Dagene bør fylles med dans og sang, for å skape gode øyeblikk for ethvert menneske. Det skal så lite til.

Vi har nettopp sett dette i praksis gjennom NRKs program «Demenskoret», der mirakler skjedde når deltakerne ble gitt mulighet til å være sammen i et kor hvor alle kunne synge. I en episode kom Bobbysocks og danset med dem, og da ble gleden enda større. Tenk om alle som bor på sykehjem i Norge kunne få muligheten til å synge og danse.

En viktig del av dagen

Dans og bevegelse er, og har alltid vært, en stor del av mitt liv. Min store lidenskap i livet er visjonen om at alle kan danse og bevege seg på sin måte og med sitt individuelle, kreative uttrykk. Det finnes potensiale i ethvert menneske til å bruke kroppen og dansen som et instrument til å uttrykke hvem vi er, vår fantasi, våre drømmer, våre utfordringer, våre lengsler, våre håp, vår glede og vår vitalitet. Alle kan danse!

Interessen og nysgjerrigheten for å kunne bruke dans og bevegelse mer i livet mitt, førte meg til USA i 1999, der jeg tok en master i danse- og bevegelsesterapi på Drexel University, Philadelphia.

Da jeg kom tilbake til Norge i 2001, fikk jeg jobb som danse- og bevegelsesterapeut på et sykehjem i Oslo. Jeg trodde jeg skulle «redde verden», men fullt så enkelt var det jo ikke. Likevel hadde jeg hadde grupper på alle avdelinger, og dannet bevegelsesgrupper for eldre med demens, de som var slagrammede og andre med ulike behov som bodde på sykehjemmet.

Dette ga meg nyttig erfaring, og jeg lærte at alle kan bevege seg på en eller annen måte – med små eller store bevegelser – uansett forutsetninger. Musikk og bevegelse ble en viktig del av dagen for de eldre som ellers ikke hadde så mye å gjøre på dagtid.

Livgivende

Siden jeg allerede var utdannet lærer, valgte jeg å gå tilbake til læreryrket i 2006. Da fikk jeg mulighet til å undervise i dans og bevegelse på tilrettelagt avdeling for elever med lærevansker. Det holder jeg fremdeles på med.

De siste 20 årene har jeg også ledet grupper med barn, familier, jenter med Asperger syndrom, kvinner, grupper med kvinner og menn, mennesker som har Parkinsons sykdom, eldre og barn og unge med spesielle behov. Hele tiden har jeg fått bekreftet at dans og bevegelse er livgivende og meningsfullt.

Mer enn noen gang trenger vi metoder og verktøy som kan bringe oss sammen som mennesker, i alle aldersgrupper, for å fremme god psykisk og fysisk helse – i skolen og ikke minst i eldreomsorgen. Alle har ressurser i seg, alle trenger å bli sett, og alle trenger å oppleve noe gledefylt.

Dans og bevegelse kan gi mennesker opplevelsen av felleskap, og at de har en verdi. Vi som jobber med dans og bevegelse fokuserer på det friske. Kroppen må med – dansen må med – for da blir det liv!

REFERANSER:

  • Hart S. & Schwartz R. (2009) Fra interaksjon til Relasjon, tilknytning hos Winnicot, Bowlby, Stern Schore & Fogany
  • Levy F.J. (1988) Dance Movement Therapy A Healing Art. National Dance Association American Alliance for Health, Physical Education and Dance.
  • Simona, C. D., Silviu, D. A., Floris, S. A., Daniel, D. A., & Zorina, S. A. (2020). Dance movement therapy influence the quality of life and has behavioral improvements in dementia patients. Ovidius University Annals, Series Physical Education and Sport/Science, Movement and Health, 20(2), 91.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS