Koronaviruset sars-cov-2 har siden starten av år 2020 preget mediebildet og hverdagen til millioner av mennesker. I tillegg til nye forskningsartikler kommer det daglig medieoppslag om mulige årsaker til den pågående pandemien.

I krisetider som dette er det naturlig at man leter etter årsaker. En til dels tendensiøs mediedekning har ført til at mange oppfatter flaggermus som årsaken til pandemien.

Men stemmer dette?

Sars-CoV-2 er ett av mange ulike koronavirus

Media bruker ofte begrepet «koronavirus». Men sars-cov-2 (Severe Acute Respiratory Syndrome coronavirus 2), som er viruset som forårsaker den smittsomme sykdommen covid-19, er kun én av mange virustyper i en stor familie av koronavirus.

Koronavirusfamilien forekommer utbredt hos pattedyr og fugler, og i alt er det beskrevet flere hundre ulike typer koronavirus. Syv ulike koronavirus er tidligere kjent for å ha blitt smittet til menneske fra dyr eller mellom mennesker.

Det er også påvist koronavirus hos våre europeiske og norske flaggermus. Men disse er av en helt annen type enn sars-cov-2 og er ikke farlige for mennesker.

Opprinnelsen til sars-cov-2 er fortsatt ikke kjent

Den nøyaktige opprinnelsen til sars-cov-2 er per dags dato ukjent. Det har blitt funnet et koronavirus (betegnet som RaTG13) i flaggermusarten Rhinolophus affinis i familien hesteskoneser.

Viruset er 96 prosent genetisk likt med sars- cov-2. Altså samme grad av genetisk likhet som mellom mennesker og sjimpanser.

Men i laboratorieforsøk har dette viruset ikke vært i stand til å smitte menneskelige celler på grunn av ulike bindingsevner i overflateproteiner.

Det er derfor veldig lite sannsynlig at viruset har blitt overført direkte fra flaggermus til menneske.

I Tyskland har det nylig blitt gjort forsøk hvor man kunstig infiserte flaggermus av arten egyptflygehund med sars-cov-2. Dyrene viste ingen symptomer, og klarte ikke å overføre viruset til andre flaggermus. Det er verken påvist at flaggermus har sars-cov-2 eller at viruset smitter fra flaggermus til menneske.

Mer sannsynlig ble viruset opprinnelig overført til menneske fra andre vertsdyr, og at det deretter har utviklet seg videre til å smitte effektivt fra person til person.

Er flaggermus en viktig kilde til zoonoser?

En zoonose er en virus- eller bakteriesykdom som overføres til mennesker fra andre dyr. I media fremstilles det til dels som at flaggermus er bærere av flere zoonoser enn andre dyr. Dette er ikke riktig.

En nyere gjennomgang viser at gnagere er bærere for 61 prosent, mens flaggermus står for 30 prosent. Det viser seg at antall zoonoser er proporsjonalt med antall arter innenfor en dyregruppe. Gnagere og flaggermus er de mest artsrike dyregruppene blant pattedyrene, men de er ikke opphav til relativt sett større antall zoonoser enn man skulle forvente ut fra antallet arter som finnes.

Husdyr er overrepresentert som kilde til zoonoser

Den gruppen dyr som er sterkt overrepresentert som bærere av zoonoser, er menneskenes husdyr.

Husdyr, eller domestiserte dyr, har vært bærere av 50 prosent av zoonosene vi kjenner til i dag, og dette dreier seg om bare 12 forskjellige dyrearter. Nærkontakt mellom domestiserte dyr og mennesker gjør at smitterisikoen er mye større enn den er mellom ville dyr og mennesker.

Studier har vist at huskatter og hunder kan være bærere av sars-cov-2. Man har funnet høye antistoffnivåer hos katter som levde sammen med mennesker som var smittet med viruset. I laboratorieforsøk infiserte katter hverandre med viruset. Om katter eller hunder kan infisere mennesker, er foreløpig ikke kjent.

Mennesket forårsaker selv de fleste zoonosetilfellene

For at dyr skal kunne smitte mennesker med virus, kreves nærkontakt. Massedyrehold og markeder som selger ville dyr til mat og tradisjonell medisin, har tidligere vist seg å gi ideelle forhold for virus-utbrudd forårsaket av zoonoser, som for eksempel svineinfluensa og SARS.

Tett kontakt mellom ulike arter og utveksling av kroppsvæsker mellom døde, levende og skadede ville dyr, øker muligheten for at sykdomsfremkallende organismer hopper over på nye vertsdyr, muterer og sprer seg videre i høyt tempo.

Slik utviklet det første sarsviruset som kom til Sør-Kina i 2002, sars-cov-1, seg og muligens også sars-cov-2.

Videre viser andre studier at sannsynligheten for smitte av sykdommer fra ville dyr ikke avhenger av om dyrene er pågående ovenfor mennesker, men snarere at menneskene i økende grad trenger seg inn i dyrenes leveområder, slik at leveområdene forringes eller forsvinner helt.

Dette fører til en økt kontakt mellom mennesker og ville dyr, som igjen kan føre til utbrudd av nye zoonoser.

Når smitte fra dyr til menneske skjer, er det i de fleste tilfeller ikke dyrene som er årsaken til videre spredning av eventuelle epidemier. Dette gjelder også for covid-19-pandemien, som ikke spres til menneske fra ville dyr, men fra menneske til menneske, og som raskt oppnår global utbredelse fordi mennesket er en svært mobil art som raskt ferdes mellom kontinenter.

Er norske flaggermus farlige?

I vår del av verden er det kun virussykdommen flaggermusrabies som beviselig kan være farlig for mennesker. Men smitten oppstår kun ved nærkontakt med flaggermus og kan enkelt unngås ved at man ikke tar i levende eller svekkede flaggermus. Dyrene selv vil aldri angripe mennesker.

Hvis man skulle ta i en flaggermus som har rabies uten hansker og bli bitt av den, vil en rask behandling med vaksine og rabies-immunglobulin være tilstrekkelig for å unngå å bli syk. Risikoen for smitte anses som svært lav, men forskere som håndterer flaggermus, gjennomgår rabiesvaksinering for å være på den sikre siden.

Det er altså ikke farlig å ha flaggermus boende sammen med oss i hus eller hytte.

Verden trenger flaggermus

Flaggermusordenen består av over 1400 ulike arter og utgjør rundt 20 prosent av alle pattedyrarter i verden. Flaggermus finnes i så godt som alle økosystemer unntatt i arktiske strøk.

Flaggermusene spiller en svært viktig rolle for opprettholdelsen av økosystemenes funksjon og helse, og bidrar til viktige økosystemtjenester, som pollinering og frøspredning.

De kontrollerer også bestandene av plagsomme og direkte skadelige insekter rundt husene våre, i jordbrukslandskapet og i byene.

Vi har mye å lære av flaggermus

For oss som studerer flaggermusene og deres forhold til sine omgivelser, er flaggermus fascinerende dyr.

For eksempel motvirker virkestoffet i spytt til vampyrflaggermusa koagulering av blod. Dette virkestoffet kan bli effektivt brukt i behandling av hjerneslag og hjerteinfarkt.

At flaggermus har et unikt og velfungerende immunsystem, har blitt kjent i de senere årene. Immunsystemet er effektivt mot virussykdommer og i bekjempelsen av kreft.

Det skjer mye på alle disse forskningsfeltene, og ny kunnskap kan komme oss mennesker til gode både i kampen for å bekjempe farlige virussykdommer, og bidra til å øke vår forståelse av aldersrelaterte sykdommer.

Menneskelig aktivitet truer flaggermus

På verdensbasis er mer enn 20 prosent av alle undersøkte flaggermusarter truet av menneskelig aktivitet. I Europa har mange flaggermusarter opplevd en sterk nedgang i andre halvdel av 1900-tallet.

Alle flaggermusartene er derfor vernet i hele Europa, inkludert i Norge. Alle norske flaggermus er også fredet etter nasjonalt lovverk. Den utbredte oppfattelsen av at covid-19 er forårsaket av smitte fra flaggermus, har globalt ledet til en raskt økende negativitet overfor disse dyrene, og enkelte steder har dette fått katastrofale følger.

Eksempelvis har myndighetene i Indonesia aktivt gått inn for å utradere flaggermus funnet ved markeder, selv om dyrene tilhører en annen familie av flaggermus enn den påståtte kilden.

Både interesserte fra frivillige foreninger og forskere bruker mye tid, engasjement og arbeidsinnsats på å utforske flaggermusenes hemmeligheter. For oss er faktabasert kunnskap viktig. I Norge og i mange andre land samarbeider flaggermusmiljøet med både dyre- og folkehelsemyndighetene og med offentlige naturforvaltningsmyndigheter. På denne måten kan vi sikre en god og kunnskapsbasert forvaltning av flaggermusartene våre, og et godt samliv mellom mennesker og flaggermus.

Dette er en kortere versjon av en kronikk som er publisert på Gemini.no.