Populærvitenskap:

Var det menneskets jakt eller klimaet som til slutt tok livet av ullhårede neshorn (illustrert) og mammuter? Nye funn kaster lys over når de levde og hva som kan ha forårsaket deres utryddelse.
Var det menneskets jakt eller klimaet som til slutt tok livet av ullhårede neshorn (illustrert) og mammuter? Nye funn kaster lys over når de levde og hva som kan ha forårsaket deres utryddelse.

DNA-jakt ga svar: Tok menneskene eller klimaet livet av mammut og ullhåret neshorn?

POPULÆRVITENSKAP: Det er ikke bare kriminalpolitiet som bruker DNA til å bevise at noen har vært på stedet. En storstilt DNA-jakt i jordprøver har flyttet grensene for hva vi vet om når disse kjempene døde ut.

Fortidens store dyr fascinerer oss. Dinosaurer er populære for mange, men selv synes jeg det er mest spennende med dyr som levde i kaldt klima, og som dertil levde så sent at mennesker jaktet på dem. Jeg husker godt da jeg for 25 år siden løftet opp det 33.000 år gamle, kraftige lårbeinet av et ullhåret neshorn.

Det var i vår utgraving ved Petsjora i Nord-Russland, hvor det det i dag er 30-40 kuldegrader om vinteren og det var enda kaldere under istiden. Ullhåret neshorn stammer fra neshorn som lever i Afrika i dag, men det er kanskje 14 millioner år siden de skilte lag, og det har senere utviklet tykk ullpels for å overleve i det kalde klimaet.

To mammut støt-tenner som vi grov ut ved Pechora.
To mammut støt-tenner som vi grov ut ved Pechora.
Jeg holder et 33.000 år gammelt lårbein av ullhåret neshorn fra Nord-Russland.
Jeg holder et 33.000 år gammelt lårbein av ullhåret neshorn fra Nord-Russland.

Ullhåret neshorn var et kjempedyr som kunne bli tre meter langt og veie nesten tre tonn. Men den samtidige ullhårede mammuten var enda større, noen av støt-tennene vi grov opp ved Petsjora veide 60-70 kg og dyrene hadde nok vært minst like store som de største nålevende elefanter.

Dyr legger igjen DNA mange steder

Selv om det er utrolig spennende med beinene vi fant i utgravinger, er det noe annet jeg skal fortelle om her. På samme måte som politiet bruker DNA til å finne ut om en voldstiltalt har vært på åstedet, bruker vi nå også DNA til å spore opp hvor dyrene har vært. I en nylig publisert artikkel i Nature er professor John Inge Svendsen og jeg med blant 50 forskere som sammen publiserer resultater fra en svær DNA-undersøkelse av både planter og dyr i Arktis.

Når det gjelder dyr så er DNA interessant fordi dyrene legger igjen DNA i jorda hver gang de tisser, bæsjer, mister hår, eller legger seg ned og svetter. Det er derfor mulig å finne DNA-spor på mange steder et dyr har vært fra det ble født til det døde. Bein fra et dyr finnes derimot bare ett eneste sted, nemlig der dyret døde – hvis de ikke alt er råtnet bort eller spist av andre dyr.

Her skal jeg bare berette om det jeg selv var med på i undersøkelsen, nemlig å samle prøver i Sibir hvor vi fant DNA fra dyr.

Nansen tok feil

I 2004 seilte jeg opp Jenisej, den svære elva midt i Sibir som munner ut i Karahavet og Polhavet. Det var faktisk i kjølvannet av Fridtjof Nansens tur nøyaktig 90 år tidligere. Nansen fant ingen spor av istider langs Jenisej-elven, men denne gangen tok han feil.

Jeg tar prøver langs den mektige elven Jenisej. Det var først etter at jeg kom hjem at jeg ble klar over at prøvene kunne brukes til noe annet enn først tenkt, skriver Jan Mangerud.
Jeg tar prøver langs den mektige elven Jenisej. Det var først etter at jeg kom hjem at jeg ble klar over at prøvene kunne brukes til noe annet enn først tenkt, skriver Jan Mangerud.

Jeg tok prøver for å datere når isbreen dekket denne delen av Sibir. Disse prøvene kunne ikke utsettes for lys og jeg slo derfor mørke plastrør inn i sandlag som opprinnelig var avsatt på elvebankene etter at isbreen trakk seg tilbake.

Først etter at jeg kom hjem, ble jeg klar over at disse prøvene var ideelle for å lete etter gammelt DNA. De hadde nemlig ikke vært eksponert for noen slags forurensning av nåtidig DNA.

Fant DNA fra ullhåret neshorn

Det var ikke funnet bein av ullhåret neshorn langs denne delen av Jenisej-elven som jeg undersøkte, men i 4 av mine 9 undersøkte prøver ble det funnet DNA som viste at ullhåret neshorn vandret her for 30.000-50.000 år siden.

Dette var en litt mildere periode midt under siste istid. Også over Norge var breen mindre i denne perioden. Her kaller vi den for Ålesund interstadial-perioden fordi vi i Skjonghelleren og Hamnsundhelleren nær Ålesund har funnet masse bein av fugl, polarrev, reinsdyr og isbjørn.

I prøvene fra Jenisej fant vi i tillegg til DNA fra ullhåret neshorn også DNA fra mammut, hest, jerv, reinsdyr og flere andre dyr.

I artikkelen i Nature beskriver vi funn i til sammen 535 prøver fra store deler av Arktis, så som Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Sibir og Alaska. Når det gjelder dyr så var det flest prøver med hare (192 prøver), men også mye jerv (173), hest (162), mammut (159) og rein (110). Ullhåret neshorn ble funnet i bare 23 prøver. De 4 prøvene med ullhåret neshorn-DNA fra Jenisej utgjør 17 prosent av alle prøvene med neshorn. Dette tyder på at Jenisej var et populært område for ullhåret neshorn under istiden

Når døde ullhåret neshorn og mammut ut?

Et spennende spørsmål med fortidsdyr er når de døde ut og mest spennende er kanskje når det aller siste individet av en art døde. Det er helt usannsynlig at vi skal være så heldige å finne bein av dette dyret, mens sannsynligheten for å finne DNA i jordprøver er høyere.

Det er jo også interessant å kartlegge når dyrene var til stede – og døde ut – i forskjellige områder. Det er ikke leitet etter DNA i jordprøver i Norge, men det er funnet bein og tenner av litt over 20 mammuter, som alle er over 40.000 år gamle. I Sør-Sverige derimot, er det et funn som er 16.000 år gammelt, så der vandret mammuten inn igjen ved slutten av istiden.

Men ullhåret neshorn er det ikke funnet spor av i våre land.

DNA-undersøkelsene har ført til oppdagelsen av at det var ulike stammer mammut i Europa og i det østlige Sibir, og at de levde så sent som for 3900 år siden.
DNA-undersøkelsene har ført til oppdagelsen av at det var ulike stammer mammut i Europa og i det østlige Sibir, og at de levde så sent som for 3900 år siden.

Vi har flyttet grensene

Men tilbake til våre undersøkelser i Arktis. På Wrangel-øya nord for Sibir er det funnet bein av dverg-mammut som er så unge som 3600 år, mens det på fastlandet ikke er funnet bein yngre enn rundt 11.000 år, i overgangen fra siste istid til vår varmere periode.

At de var så små på Wrangel skyldes at det er ei lita øy og de utviklet en dvergstørrelse for å overleve. I vår undersøkelse fant vi at mammut har overlevd mye lenger på fastlandet, i Nord-Amerika inntil 8600 år siden og i Sibir så sent som for 3900 år siden.

De yngste beina av ullhåret neshorn er datert til å være 14.000 år gamle, mens vi fant DNA i lag så unge som 9800 år.

Jeg sa at det er usannsynlig at noen skal finne bein av det siste dyret som døde. Vi har sikkert heller ikke funnet DNA fra det siste dyret i dette aller første forsøket, men vi har flyttet grensene, og ikke minst, vi har vist at både ullhåret neshorn og mammut levde mye lenger på fastlandet enn det vi har visst til nå.

Dessuten har vi demonstrert en metode til å utforske dette videre. Vi oppdaget også at det var forskjellige stammer av mammut, for eksempel hadde mammut i Europa forskjellig DNA fra de i østlige Sibir.

Hvorfor døde de ut?

Det har vært en lang debatt om det var klima eller menneskenes jakt som utryddet disse dyrene. Mange, inklusive meg selv, tenker at det var en kombinasjon.

Våre undersøkelser av DNA fra planter, støtter teorien om at det under siste istid var en tørr, men svært produktiv steppe, ofte kalt mammutsteppe, tvers over kontinentene sør for de store isbreene. Det var på denne steppen disse dyrene fant sin mat.

Vi fant at disse dyrene levde parallelt med mennesker i flere tusen år, men døde ut etter hvert som mammutsteppene ble fortrengt av skog i sør og mer fuktkrevende vegetasjon i nord, noe som kan tyde på at klimaet var viktigst.

Langs Jenisej-elva er det i dag milevis med myrer som produserer alt for lite mat for slike store dyr og hvor for eksempel hest og mammut ville tråkket dypt ned i myra. Det ser altså ut som det ikke finnes levevilkår for disse dyra i dag. De overlevde imidlertid tidligere varme mellomistider. Det kan bety at klimaet i Sibir var tørrere da enn det er i dag, slik at det var mindre myrer og mer produktiv gress-steppe.

LES OGSÅ:

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS