Covid-19-pandemien har utfordret svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge og i resten av verden.

Globalt har vi sett endringer i helsetjenester for mødre og nyfødte, økt medikalisering gjennom en økning i andelen keisersnitt og igangsettelse av fødsel. I tillegg har vi sett bekymringsfulle tall når det gjelder amming. I enkelte land har vi sett en økning i antall dødfødsler.

Kortere opphold på barselavdelingen

I motsetning til andre land har vi i Norge kun unntaksvis praktisert adskillelse av mor og barn dersom mor har testet positivt for covid-19. Vi har heller ikke sett en økning i antall keisersnitt slik det er observert andre steder.

Videre har vi sett en nedgang i oppholdstid på barsel under pandemien, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). FHI har blant annet spurt seg om fravær av partner etter fødsel kan ha hatt betydning for den nasjonale nedgangen.

Mindre hjelp med amming

En studie fra Norge, publisert i Sykepleien, viser at smitteverntiltakene kan se ut til å ha hatt en negativ innvirkning på hjelpen førstegangsfødende har fått med amming mens de har vært innlagt på sykehus etter fødsel. Den samme studien viser at de som lå på barselavdeling i mer enn to dager fikk mer informasjon og veiledning sammenlignet med de som reiste tidlig hjem.

Det er verdt å nevne at en studie tidlig i pandemien, publisert i AOGS, viste at gravide i Norden har hatt lav risiko for innleggelse på sykehus på grunn av covid-19-infeksjon.

I Dagbladet den 19. desember kunne vi imidlertid lese at overlege Ingvild Krarup Sørbye advarer uvaksinerte gravide da Rikshospitalet har hatt flere kritisk syke gravide med Covid-19-smitte innlagt den siste tiden.

Ny undersøkelse

Imagine EURO er et europeisk forskningssamarbeid som er forankret i Verdens Helseorganisasjon. Hensikten med samarbeidet er å samle erfaringer fra fødende kvinner og helsepersonell som har hatt omsorg for fødende kvinner og nyfødte under pandemien. I første del av studien har vi via et digitalt spørreskjema spurt kvinner i Norge og resten av Europa om deres erfaringer med omsorgen de fikk under pandemien. Spørreskjemaet er validert og basert på standarder for kvalitet på omsorgen av mødre og nyfødte, utarbeidet av Verdens Helseorganisasjon.

Den første artikkelen fra samarbeidet ble nylig publisert i det internasjonale tidsskriftet The Lancet Regional Health Europe.

Mye har vært utfordrende innen svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge og Europa under pandemien, og mye har tross alt fungert over forventning.

Artikkelen som ble publisert i desember er basert på stemmene til 21.027 kvinner som fødte i Europa under pandemien, og 3220 av disse kvinnene fødte i Norge. De resterende kvinnene fødte i Kroatia, Frankrike, Tyskland, Italia, Luxembourg, Portugal, Romania, Serbia, Slovenia, Spania, Sverige og gruppen Andre land. Kvinnene i artikkelen fødte mellom 1. mars 2020 og 15. mars 2021.

Flertallet av europeiske kvinner fikk ikke ha med partner

Basert på svarene fra kvinner i alle deltakerlandene, fant vi at:

• 42 prosent av kvinnene som fødte vaginalt hadde vanskeligheter med å komme seg til konsultasjon i svangerskapet
• 62 prosent fikk ikke ha med seg sin partner under hele eller deler av oppholdet på sykehus
• 31 prosent fikk ikke tilstrekkelig hjelp med amming
• 34 prosent rapporterte at det ikke var nok helsepersonell på vakt
• Så mange som 24 prosent av kvinnene oppga at de ikke ble behandlet med verdighet
• 13 prosent rapporterte at de opplevde mishandling i form av nedsettende ord eller vold
• 2 prosent oppga at de måtte gi uformell betaling for å få den oppfølgingen de ønsket.

Yngre kvinner og kvinner som opplevde at forløsningen ble foretatt med operative hjelpemidler som vakuum og tang, var blant de som rapporterte om dårligst oppfølging av mor og barn under pandemien.

Kvinner som gjennomgikk keisersnitt oppga som regel verre erfaringer enn de som fødte vaginalt.

Hvordan opplevde kvinner i Norge det?

Kvinner som fødte vaginalt i Luxembourg rapporterte om de mest positive erfaringene, etterfulgt av Spania, Tyskland, Frankrike, Norge og Sverige.

Majoriteten av kvinner som fødte vaginalt i Norge hadde flere gode erfaringer, som frihet til å bevege seg i fødsel, frihet til å velge fødestilling og god emosjonell støtte gjennom oppholdet.

De var også blant de kvinnene som sjeldnere rapporterte om mishandling fra helsepersonell (8 prosent) eller at de måtte gi uformell betaling for å få den oppfølgingen de ønsket (under 1 prosent), som var tilfelle i land som Serbia og Romania.

Kvinner som fødte i Norge rapporterte at:

• det var for få helsepersonell på vakt (30 prosent)
• at de ikke fikk oppmerksomhet fra personalet når de ba om det (31 prosent)
• og at partner ikke fikk være til stede så mye som kvinnene ønsket (58 prosent).

Erfaringene fra kvinner som gjennomgikk keisersnitt var jevnt over verre enn erfaringene til kvinner som fødte vaginalt. Ser vi funnene i sammenheng med nevnte data fra FHI og den norske studien som omhandlet ammeveiledning under pandemien, kan funnene tyde på at det først og fremst er barselomsorgen som har vært lidende i Norge under pandemien.

Undersøkelsen fortsetter

Pandemien er ikke over, og vi samler derfor fortsatt data på Imagine EURO. Dersom du har hatt omsorg for fødende kvinner, barselkvinner eller nyfødte under pandemien ber vi deg om å dele dine erfaringer ved å svare på et eget spørreskjema for helsepersonell. Kvinner som har født under pandemien bes fortsatt om å dele sine erfaringer gjennom eget spørreskjema som finnes tilgjengelig på mer en 20 ulike språk.

Helsepersonells og fødende kvinners erfaringer fra pandemien er verdifulle, og vi vil benytte anledningen til å takke alle som har deltatt i studien så langt. Spørreundersøkelsene er anonyme.

LES OGSÅ:

Stor sannsynlighet for at epidural ikke fører til en forverret fødeopplevelse

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap