Dersom mange konkluderer med at sosial isolasjon som tiltak ikke har effekt, kan dette i verste fall medføre tidligere heving at myndighetenes tiltak, skriver Gunhild Alvik Nyborg.
(Illustrasjonsfoto: Shawn Hempel / Shutterstock / NTB scanpix)
Matematiske modeller alene kan gi misvisende bilde av smittespredningen
DEBATT: Det er svært betenkelig at man sprer teorier omkring effekt av ulike tiltak basert kun på matematiske prinsipper, uten bakgrunnsforståelse i hvordan epidemier utvikler seg.
Graden av oppslutning i befolkningen omkring tiltak rundt sosial isolasjon ser ut å være essensielt for å få ned Re, altså effektiv reproduksjonstall, som sier i gjennomsnitt hvor mange hver smittebærer smitter videre, og dermed få kontroll på spredningen av SARS-CoV-2-viruset.
Det betyr at alt som fører til at folk i større grad slutter opp om slike tiltak vil kunne gjøre at Re går vesentlig ned. Myndighetenes tiltak er nettopp fokusert mot å få økt graden av sosial isolasjon, ved stengning av skoler og så videre, og vil være av største betydning. Det er også sannsynlig at innslaget mitt i Debatten i seg selv bidro til økt oppmerksomhet rundt viktigheten av å følge opp disse tiltakene. Økt forståelse for dette i befolkningen, og tilretteleggelse slik at man kan etterleve dette, kan se ut å være noen av de viktigste faktorene for å bidra til at Re går ned i vesentlig grad.
Dersom Re går vesentlig ned vil man ikke lenger befinne seg i en eksponentiell vekstfase, og man vil kunne se den gunstige utviklingen vi her i Norge har sett i det siste. Dette i kontrast til utviklingen i mange andre land.
Det er viktig å være klar over at man i Norge ca. 13. mars endret retningslinjer til landets leger om hvem som skulle testes, med bakgrunn i mangel på testutstyr. Fra da gikk man over til svært restriktive retningslinjer, hvor kun pasienter med luftveisinfeksjon som skulle legges inn i sykehus, pasienter allerede inneliggende i sykehus som fikk nye symptomer på luftveisinfeksjon, helsepersonell som jobbet i nær kontakt med pasienter, og enkelte risikogrupper skulle testes. Fra denne dagen sluttet man altså å teste det store flertallet av personer i Norge som hadde symptomer på covid-19-infeksjon. Det betyr at tallene over nye smittede fra denne dagen sluttet å være representative for hvor mange som faktisk var smittet. Umiddelbart etter dette så vi avflating i kurven over antall nye smittetilfeller, men dette reflekterte altså i stor grad at vi sluttet å teste de fleste som var syke. Ettersom man endrer retningslinjer over hvem som skal testes vil altså disse tallene kunne endres vesentlig, uten at det reflekterer det reelle antallet smittede.
En god matematisk modell må inkorporere alle slike endringer i retningslinjer for ethvert punkt på tidslinjen.
Det er svært betenkelig at man sprer denne typen teorier omkring effekt av ulike tiltak basert kun på matematiske prinsipper, uten bakgrunnsforståelse i hvordan epidemier utvikler seg og hvordan nettopp SARS-CoV-2-viruset skiller seg vesentlig fra andre virus vi har erfaring med her til lands.
Dersom mange ut fra slike forutsetninger konkluderer med at sosial isolasjon som tiltak ikke har effekt, kan dette i verste fall medføre tidligere heving at myndighetenes tiltak, som nå i stor grad beskytter den norske befolkning relativt til Sverige, Storbritannia og USA, for å nevne noen. Det er allerede stort politisk press på myndighetene mot å heve disse tiltakene. Dersom de heves for tidlig, vil vi se en ny oppblussing av smittespredningen her i landet. Det er ytterst viktig at dette unngås, også fordi vi per i dag ikke har nok smittevernutstyr til å beskytte helsepersonell på jobb i særlig lang tid fremover. Et stort tilfang av pasienter nå vil dermed også potensielt kunne sette disse i fare på noe sikt, og bidra til at situasjonen her hjemme kan komme ut av kontroll slik man ser mange andre steder. Det er av ytterste viktighet at tiltakene og graden av sosial isolasjon opprettholdes nå.