Omleggingen av PasOpp-undersøkelsen blant personer i rusbehandling kan innebære at vi ikke hører fra de som kanskje best kan beskrive hvor behandlingen virker eller svikter underveis. Dette er kunnskap som ville vært nyttig i arbeidet for å bedre kvaliteten på en måte som motvirker frafall fra behandlingen.
Omleggingen av PasOpp-undersøkelsen blant personer i rusbehandling kan innebære at vi ikke hører fra de som kanskje best kan beskrive hvor behandlingen virker eller svikter underveis. Dette er kunnskap som ville vært nyttig i arbeidet for å bedre kvaliteten på en måte som motvirker frafall fra behandlingen.

Feilaktig bilde av virkeligheten i rusbehandling

DEBATT: PasOpp-undersøkelsen når ut til flere, men gjenspeiler ikke realiteten for pasienter eller ansatte i rusbehandling.

I en tidligere kronikk påpekte vi at omleggingen av PasOpp-undersøkelsen, en nasjonal kartlegging av pasienters erfaringer med døgnopphold i rusbehandling, medførte at pasientenes mulighet til å dele sine erfaringer underveis i behandlingen forsvant. I et tilsvar bekrefter Mona Haugum og Hilde Hestad Iversen fra Folkehelseinstituttet (FHI) at omleggingen innebærer at pasienter som er underveis i behandlingsforløpet ikke lenger omfattes av PasOpp-undersøkelsen. Kronikkforfatterne anerkjenner i tillegg at dette er en viktig gruppe å imøtekomme.

Kartlegger ikke pasienter underveis

Kronikkforfatterne sier seg uenige i vår kritikk og begrunner dette med at omleggingen innebærer en betydelig økning i antall pasienter som blir spurt om å dele sine erfaringer og dermed vil gi et mer robust og sikkert datagrunnlag.

Dette endre ikke problemet vi påpeker, som er at omleggingen innebærer at PasOpp-undersøkelsen ikke lenger kartlegger erfaringene fra en betydelig gruppe pasienter – pasienter som er underveis i behandlingsforløpet.

Begrunnelsen kronikkforfatterne gir, besvarer ei heller vår kritikk. Selv om gruppen som omfattes av PasOpp-undersøkelsen er betraktelig større etter omleggingen, inkluderer den kun pasienter som er nærmest mulig utskriving, og ikke pasienter i alle faser av behandlingsforløpet. Kronikkforfatternes begrunnelse befester dermed problemet vi peker på.

Skjev seleksjon kan gi uriktig informasjon

Omleggingen blir fremstilt som et ønske fra bestillere av undersøkelsen og skal bidra til at resultatene blir lettere å fortolke og bruke for de ansatte. Det er positivt at den nye fremgangsmåten blir ansett som mer effektiv og når flere, men bør den ikke først og fremst tjene de som skal bruke tjenestene vi søker å måle kvaliteten på?

Skjevhet i seleksjon kan gi uriktig informasjon, og et feilaktig bilde av virkeligheten i døgnbehandling for rusavhengighet. Etter vår mening medfører omleggingen at resultatene ikke gjenspeiler realiteten verken for pasienter eller ansatte i rusbehandling. Omleggingen kan imidlertid innebære at vi ikke hører fra de som kanskje best kan beskrive hvor behandlingen virker eller svikter underveis. Dette er kunnskap som ville vært nyttig i arbeidet for å bedre kvaliteten på en måte som motvirker frafall fra behandlingen.

Kronikkforfatterne påpeker at de er overrasket over vår kritikk fordi den står i motsetning til relativt unisone tilbakemeldinger fra ansatte i rusbehandling. Vi mener heller at kronikkforfatterne skal ønske vår kritikk velkommen og oppfordrer FHI til å ta den med i betraktning i videre utvikling av PasOpp-undersøkelsen.

Powered by Labrador CMS