En ny rapport viser at jodberiket salt i brød kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod. Nå skal Helsedirektoratet gå grundig gjennom rapporten og vurdere hva som bør gjøres.

Helsedirektoratet: Meieri, fisk og sjømat er de viktigste kildene til jod

DEBATT: Anbefalingene til Helsedirektoratet bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer. Vi vurderer eventuell endring av anbefalinger når det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det.

På forskning.no har det pågått en debatt om hvordan nordmenn skal få i seg nok jod, og om anbefalingene til Helsedirektoratet er tilstrekkelige for å dekke behovet. Deriblant skriver Tanja Kalchenko og Nina Johansen at behovet for dette næringsstoffet kunne enkelt vært dekket via tilstrekkelig jodberiking av salt, og at meieriprodukter er et blindspor i jodkrisen.

Les deg opp på debatten her:

Hva skal til for å løse den norske jod-floken? Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen - Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Jodfloken bør løses sammen. Ida Berg Hauge - Opplysningskontoret for meieriprodukter.

Jod er myndighetenes ansvar. Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen - Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Helsedirektoratets anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet bygger på systematiske kunnskapsoppsummeringer og gir et godt grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

Disse anbefalingene er basert på de nordiske ernæringsanbefalingene (NNR), samt rapporten Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer fra Nasjonalt råd for ernæring. I 2019 er det igangsatt et arbeid med å oppdatere de nordiske ernæringsanbefalingene. Arbeidet ledes av Norge, ved Helsedirektoratet, og de nye anbefalingene skal foreligge i 2022. I tillegg gjøres faglige vurderinger og utredninger på tema som ønskes nærmere belyst.

Helsedirektoratet vurderer (generelt) eventuell endring av anbefalinger når det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for det.

På oppdrag fra Helsedirektoratet og Mattilsynet har Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjort en nytte-risikovurdering for helsen ved å tilsette jod til husholdningssalt og salt til brød.

Hovedkonklusjonen fra denne nytte-risikovurderingen er at tilsetning av jod til husholdningssalt eller salt som brukes i brød kan kompensere for lavt jodinntak hos unge og hos kvinner i fruktbar alder, men kan samtidig føre til at småbarn får for mye jod.

Helsedirektoratet skal nå gå grundig gjennom rapporten og komme med en anbefaling om hva som bør gjøres. Denne nytte-risikovurderingen er publisert for kort tid siden, og Helsedirektoratet vil komme med en anbefaling.

Dette er de viktigste kildene til jod

De viktigste kildene til jod i det norske kostholdet er melk og meieriprodukter, fisk og sjømat.

Kostrådene for disse matvaregruppene lyder:

Kostrådet om fisk: Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.

  • Rådet tilsvarer totalt 300-450 g ren fisk i uken. Minst 200 g bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.
  • Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon.
  • Velg gjerne fiskeprodukter merket med Nøkkelhullet. Mager fisk inneholder mye mer jod enn fet fisk. Mer informasjon på Helsenorge.

Kostrådet om meieriprodukter: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.

  • Begrens bruken av meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør.
  • Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker.
  • Velg fortrinnsvis meieriprodukter merket med Nøkkelhullet.
  • Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke deler av jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt. En porsjon kan være et glass melk eller syrnet melk (2dl), et lite beger yoghurt (ca 125 g). Flere eksempler og mer informasjon på Helsenorge.
Powered by Labrador CMS