Hadde nordmenn fulgt kostrådene, hadde vi kommet langt på vei med å legge et godt grunnlag for god helse inkludert å dekke jodinntaket via kostholdet, skriver Ida Berg Hauge.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix)
Jodfloken bør løses sammen
DEBATT: Istedenfor å sette matvaregrupper opp mot hverandre tror vi på en dugnad innen ernæringsfeltet for å øke jodinntaket hos sårbare grupper i befolkningen.
Tanja Kalchenko og Nina Cathrine Johansen i HePla spør i en kronikk på forskning.no om hva som skal til for å løse opp i den norske jodfloken. Det er et godt spørsmål som det nå er opp til helsemyndighetene å avgjøre.
En ting er i hvert fall åpenbart for oss: Vi bør starte med å slå ring om de norske kostrådene som våre beste råd for et helhetlig, fullverdig kosthold.
Hadde nordmenn fulgt kostrådene, hadde vi kommet langt på vei med å legge et godt grunnlag for god helse inkludert å dekke jodinntaket via kostholdet. De største og viktigste kildene til jod i kostholdet vårt er melk og meieriprodukter og hvit saltvannsfisk, som for eksempel torsk.
I motsetning til kronikkforfatterne mener vi i Opplysningskontoret for Meieriprodukter at det på ingen måte er noe utopi å klare å dekke jodinntaket med helt vanlig mat.
Vanlig mat er bra nok
For å bli litt tekniske: Voksne anbefales å få i seg 1050 mikrogram jod i uka. Med tre porsjoner jodrike meieriprodukter daglig som eksempelvis vanlig melk, syrnet melk og yoghurt, som gir rundt 510 mikrogram jod i uka, og 200 gram torsk i løpet av en hel uke, som gir rundt 560 mikrogram jod, er man faktisk i mål - akkurat som kostrådene anbefaler. Denne maten bidrar også med viktige næringsstoffer som proteiner, vitamin D, kalsium, vitamin B12, selen og fosfor.
En annen ting som blir et stadig viktigere tema innenfor ernæringsforskning er «food matrix»: Vi må anerkjenne matvarer som en kompleks helhet og ikke bare snakke om enkeltnæringsstoffer i produktene.
Næringsstoffene i en matvare spiller sammen på en måte som det gjenstår mye forskning å finne ut av.
Velg magert i hverdagen
Kalchenko og Johansen fremmer et vegansk kosthold og er ekstremt selektive i sin omtale av melk og meieriprodukter.
Helsedirektoratet konkretiserte sine kostråd om magre meieriprodukter i 2017 og skriver: «Med et daglig inntak av magre meieriprodukter menes tre porsjoner. For å dekke jodinntaket bør minst to av disse være melk, syrnet melk eller yoghurt».
Landets fremste eksperter er altså enige om at det er viktig å få i seg melk, yoghurt og andre magre meieriprodukter flere ganger om dagen. Det er forunderlig at artikkelforfatterne er mer opptatt av å spre påstander som bidrar til å skape usikkerhet fremfor å fremme disse rådene.
En utfordring i det norske kostholdet er inntaket av mettet fett. Fete meieriprodukter bidrar med en betydelig andel, men hvis man ser på et produkt som melk, bidrar dette med kun fem prosent av inntaket av mettet fett i henhold til rapporten «Utviklingen i norsk kosthold» 2019 som utgis av Helsedirektoratet (tall fra 2012).
Nettopp derfor anbefaler helsemyndighetene at vi velger de magre meieriproduktene til daglig. Disse produktene inneholder fra svært lite til noe fett. Med tre porsjoner magre meieriprodukter hver dag vil man ligge langt under øvre anbefalte grense. I tillegg vil disse porsjonene være en betydelige bidragsytere til en rekke næringsstoffer.
Senere forskning har vist at selv meieriprodukter med mye mettet fett (særlig fermenterte produkter som ost og yoghurt) kanskje ikke har en negativ effekt på risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Dette ble også bemerket i Fettrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring.
Fremtidig forskning vil kunne gi oss mer kunnskap om helseeffektene av fete meieriprodukter, og enn så lenge er det kostrådet om magre meieriprodukter som gjelder.
La oss jobben sammen for folkehelsen!
En undersøkelse Norstat har gjort for Melk.no viser at over halvparten av jenter i ungdomsskolen sier de opplever forvirring rundt hva som er et sunt kosthold og ikke. Enda verre er det at en fjerdedel svarer at de ukentlig har dårlig samvittighet etter de har spist.
I en virkelighet som synes fylt av alt for mye frykt og usikkerhet rundt mat er det ekstra viktig at vi som jobber med kosthold, støtter opp om myndighetenes kostråd og ikke bidrar til ytterligere forvirring.
La oss sammen framsnakke jodrike matvarer for folk flest, og selvsagt ikke utelukke at enkelte deler av befolkningen kan trenge tilskudd i visse deler av livet.
Vi inviterer gjerne til en skikkelig joddugnad for å få opp nivået av dette uhyre viktige og ofte glemte næringsstoffet!
Les forskningen bak debattinnlegget:
Hirahatake, K.M. mfl: Potential Cardiometabolic Health Benefits of Full-Fat Dairy: The Evidence Base. Advances in Nutrition, Volume 11, Issue 3, May 2020, Pages 533–547
Mozaffarian, D.: Dairy Foods, Obesity, and Metabolic Health: The Role of the Food Matrix Compared With Single Nutrients. Adv Nutr. 2019 Sep 1;10(5):917S-923S.
