Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) kom frem til at det er for lite og svak forskning til at risikoen ved bruk av konsistensmidler kan vurderes.

Ifølge NTB er ernæringsbiolog og forfatter Marit Kolby overbevist om at flere tilsetningsstoffer kan bidra til forstyrrelser av balansen [i] mage- og tarmsystemet. Hun sier også at «det er også vist i studier at høyt inntak av slike stoffer er koblet mot økt risiko for tarmsykdommer» og at «det er åpenbart at noen av stoffene har ugunstige effekter.» 

• Les også: Tilsetningsstoffer i mat: Å være føre-var er i forbrukerens interesse

Kolby viser til et debattinnlegg med 11 referanser i Tidsskriftet for Den norske legeforening fra 2019. Det står ingenting om hvorfor akkurat disse referansene er valgt ut eller om det er vurdert hvor pålitelige resultatene er.

Hvordan kom VKM fram til at det er lite og svak forskning? 

I vår gjennomgang av forskningen tok vi utgangspunkt i over 4000 publikasjoner om åtte konsistensmidler (VKM, 2023) funnet i databaser for forskningslitteratur. Av rundt 300 studier tilfredsstilte kun 14 inklusjonskriteriene, hvorav 10 hadde metodologiske svakheter som gjorde resultatene usikre. 

Ved hjelp av forhåndsbestemte, internasjonalt anerkjente og etablerte metoder vurderte vi åpent hvordan studiene hadde blitt gjennomført som omtalt i Forskning.no.

I forskningslitteraturen om konsistensmidler finnes det stoffer med samme navn, men som har ulike egenskaper og helseeffekter. Et eksempel er karragenaner. Bare en bestemt og definert gruppe av disse er lov å bruke som tilsetningsstoff i Norge eller EU. Det vil si at stoffer som ikke er tillatt brukt som tilsetningsstoff er utelatt fra vår kunnskapsoppsummering selv om de har samme navn (VKM, 2023).

Når vi leverer vitenskapelig baserte kunnskapsoppsummeringer til matmyndighetene, bruker vi systematiske metoder for å tilstrebe et mest mulig objektivt og etterprøvbart resultat. Det gjør at både forvaltere og publikum får fullt innsyn i utvelgelsen og vurderingen som fører fram til konklusjonene

Hvis man ønsker å utrykke sterk bekymring for befolkningens helse, bør man åpent vise til hvordan man har kommet fram til sine konklusjoner, begrunne valg av studier og vurdering av kvaliteten på studiene. Det blir ellers uvitenskapelig og kan slå uheldig ut.

Les også:

Er du bekymret for tilsetningsstoffer? Stol bare på de usikre ekspertene