Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Rett før nyttår la regjeringen fram Dyrevvelferdsmeldingen. Den viser regjeringens syn på hvordan kjæledyr, forsøksdyr, produksjonsdyr i sjø og på land og viltlevende dyr skal ha det - og hvordan regjeringen mener vi skal nå målene. 

Det er over 20 år siden forrige Dyrevelferdsmelding, og det var derfor knyttet store forventninger til at den ville inneholde tiltak som setter fart i forbedringen av dyrevelferden i Norge. Men kort oppsummert legger ikke tiltakene opp til at Norge vil fortsette å være blant de beste i verden på dyrevelferd. Ambisjonene i Dyrevelferdsmeldingen er det imidlertid ingenting å si på.

Regjeringen legger opp til at vi skal være i verdenstoppen i dyrevelferd og at den skal være kunnskapsbasert. Men det er vanskelig å se hvordan disse resultatene skal nås når det mangler tiltak, eller tiltakene preges av vage formuleringer. Det er også gjenomgående at utredninger brukes som tiltak.

«Stegvise» forbedringer går for sakte

I delen om produksjonsdyr på land og i vann er beskrivelsen av status god, og selve meldingen er godt oppbygget. Positive utviklingstrekk ved de ulike husdyrproduksjonene blir ryddig gjennomgått, med poengterte velferdsutfordringer, mål og tiltak på artsnivå.

Derfor er det også relativt lett å orientere seg i meldingen, selv om den er på over 200 sider. Riktignok fremstår det litt uklart hva regjeringen mener med «stegvis» forbedring, og det er til bekymring når vi i mange år har sett at vektleggingen av dyrevelferd på langt nær er god nok.

Det må settes fart på satsing på mer dyrevennlige driftssystemer. Det vi trenger er større løft og at løftene må komme dyrene raskere til gode. Endringer i regelverk tar årevis å gjennomføre, selv om de er relativt små.

Meldingen gir først et inntrykk av at ambisjonene er satt høyt og at mange av de artsvise velferdsutfordringene er tatt med. Derfor blir det ekstra skuffende når vi ser at det hele faller sammen under foreslåtte tiltak. Da er ikke de store ambisjonene lenger gjeldende.

Når svaret på det meste er «utredning», vitner det om for mange blanke ark og mangel på kunnskap. Det inntrykket bekreftes når det som allerede eksisterer av forskning ikke legges tilstrekkelig til grunn for tiltakene.

EU slår oss på dyrevelferd

Dagens regelverk og anbefalinger ligger allerede langt under velferdsbehovet hos de fleste dyrearter. Det er forskningsmessig dokumentert (1,2,3,4). Og med den nye dyrevelferdsmeldingen vil vi om litt kjenne EUs pust i nakken, med sin satsing på dyrevelferd.

I stortingsmeldingen står det at «det skal utredes for hvordan løsninger som i større grad ivaretar dyrs atferdsbehov kan fases inn i fremtidige driftssystemer». Det er ikke nok med utredninger. Vi trenger systematisk forskning på hva som er god dyrevelferd.

Det er kun med kunnskap om dyrets atferd det er mulig å vurdere dyrets egne opplevelser av velferd. Ut fra dette bør vi sørge for bedre dyrevelferd ved hjelp av lovverket og insentiver overfor dyreeiere, til å satse på mer dyrevennlig og bærekraftig husdyrproduksjon.

Stortingsmeldingens vage formuleringer og fravær av krav, sammen med mangelfulle tiltak, kan illustreres med noen utvalgte eksempler:

Dyr som sau, geit, kviger, okser og ungdyr av storfe har det til felles at de lever i miljø uten særlig stimulering og med høy og ekstermt høy dyretetthet i bingene.

I Norge er det ingen spesifikke arealkrav for flere av disse artene, og i praksis ligger Norge under nasjonale arealkrav i mange EU land. Det er vanskelig å se at en utredning vil bedre allerede velkjente velferdsproblem hos disse dyreartene.

Det har i mange år vært forbudt å stenge purker inne i innhegninger på størrelse med dyrets kropp. Et unntak er første uka etter fødsel for «problempurker», som er aggressive mot egne avkom eller den som steller i fjøset. 

En manglende beskrivelse i forskriften av hva en «problempurke» er, gjør at mange flere purker enn nødvendig blir betraktet som unntak. En tydelig formulering ville gjort at flere purker fikk være ordentlig mor helt fra fødsel.

Dødelighet sier lite om opplevd velferd

Det satses på økt dyrevelferd hos de fleste aktørene i oppdrettsnæringen, og det er gledelig at det settes høye mål for bedre fiskevelferd. Men også for oppdrettsfisk mangler stortingsmeldingen relevante tiltak og virkemidler for velferden.

Målsetningen i stortingsmeldingen er å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i fiskeoppdrett. Et ambisiøst mål er altså satt, uten konkrete tiltak til å følge det opp. 

Å sette dødelighet som en indikator på dyrevelferd blir dessuten feil. Hvis et dyr dør av skader, sykdom, eller dårlig produksjonsmiljø, har dyret i de fleste tilfeller i forkant opplevd mangelfull velferd.

Det må settes fokus på tidlige indikatorer på velferdstilstand, som for eksempel endring i atferdsmønster. Vi vet forsvinnende lite om hvilke atferdsbehov artene av oppdrettsfisk har.

Hester i våre nordiske naboland har bedre betingelser for velferd

Når det gjelder hest, fastslår stortingsmeldingen at «velferden til hester i Norge er i all hovedsak god».

Det kan tolkes dithen at det er lite behov for forbedringer, selv om den norske velferdsforskriften på hest er temmelig akterutseilt i forhold til våre nordiske naboland. Selv med internasjonal forskning på hestens atferdsbehov i en årrekke (5), har det hatt lite å si for retningslinjer for hold av hest i Norge.

Det er en positiv trend med fokus på hestevelferd i næringene. Det samme gjelder den stadig økende bevisstheten rundt hestevelferd innenfor sporten og hos hestefolk generelt. Det gjør det mulig å gjøre et velferdsløft for hestene, til tross for at stortingsmeldingen er svak med tanke på å imøtekomme hestens behov.

Nye velferdsområder vinner frem

Det finnes imidlertid positive elementer i dyrevelferdsmeldingen. Løsninger som tillater kalven å gå sammen med kua er et viktig skritt i riktig retning for å sikre god dyrevelferd i melkeproduksjonen, og vil også være gjeldende for melkegeit. 

Det er positivt at regjeringen anerkjenner viktigheten av å prioritere kunnskapsutvikling på dette feltet.

Det er over 20 år siden forrige stortingsmelding om dyrevelferd, og mange har ventet på den, ikke minst vi som er atferdsforskere på husdyr. Regjeringen fremmer et etisk ståsted om at dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdi.

Med det uttrykker regjeringen et ønske om å være ambisiøs for at dyr skal ha en god livskvalitet, uavhengig av hva dyrene brukes til. Men dette gjenspeiles ikke i tiltakene i stortingsmeldingen, dessverre.

Referanser:

1) K. Huber, 2024. Review: Welfare in farm animals from an animal-centered point of view, Animal,18, 101311, https://doi.org/10.1016/j.animal.2024.101311.

2) Ocepek, M., Andersen-Ranberg, I., Edwards, S. A., Fredriksen, B., Framstad, T. and Andersen, I. L., 2016. Can a super sow be a robust sow? Consequences of litter investment in purebred and crossbred sows of different parities. Journal of Animal Science, 94: 3550-3560. https://doi.org/10.2527/jas.2016-0386

3) Judit Vas, Neila BenSassi, Guro Vasdal, Ruth C. Newberry, 2023. Better welfare for broiler chickens given more types of environmental enrichments and more space to enjoy them, Applied Animal Behaviour Science, 261,105901, https://doi.org/10.1016/j.applanim.2023.105901.

4) Marco A. Vindas, Angelico Madaro, Thomas W.K. Fraser, Erik Höglund, Rolf E. Olsen, Tore S. Kristiansen, Øyvind Øverli, 2017. Uncontrollable chronic stress reduces growth disparities in farmed Atlantic salmon, Physiology & Behavior, 179, 246-252, https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2017.06.012.

5) Flamand, L. Robinet, A. Raskin, M. Braconnier, A. Bouhamidi, G. Derolez, C. Lochin, C. Helleu, O. Petit, 2025. The social dimension of equine welfare: social contact positively affects the emotional state of stalled horses. Animal Behaviour, 221,123055, https://doi.org/10.1016/j.anbehav.2024.123055.

Aktuelt fra forskersonen:

Norske husdyrs helse betyr mer for deg enn du tror

Silda har glimret med sitt fravær, men det er kanskje i ferd med å endre seg