Feltarbeid i undervisning er arbeidskrevende, meget dyrt, og spesielt vanskelig å få til i en pandemi. I vår gjennomførte vi likevel et stort feltarbeid både til sjøs og på land for bachelorstudentene på studieløpet i Klima, atmosfære- og havfysikk. Vi hadde mest forventet at feltarbeidet var viktig for studentenes motivasjon.

En spontan tilbakemelding fra en student gjorde at vi ville gå grundigere inn i hva studentene faktisk fikk ut av feltarbeidet. At studentene da også kom inn på dypere spørsmål som om man egner seg som forsker, var overraskende for oss.

Studenter hardt rammet av pandemien

Studenter er kanskje en av de befolkningsgruppene som er mest rammet av covid-19 pandemien. Midt i en livsfase der viktige veivalg gjøres, både med tanke på et framtidig yrkesliv og det personlige livet, opplevde mange studenter både ensomhet og en følelse av å være innestengt, samt økonomisk usikkerhet. Samtidig måtte faget bli lest og forstått, og eksamener forberedes.

Et viktig poeng med feltkurset er at studentene her både samarbeider i team, og gjennomfører hvert sitt mini forskningsprosjekt. De må selv definere spørsmål og finne svar. Gjennom veiledning utover i kurset utviklet vi undervisere en trygg dialog med studentene. I etterkant av kurset spurte vi noen studenter i individuelle intervjuer hvordan de opplevde det praktiske arbeidet ute i felt. I gode dialoger kom mange ulike delaspekter til syne, som vi har fått lov til å gjengi her.

«Ekstremt motiverende for meg»

Alise, bachelor student i 6. semester på Klima, atmosfære og havfysikk, forteller hva som var viktig i opplevelsen av feltarbeidet: «Jeg husker spesielt det med bilturen, ansvaret for å sette sammen en værstasjon selv, og at vi møtte de andre gruppene for å avtale våre planer.»

Paul, utvekslingsstudent fra Tyskland, framhevet relevans til noen dypere spørsmål han satt på: «Jeg har jo spurt meg selv på forhånd om jeg liker dette med forskning, om dette kan være noe for meg. Jeg elsket faktisk det å kunne dele min lidenskap for faget med de andre, og fikk masse erfaring.»

Valerie, utvekslingsstudent fra Østerrike, som i sitt prosjekt har sett på blanding av vannmasser fra elver, fjord og nedbør var imponert over mulighetene som kom med ansvaret: «Vi jobbet mye i team på toktet. Det å selv velge hvor instrumentene skulle stå, og å ta målinger selv var ekstremt motiverende for meg, og jeg ble litt stolt av det vi fikk til.»

Unntak fra digital undervisning

Gjennom arbeidet i Senter for fremragende undervisning iEarth, som Geofysisk institutt er del av, setter vi søkelyset på optimal tilrettelegging av feltundervisning. Her ønsker vi at studentene skal bli engasjert gjennom relevante oppgaver og eget ansvar.

• Les også: Koronapandemien rammer kreftforskning

Selv om mesteparten av undervisningen ved Universitetet i Bergen pågikk digitalt denne våren, var det mulig å gjennomføre fysisk undervisning når læringsmålene ikke kunne oppnås på alternativt vis. Bevisst på verdien av fysisk tilstedeværelse og praktisk arbeid, benyttet vi denne muligheten til å organisere og gjennomføre feltkurs for våre studenter. Halvparten av studentene deltok på feltarbeid på land, hovedsakelig knyttet opp mot meteorologiske spørsmål. Den andre del av studentene deltok på tokt med forskningsskipet Kristine Bonnevie.

Ti dager i karantene for å komme om bord

I år har vi fokusert feltarbeidet på området rundt Osterøy, der det kan seiles rundt med forskningsskip, og der det er lett tilkomst for å sette opp værstasjonene våre. Samtidig finner vi stor variasjon i havstrømmer og terreng i dette området.

Skipet seilte rundt Osterøy mens studentene målte egenskaper som temperatur, salt, strøm, oksygen og næringssalter i fjorden. På grunn av pandemien måtte vi være i karantene i ti dager for å komme om bord. Bare et minimum av studenter og ansatte var tillatt om bord, så det ble lange skift med mye praktisk arbeid underveis. Likevel var det god stemning blant studentene, og alle gjorde sitt til at vi fikk med oss mange spennende måleresultater hjem.

Ressurskrevende undervisningsform

Undervisning i felt krever god planlegging og mye ressurser, både for undervisere, studenter, og finansielt for universitetet. Men mulighetene for læring er verdt mye mer enn innsatsen. Spesielt i den pågående pandemien, men også etterpå, anser vi det som essensielt at det finnes et mangfold av praktiske arenaer som gir studentene anledning til faglig utvikling gjennom erfaring, samarbeid og interaksjon.

Studentenes reaksjoner understreker at undervisning i felt ikke bare er fint for motivasjonen og motvirker ensomhet, men også hjelper studentene til å finne svar på viktige og grunnleggende spørsmål de sitter med, som kan være avgjørende for at et studieløp fullføres eller avbrytes.

LES OGSÅ:

Covid-19 og psykisk helse: Hvem har hatt det verst, og hvilke grupper bør vi prioritere nå?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap