Det har pågått en debatt om pandemien har ført til psykiske helseproblemer, blant annet i VG og Dagens medisin. Noen forskere hevder at pandemien har medført en stor økning av psykiske helseproblemer i den norske befolkningen. Andre mener undersøkelser tyder på at de fleste klarer seg greit, og at pandemien ikke har ført til en økning av psykiske lidelser i Norge.

Uansett hvem av disse som har rett, er det viktig å ikke miste sårbare grupper av syne. Blant annet har en norsk undersøkelse publisert i Tidsskrift for Norsk Psykologforening vist at avbrudd i behandlingen var en stor belastning for pasienter i psykisk helsevern. For å kunne lage treffsikre tiltak er det nødvendig å identifisere dem som trenger det aller mest, og kanskje kan ha størst nytte av hjelpetiltak.

Hvem har hatt det verst?

Vi har undersøkt hvem som har det verst under pandemien – er det gruppene som har båret størst byrde av pandemien, eller er det gruppene som har de største belastningene fra før av? Noen er sårbare for alvorlig forløp av covid-19 på grunn av høy alder eller underliggende sykdom. Andre har en sosial livssituasjon som kan medføre sårbarhet for psykiske helseplager under pandemien, fordi de bor alene, har en vanskelig økonomisk situasjon fra før, eller har blitt arbeidsledig som følge av covid-19. Noen har dessuten en historie med psykiske helseproblemer, og noen blir utsatt for vold under nedstengningene. Vi undersøkte om det var en større byrde av bekymringer, psykiske plager og redusert livstilfredshet hos disse gruppene.

Hvilken betydning har bekymringer om pandemien for befolkningen generelt, og for de sårbare gruppene? Dette har vi undersøkt i et antatt representativt utvalg av den norske befolkningen. I uken 19.-26. mai 2020 besvarte 1 041 personer mellom 18 til 89 år fra Gallup-panelet en undersøkelse om bekymringer og helse under pandemien. På det tidspunktet hadde samfunnet så vidt begynt å åpne opp igjen etter den første nedstengningen, og skolene hadde nettopp åpnet for elever ut over 4. trinn.

Mange hadde vesentlige psykiske helseplager

På dette tidspunktet rapporterte 26 prosent, altså flere enn en av fire, psykiske plager på et nivå som indikerer vesentlige psykiske helseplager. Til sammenligning viser tall fra SSB at om lag at 14 prosent av den norske befolkningen rapporterte psykiske plager på samme nivå i 2019 (målt på samme måte).

Personer utsatt for vold, personer som allerede hadde psykiske plager før pandemien, og personer som fra før pandemien hadde dårlig råd, var blant dem med høyest risiko for psykiske plager under pandemien. Det å ha en underliggende sykdom med fare for forverret forløp av covid-19 hadde derimot ingen sammenheng med psykisk helse. Personer som var 65 år eller eldre hadde lavere nivå av psykiske helseproblemer enn de under 65 år. I motsetning til hva man kanskje skulle tro så var det var altså ikke de som hadde størst risiko for å bli alvorlig fysisk syke som fikk de største psykiske plagene.

Blant de som deltok i studien var det en sammenheng mellom det å være bekymret forpandemien og mer psykiske plager og lavere livstilfredshet. Voldsutsatthet, tidligere psykiske plager og dårlig økonomi var knyttet til mer bekymring om pandemien. Våre analyser viste at bekymringer for pandemien ikke kunne forklare at disse gruppene hadde det dårligere, men at disse bekymringene var en tilleggsbelastning. Personer utsatt for vold, som hadde psykiske plager eller dårligere råd før pandemien, hadde altså høyere nivå av psykiske plager, redusert livstilfredshet og i tillegg mer bekymringer knyttet til pandemien.

Proaktive tiltak

Dette betyr at bekymringer om pandemien er knyttet til psykiske plager hos folk flest, både de som er sårbare og ikke. Tidligere sårbarhet og vold under pandemien var de viktigste faktorene for psykisk helse, og e pandemi-relaterte bekymringer var en tilleggsbelastning. I en situasjon hvor hjelpebehovet øker og ressursene er begrenset, bør vi prioritere å hjelpe de som har det verst.

Mange av disse enkeltpersonene vil være kjent i hjelpeapparatet fra før, for eksempel i psykisk helsevern, på krisesenter, i skolen og studiehelsetjenesten. Derfor har vi mulighet til å nå ut til mange ved å bruke oppsøkende tiltak. Forskning fra mange katastrofer har vist at det er nødvendig at helsepersonell kontakter og spør personer i risiko for psykiske plager om hvordan det går med dem. Dette er viktig kunnskap som det er verdt å ta med seg også som beredskap til kommende pandemier.

LES OGSÅ:

Har vi glemt fengselsinnsatte i håndteringen av koronapandemien?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap