I et innlegg på Forskersonen 17. desember kritiserer Svein Solberg ved NIBIO vår bloggartikkel på forskning.no om barkbiller og stormskadde trær. I artikkelen vi publiserte på bloggen Bevaringsbiologene, ønsket vi som økologer å heve blikket fra barkbiller i betydningen stor granbarkbille og økonomisk skogskade. Vi ønsket å vise at barkbiller kan være så mye mer, både hva gjelder antallet arter i Norge (73) og hva gjelder den økologiske betydningen av alle disse forskjellige barkbillene.

Barkbilleangrep blir kraftigere i homogene skoger

Svein Solberg stiller spørsmål ved noen av våre påstander, som at plantet skog er mer utsatt for skader enn naturskog.

Våre påstander er imidlertid i godt samsvar med en større barkbillerapport fra 2019, som blant annet Solbergs kollega Paal Krokene er medforfatter til. De skriver blant annet at barkbilleangrep fra stor granbarkbille blir kraftigere i homogene skoger enn i mer varierte skoger, som for eksempel naturskoger. I naturskogene finnes mange forskjellige arter av insekter, trær i forskjellig alder og treslag og det blir mer sjeldent store ukontrollerbare angrep fra en enkeltart som stor granbarkbille.

Dagens skogøkosystem er utsatt for mange påkjenninger, der hogst er en av de faktorene som påvirker de økologiske forholdene mest. I tillegg kommer klimaendringer med uvanlige værforhold og bedre levekår for flere organismer som påvirker helsen til trærne negativt.

Flere treslag, variasjon i trealder og en mer variert skogskjøtsel er anført både av forfatterne til ovennevnte rapport og av Svenska Skogsstyrelsen som en måte for skogbruket å møte klimaendringene. Dette gjelder fortsatt ved et endret klima, da de naturlige skogøkosystemene i Europa har overlevd tidligere perioder med enda bedre forhold for arter som stor granbarkbille.

Feil treslag på feil type mark

Noe som legger godt til rette for store barkbilleangrep er å plante gran på mark der den ikke trives så godt. Feil treslag på feil type mark øker risikoen for skogskader gjennom at trærne er mindre motstandsdyktige mot sopp- og insektangrep. Svekkede trær faller i større grad i storm enn friske trær.

Aktivt skogbruk med flatehogst gir homogene skoger med samme alder og treslag, som dermed er mer utsatt for store barkbilleangrep. Flatehogst fører også til mange vindutsatte kanter der risikoen for stormfelling er særlig stor.

Solberg og kolleger anførte i en rapport fra Skog og landskap i 2008 at skogskadene har økt betraktelig i de siste 50 årene og dette ikke kunne forklares av meteorologiske data på frekvensen av sterke stormer. Det som derimot kunne forklare de økte stormskadene var økningen av mengden skog og økningen i andel bartrær. Rapporten vektlegger også at de økonomiske konsekvensene på økningen i stormskader er betydelige.

Se ikke skogen for bære trær

For en skogøkolog utgjør trærne (og tømmerverdiene) bare en del av skogen, som jo består av mange tusen arter og deres intrikate interaksjoner. Av de truede skoglevende artene er 84 prosent truet av skogbruk, ifølge Artsdatabanken. Mange av artene er spesialister, gjerne knyttet til unike livsmiljøer, som for eksempel liggende og stående død ved av ulike treslag og dimensjoner.

For artsmangfoldet i skogen er både hogst og fjerning av alle nedblåste trær etter en storm negativt. Den døde veden er nemlig mat for en lang rekke organismer i skogen, ikke bare for stor granbarkbille. Det er ikke en politisk påstand, men skogøkologisk fakta.

Solberg sitter på viktig og relevant kunnskap om utbredelse av stormer og barkbilleangrep gjennom sin jobb med fjernovervåking av blant annet skogskader i NIBIO. Vi ønsker ham velkommen i å bidra med sin mest oppdaterte kunnskap på hvilke skogtyper i Norge som er mest rammet av stormskader og hvilke deler av landet som er mest utsatt for barkbilleangrep.

Vår ekspertise er skogøkologi og insektøkologi, og vi ønsker oss en god og saklig debatt. I denne debatten bør vi enes om grunnleggende premisser for et fungerende skogøkosystem, der både tømmerverdier og andre naturgoder forvaltes bærekraftig.

LES OGSÅ:

Vi som bruker naturen bør betale for det

Forvaltningen av norske nasjonalparker trenger et spark bak.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap