Om aktoratets bevisførsel holder for å få Besseberg dømt for korrupsjon, vil vi først få vite når dommen foreligger. Men det er ikke vanskelig å kjenne igjen mønstrene som har trådt frem i retten, skriver innleggsforfatteren.

Korrupsjonens sosiale drivkraft kjenner ingen grenser

DEBATT: Ikke engang i Russland står gjestfriheten så sterkt at man spanderer prostituerte og storslagne jaktturer uten å forvente noe tilbake. Derimot er korrupsjonen i Russland systemisk. Man vet hvordan maktpersoner skal vartes opp for å vinne deres gunst. Da er det noen viktige grenser som skal viskes ut.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Som forsker med en doktorgrad på korrupsjon i Russland, har jeg fulgt mediedekningen av rettssaken mot Anders Besseberg med stor interesse. 

I påvente av domsavsigelse, kan det være nyttig med noen refleksjoner rundt hva som er selve kjernen i korrupsjon, nemlig den sosiale dimensjonen.

Korrupsjonens sosiale spill

Det som synes å kjennetegne Bessebergs opptreden i retten, er mangel på selvinnsikt. Han bestrider ikke flere av tiltalepunktene, slik som dyre klokker og påspanderte jaktturer, men benekter samtidig at det dreier seg om korrupsjon. 

Gjennom mine egne studier har jeg imidlertid påvist at drivkraften i korrupsjon er sosiale mekanismer som må forstås for at alle brikkene skal falle på plass. 

Selve forutsetningen for korrupsjon er at man går gjennom en slags tilvenning på det sosiale planet, som gjør at man i det lange løp blir «fartsblind» og ikke oppfatter seg selv som korrupt. 

Grensen mellom rett og galt blir uklar.

At Besseberg har sittet ved makten i IBU i 25 år vekker assosiasjoner til diktatoriske regimer heller enn demokratiske systemer.

Verdensmestre i korrupsjonens komplekse sosiale spill finner man i Russland. Det er et land der korrupsjonen er systemisk. Det vil si at den er en viktig bestanddel av selve styresettet. 

Man vet hvordan maktpersoner skal vartes opp over tid for å innynde seg hos dem og vinne deres gunst. I noen tilfeller uten at hovedpersonen selv er klar over det.

En president som en nyttig venn

Det som skiller korrupt utveksling fra en økonomisk transaksjon, er nettopp det sosiale aspektet. 

Ved å skape en sosial relasjon gjennom oppmerksomhet og gaver, gjør man maktpersonen sosialt forpliktet til å være tilgjengelig når og hvis det oppstår et behov for gjengjeldelse. 

Det kan for eksempel være en viss tjeneste som vedkommende kan yte i kraft av sin posisjon, eller noe han kan se gjennom fingrene på. 

Tidshorisonten for gjengjeldelse kan gjerne være lang. Den som korrumperes holdes i en takknemlighetsgjeld ved fortsatt oppvartning. Det er for å sikre at han er med på laget når det skulle være nødvendig. 

Samtidig skapes en illusjon av vennskap: den korrumperte begynner å tro at han mottar gaver fordi han er en god venn, ikke fordi han besitter en viktig posisjon. 

Grensen mellom det private og det offentlige viskes ut. Smiger fungerer også som et nyttig instrument for å få den korrumperte til å tro at han er berettiget til å motta luksusgaver.

Jeg mener dette vises med all tydelighet når Besseberg selv sier at han «var fornøyd med seg selv», og syntes at han fortjente en klokke til 200.000 kroner, som han fikk i gave av en russisk maktperson (Kusjtsjenko). 

Det er symptomatisk at da en annen russer (Tikhonov) forsøkte å bestikke Besseberg med en klokke, oppfattet han det som nettopp en bestikkelse. 

Hvorfor? Jo, fordi det i dette tilfellet ikke fantes noen god sosial relasjon mellom dem.

Råtne institusjoner, ikke nasjonalkultur

Også grensen mellom kultur og uetisk oppførsel blir uskarp, i det den russiske gjestfriheten blir trukket frem i retten som en forklaring på den generøse oppvartningen. 

Men heller ikke i Russland står gjestfriheten så sterkt at man spanderer prostituerte (NRK) på innflytelsesrike gjester fra utlandet uten å forvente noe tilbake. 

Samtidig mener Besseberg tilsynelatende at det ikke var han i rollen som president i IBU, men privatpersonen «Anders Besseberg fra Vestfossen», som fikk påspandert de storslagne jaktturene i Europa, arrangert av hans jaktkamerat Schmid. 

Disse ble dog ikke betalt av Schmid personlig, som man skulle forvente av en god venn, men av hans markedsføringsselskap Infront.

Korrupsjon er grenseløs og handler ikke om nasjonalkultur, men om råtne institusjoner uavhengig av geografisk lokasjon. At Besseberg har sittet ved makten i IBU i 25 år vekker assosiasjoner til diktatoriske regimer heller enn demokratiske systemer. 

Å kunne forholde seg til én person som gradvis og ubemerket kan korrumperes og manipuleres gjennom så mange år, for å sikre ønskede utfall i beslutningsprosesser, er en drømmesituasjon for dem som mestrer slike metoder.

Om aktoratets bevisførsel holder for å få Besseberg dømt for korrupsjon, vil vi først få vite når dommen foreligger. Men det er ikke vanskelig å kjenne igjen mønstrene som har trådt frem i retten.

Økokrims tiltale

Ifølge Økokrims tiltale skal  Besseberg ha akseptert, mottatt eller krevd en rekke goder mens han var president i Det internasjonale skiskytterforbundet (The International Biathlon Union (IBU)).

    Besseberg bestrider straffskyld etter tiltalen.

Tiltalen inkluderer:

  • En gang i 2011, trolig i forbindelse med styremøte nr 100 i IBU i mars 2011 i Khanty Mansiysk i Russland fikk han en klokke av typen Omega (farge kobber/sort) fra en myndighetsperson innen russisk skiskyting. Verdien av klokken var ca NOK 195 000.
  • En gang trolig i april 2013, og forut for vinter-OL i Sotsji i Russland i 2014, aksepterte han tilbud om en prostituert som ble skaffet ham av fra en myndighetsperson innen russisk skiskyting. 
  • En gang trolig i 2013, under et arrangement for skiskyting i Russland, mottok han en Hublot klokke av en russisk myndighetsperson i Ugra-regionen. Klokken var verdt ca NOK 70 000,-.
  • I april 2013 i forbindelse med en reise til Tjumen i Russland ble han av russiske myndighetspersoner påspandert opphold og jakt- og fisketur ved et jakt-resort.
  • I 2014 under avslutningen av verdenscupen i skiskyting i Holmenkollen i Norge mottok han en klokke av typen Ulysses Nardin (farge: sort m/skinnrem) av en myndighetsperson innen russisk skiskyting. Verdien av klokken var ca NOK 78 000,-.
  • I oktober 2015 ble han av en myndighetsperson i Tjumen i Russland, påspandert en jakttur til Tjumen. 
  • I perioden 2015 til 2018 aksepterte Besseberg ved flere anledninger tilbud om prostituerte organisert og tilbudt ham av myndighetspersoner knyttet til russisk skiskyting. Samværet med en kvinne over flere dager og netter ble tilrettelagt for ham av slike personer ved minst to anledninger, dvs. trolig i mars 2016 i Khanty-Mansijsk i Russland i forbindelse med et IBU verdenscuparrangement, og i mars 2018 i Tjumen i Russland i forbindelse med IBU verdenscupavslutningen.
  • I mars 2018 i anledning opphold i Tjumen i Russland ble Besseberg påspandert av russiske myndighetspersoner jakt- og fisketur med overnatting og bevertning på et jakt resort i Russland.
  • I perioden 2009 - 2018 hadde Besseberg en stående avtale om å delta på jaktturer med eier og daglig leder i selskapet APF Marketing Services GmbH (heretter "APF"), som senere var konsulent for Infront Austria GmbH (heretter "Infront") og medlem av Infronts rådgivende organ.
  • I perioden 2011 - 2018 ved sin bopel i Norge disponerte Besseberg privat en bil av typen BMW X5 som Infront dekket leasingkostnadene for. Verdien av dette utgjorde ca. NOK 850 000.
  • Fordelene anses som utilbørlige, og overtredelsen anses som grov, særlig pga av verdien, fordi det var manglende åpenhet om godene han mottok, fordi Besseberg ved å ta imot godene brøt den tillit som fulgte hans verv i IBU, fordi han handlet i strid med IBUs retningslinjer og fordi han i kraft av sin rolle i IBU hadde mulighet til å påvirke avgjørelser av betydning for russisk skiskyting og for APF/Infront.
  • Kilde: NRK

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS