«Bruken av sosiale media er neppe grunnen til at flere unge får angst og depresjon» er tittelen på en kronikk fra Silje Steinsbekk og Lars Wichstrøm på forskersonen.no. Debatten er viktig, og vi er glade for at vi har bidratt til å løfte problemstillingen gjennom vår artikkel om endringer i psykisk helse i befolkningen siden 1990-årene publisert i BMJ Open. I artikkelen drøfter vi sosiale mediers betydning for den raskt negative utviklingen i psykisk helse blant unge.

Steinsbekk og Wichstrøm tar et lite historisk tilbakeblikk og minner oss om at for hvert nytt medium som har blitt lansert de siste 150 årene har redselen for nær ubotelig skade på unge sjeler meldt seg. Situasjonen i dag er imidlertid en annen; den psykiske helsen til unge har forverret seg dramatisk de siste ti årene.

Unge voksne rapporterer nå også dårligere livskvalitet enn eldre i alderen 80-100 år. Så situasjonen før og nå er lite sammenlignbare. Fjernsyn, dataspill og andre medier har aldri kunnet samle data om brukere og styre deres atferd. Sosiale medier, og teknologi- selskapene som står bak, har oppnådd en innflytelse på brukere som vi har aldri har sett maken til.

Økning i psykiske plager er ikke forårsaket av endringer på individnivå

Hvis vi skal forstå årsakene bak endringer i befolkningens helse, må vi lete dypere enn risikofaktorer på individnivå, og anvende et sosialøkologisk systemperspektiv. Etter 2010 ser vi en økning i psykiske plager blant unge. Dette er ikke forårsaket av endringer på individnivå, men av risikofaktorer som påvirker alle.

Forskningsmessig er dette en utfordring ettersom det ikke fins noen ueksponert gruppe å sammenligne de eksponerte med. For bruk av sosiale medier påvirker ikke bare de som bruker dem mye, de påvirker også de som bruker dem lite. De preger hele kulturen, både voksne og unge, men bruken er mye mer utbredt blant unge.

Hypotesene og metodene til forskningen som det refereres til i kronikken til Steinsbekk og Wichstrøm handler om individuelle risikofaktorer, og ikke om helsekonsekvenser av sosiale og miljømessige endringer i befolkningens levekår; forskningen er «Prisoners of the Proximate».

De store endringene i unges helse, mer angst og depresjon, dårligere livskvalitet, flere somatiske plager, mer fedme og redusert lykkefølelse, tyder på at unge utsettes for noe kontekstuelt av stor betydning for deres liv.

Hva har endret seg etter 2010?

Den raske forverringen av unges psykiske helse startet rundt året 2010, og det er spesielt jenter og unge kvinner som er verst rammet. Spørsmålet er, hva har endret seg i norske ungdommers dagligliv og atferd etter 2010 som kan forklare en tydelig forverring i psykisk helse fra dette tidspunktet?

Den politiske ideologien som har satt rammene for samfunnsutviklingen i Norge og mange land siden Reagan og Thatcher, er kalt nyliberalismen. Den har lagt vekt på markedsøkonomi, global handel, deregulering, økonomisk vekst, individualisme og konkurranse. Dette har blant annet muliggjort den globale kommersielle suksessen til Big Tech. Deres produkter har endret verden, og vår atferd. Et naturlig eksperiment.

Nyliberalt klima fremmer egoisme

Det er selvsagt flere forhold enn sosiale medier som har innflytelse på unges levekår. Det nyliberale klimaet fremmer konkurranse fremfor samhold, egoisme fremfor altruisme, økonomisk vekst framfor klima og militær provokasjon fremfor fredelig sameksistens.

De unge møter i dag en helt annen verden enn før. Men hvis vi ser på endringer i ungdommers daglige atferd siden 2010, er det i aller sterkest grad bruken av digitale og sosiale medier som utpeker seg. Flere timer av døgnet, som ungdom tidligere brukte på varierte aktiviteter og på søvn, er byttet ut med skrolling gjennom innhold mediene tilbyr, styrt av målrettede avhengighetsskapende algoritmer, utviklet av verdens fremste dataeksperter.

Unges grunnleggende menneskelige behov, som nok søvn, anledning til å bidra med noe av verdi og kjenne på en følelse av å ha en verdi, og tid til «detachment, relaxation, autonomy, mastery, meaning, and affiliation (DRAMMA)» tror vi i liten grad dekkes av sosiale medier.

Utviklingen har gått i feil retning

I rapporten Fair Society, Healthy Lives lister Institute for Health Equity opp to viktige mål for våre nye generasjoner: «Give every child the best start in life. Enable all children, young people and adults to maximise their capabilities and have control over their lives.» Etter 2010 har utviklingen gått i feil retning når det gjelder å innfri disse målene.

At sammenhengen mellom sosiale medier og helse er kompleks, og at det er mye vi ikke vet, er vi enige med Steinsbekk og Wichstrøm om. Men utfordringen er at det trengs folkehelsepolitiske grep for ungdom og unge voksne nå.

Kunnskapsgrunnlaget i samfunnsmedisinen er ofte slik at det kan hevdes at det ikke finnes «gode nok bevis». Individbaserte studier vil imidlertid ikke kunne gi gode svar når det gjelder risikofaktorer som påvirker alle. Faren er at denne usikkerheten fører til politisk handlingslammelse.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap