FNs klimapanel anslår at den globale oppvarmingen går mot 2,5 grader. Det er for optimistisk, mener innleggsforfatteren. På bildet er FNs generalsekretær, António Guterres, som flere ganger har understreket alvorligheten i klimaendringene.
FNs klimapanel anslår at den globale oppvarmingen går mot 2,5 grader. Det er for optimistisk, mener innleggsforfatteren. På bildet er FNs generalsekretær, António Guterres, som flere ganger har understreket alvorligheten i klimaendringene.

FNs nye rapport om global oppvarming er for optimistisk

DEBATT: Det er ikke urealistisk å anta en oppvarming på godt over 3 grader. Og vi har ingen tegn på at oppvarmingen vil stanse i neste århundre.

I en fersk rapport fra FNs klimakonvensjon (UNFCCC) diskuteres det hva fremtidig global oppvarming vil bli. Essensen av innholdet er følgende:

Hvis alle land kutter eller begrenser utslipp slik de nå har lovet, ligger det an til at oppvarmingen blir på mellom 2,1 og 2,9 grader i år 2100. En rekke usikre faktorer spiller inn, men UNFCCC mener 2,5 grader er det mest sannsynlige utfallet.

En mer realistisk betraktningsmåte

Man skal være ganske naiv for å tro at de enkelte land vil gjøre det de har satt opp som målsetning. All erfaring viser at det som har vært gjort i praksis har vært mye mindre enn det som har vært lovet, noe som fremgår tydelig i blant annet denne artikkelen: For fjerde tiår på rad er Norge milevis unna sine klimamål – NRK Norge

Ut fra dette er det grunn til å vente at den globale oppvarmingen vil bli en god del større enn antydet av FN. Det er ikke urealistisk å anta en oppvarming på godt over 3 grader. Og vi har ingen tegn på at oppvarmingen ikke vil fortsette i neste århundre.

Vippepunkter

Klimaet kommer ikke til å endre seg i en rett linje parallelt med økningen av drivhusgasser i atmosfæren. Vi vil møte vippepunkter, der klimaet endrer seg fra en tilstand til en annen. Jo større oppvarmingen blir, jo mer må vi frykte slike vippepunkter.

Jeg skal nevne to av dem. De er vanskelige å modellere, og er derfor i liten grad tatt hensyn til i prognosene fra FNs klimapanel.

Store, brå klimaendringer

Ved inn- og utgangene til istidene opptrådte det raske og kjempestore klimaendringer. For eksempel steg gjennomsnittstemperaturen på Grønland en rekke ganger 10 – 15 grader på få år.

Vi vet ikke om det samme vil skje ved den temperaturøkningen vi nå opplever. Men likheten mellom det som skjer nå og det som skjedde den gangen er så stor at vi nå må være forberedt på noe av det samme som skjedde den gang.

Tining av permafrost

Den globale oppvarmingen medfører at stadig mer av permafrosten i arktiske strøk tiner. Dette gjør at det slippes ut drivhusgasser, noe som forsterker oppvarmingen.

På et visst punkt i oppvarmingen vil tiningen bli så sterk at utslippene av drivhusgasser fra permafrosten, og den globale oppvarmingen, vil fortsette selv om menneskeheten kutter sine utslipp til null. Da er det ingen vei tilbake. Menneskene må leve med at den globale oppvarmingen bare fortsetter.

Man skal være ganske naiv for å tro at de enkelte land vil gjøre det de har satt opp som målsetning

Hva dette vil ha å si, kan vi få en viss pekepinn om ved å se på fortiden. For ca. 56 millioner år siden oppsto det en kjempemessig temperaturstigning. Oppvarmingen var på mellom 5 og 9 grader. Det er usikkerhet knyttet til hvorfor dette skjedde.

Den teorien som har fått størst tilslutning er at det hele startet med en serie av vulkanutbrudd, som medførte utslipp av drivhusgasser. Dette svarer til hva som nå foregår på grunn av menneskers utslipp. En reaksjon på dette var at permafrost smeltet i stor skala, og ga den kjempemessige oppvarmingen som beskrevet ovenfor.

Konklusjon

Det er stor usikkerhet knyttet til betingelsene for utløsning av de ovennevnte truslene. Men truslene er der, og vi må være klar over dem. Den beste måten å unngå at de skal inntreffe er å redusere utslippene av drivhusgasser verden over lynraskt.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS