Atferdsanalyse blir brukt i behandling av angst og fobier, i rusbehanding eller ved etablering av kommunikasjon eller selvhjelpsferdigheter hos barn med autisme.
Atferdsanalyse blir brukt i behandling av angst og fobier, i rusbehanding eller ved etablering av kommunikasjon eller selvhjelpsferdigheter hos barn med autisme.

Veldig misvisende påstander om anvendt atferdsanalyse

DEBATT: Som atferdsanalytiker ønsker jeg perspektivene til nevromangfoldbevegelsen hjertelig velkommen, men må korrigere påstander om atferdsanalyse i Åsmund Borgen Gjerdes kronikk om autismeforskning.

Åsmund Borgen Gjerde gjentar i kronikken Forskerne bryr seg ikke om autisters egne perspektiver publisert på forskningssonen.no 20. september en del påstander om anvendt atferdsanalyse han tidligere har fått mulighet å fremme i Dagsavisen og kommer i tillegg med noen nye.

Påstandene er i begge tilfeller misvisende, ofte meget fantasifulle og tidvis fullstendig feilaktige. For at ingen skal tro at det er en rimelig beskrivelse av anvendt atferdsanalyse eller atferdsanalyse som forskningsfelt han kommer med, må innlegget besvares.

ABAI og NAFO uttaler seg meget kritisk til bruk av elektriske støt

Gjerde forsøker først å sverte anvendt atferdsanalyse ved å lete verden rundt etter det mest forferdelig han kan finne som utføres under dette navnet. Her trekker han fram bruk av elektriske støt som straff for å forhindre alvorlig selvskading ved en institusjon i USA ved navn Judge Rothenberger Center (JRC). Dette er en meget problematisk praksis som jeg, og trolig de fleste andre atferdsanalytikere, mener bør avsluttes. Kritikken mot JRC er altså helt legitim.

Problemet er at Gjerde deretter trekker en linje fra JRC til organisasjonen for atferdsanalytikere i USA (ABAI) og deretter enda en linje til organisasjonen for atferdsanalytkere i Norge (NAFO). Han hevder at disse organisasjonen på en eller annen måte går god for og legitimerer bruken av elektriske støt som straff. Ingen av disse organisasjonen gjør dette. Faktisk uttaler de begge seg i ulike sammenhenger meget kritisk til bruk av elektriske støt.

Ingen ekstrem positivisme i atferdsanalyse

Deretter forsøker Gjerde å diskreditere anvendt atferdsanalyse ved å uttale seg skråsikkert om hvilken tåpelig vitenskapsfilosofi atferdsanalyse knytter seg til. Han påstår i denne sammenhengen at det finnes en form for ekstrem positivisme der «forskeren gjennom ren observasjon kan nå en erkjennelse av årsakene til atferd som er utilgjengelig for det observerte, menneskelige ‘forskningsobjektet’» som atferdsanalyse er tilknyttet.

Denne typen ideer er ukjent for meg og er i alle fall ikke beskrivende for noen ideer knyttet til atferdsanalyse. En deltaker i forskning, i likhet med en person som mottar en eller annen form for behandling, vil jo ofte kunne si noe om årsakene til egne handlinger. Erkjennelse og ren observasjon (jeg antar sistnevnte betyr observasjon helt frigjort fra teori) høres ikke ut som begreper som tilhører noen vitenskap. Og de tilhører heller ikke atferdsanalyse.

Mytologisk og misvisende fremstilling av anvendt atferdsanalyse

Innen anvendt atferdsanalyse bryr man seg selvsagt om perspektivene til personer man forsker på eller personene som deltar i behandling. Anvendt atferdsanalyse er delvis definert nettopp ved å innta en slik synsvinkel. Atferdsanalyse er en vitenskap om mennesket der et sett prinsipper som beskriver relasjoner mellom atferd og miljø står sentralt i en forståelse av (en type) årsaker til menneskelig atferd.

Disse prinsippene har navn som forsterkning, diskriminative stimuli, motiverende operasjoner, klassisk betinging m.m. Slike prinsipper kan også brukes for å fremme ønskelig atferdsendringer i praktiske sammenhenger. For eksempel har slike prinsipper blitt benyttet til i behandling av angst og fobier, i rusbehanding eller ved etablering av kommunikasjon eller selvhjelpsferdigheter hos barn med autisme.

Mens grunnforskning innen atferdsanalyse ikke trenger å lede til atferdsendringer som fører til umiddelbare fordeler for personen det forskes på, bør anvendt atferdsanalyse derimot alltid være et gode for personen som endrer atferd og/eller andre berørte parter. Og personen som endrer atferd bør vanligvis få muligheten til å uttale seg om egen behandling og slike uttalelser bør tas hensyn til. Faktisk er det et eget begrep som omhandler denne formen for brukermedvirkning innen anvendt atferdsanalyse, nemlig sosial validitet.

Som atferdsanalytiker ønsker jeg perspektivene til nevromangfoldbevegelsen hjertelig velkommen. Men det er ingen grunn til at disse skal formidles pakket sammen med en mytologisk og misvisende fremstilling av anvendt atferdsanalyse.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS