Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Debatten raser rundt de reviderte nordiske kostholdsrådene (NNR) som overordnet anbefaler oss å spise langt mer plantebasert og mindre animalsk mat. Mest fokus har anbefaling om en drastisk reduksjon i kjøttinntaket til fordel for belgfrukter fått. Men det blir likevel feil å si at vi oppfordres til å kutte i alt animalsk. 

NNR er tydelige på at både fisk, magre meieriprodukter og egg er anbefalte matvarer. Derfor bør hverken leder av NNR-komiteen, Rune Blomhoff eller pressen konkludere så kategorisk på at animalsk mat må vike for mat fra planteriket.

Et sunt kostholdsmønster inneholder melk

Mange har etterlyst fokus på hva vi kan spise mer av, men i debatten hittil har vi til gode å lese at noen nevner et av rådene vi faktisk blir oppfordret til å følge hver dag: å drikke melk. Heller enn å ensidig sette søkelys på hva vi bør spise mindre av bør vi inspireres til å øke inntaket av det som faktisk anbefales. 

De nordiske rådene skriver tydelig at et sunt kostholdsmønster inkluderer et høyt inntak av grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk, meieriprodukter med lite fett og belgfrukter. Rødt og bearbeidet kjøtt, sukkersøte drikker, sukkerholdig mat og raffinert korn bør begrenses.

I denne sammenhengen mener vi det er viktig å rette mer oppmerksomhet mot meieriproduktene. Forskningen er klar på at melk og meieriprodukter er bra for helsen, og selv om melkeproduksjon bidrar med et miljøfotavtrykk blir meieriprodukter anbefalt som del av det daglige kostholdet. Dette skrives det mye om i NNR.

Det har vært mye kritikk av bærekraftarbeidet i NNR. Det har blant annet blitt påpekt mangelfull transparens når det gjelder metodikk og bruk av altfor høye internasjonale utslippsdata fremfor lavere nordiske tall. På tross av dette er ekspertene altså enige om at meieriproduktene bør være en del av det daglige kostholdet.

For første gang gir NNR en mengdeanbefaling for meieriprodukter

Mens vi i Norge lenge har hatt et kostråd fra Helsedirektoratet som anbefaler at vi spiser magre meieriprodukter daglig, spesifisert til 3 porsjoner om dagen, er dette første gang de nordiske anbefalingene kommer med en mengdeanbefaling.

Med et daglig inntak på 350-500 g kan man ifølge de nye nordiske rådene sikre anbefalt inntak av kalsium, jod og vitamin B12 hvis man også spiser nok belgvekster, mørke bladgrønnsaker og fisk. Dersom man spiser lite hvit fisk og mørke bladgrønnsaker bør inntaket av meieriprodukter ligge i den øverste delen av anbefalingen.

De nordiske anbefalingene påpeker at de som får i seg for lite melk og meieriprodukter, inkludert de som har melkeproteinallergi, står i fare for å få i seg for lite kalsium, jod og vitamin B12. Disse bør være ekstra oppmerksomme på hvordan de kan dekke behovet med annen mat. Dette er for mange ikke en enkel oppgave, særlig hvis man samtidig skal redusere inntaket av annen animalsk mat.

Anbefalingen viser at meieriproduktene spiller en viktig rolle i kostholdet selv om man kun får i seg 350 g hver dag (for eksempel ett glass melk og en liten yoghurt). Den øvre delen av den nordiske anbefalte mengden, 500 g ligger tett opp mot det gjeldende norske kostrådspesifikasjonen om 3 om dagen og vil gjøre det enda enklere å få i seg nok jod, vitamin B12 og kalsium.

Revidering av norske kostråd står for tur

Nå skal de fleste nordiske landene i gang med å revidere sine egne landsspesifikke kostråd. I den forbindelse har svenske Livsmedelsverket fått en tydelig bestilling av den svenske regjeringen om å ta hensyn til flere perspektiv og gjøre ytterligere analyser utover det som er gjort i NNR ved revideringen av de svenske rådene.  I en tid med mye uro i verden trekkes det frem at nasjonale forutsetninger for matproduksjon og matberedskap bør vektlegges i dette arbeidet.

Helsedirektoratet skal lede revideringen av de norske kostrådene frem mot våren 2024 og det er gledelig å lese at det ifølge divisjonsdirektør Linda Granlund også her skal tas hensyn til nasjonale forhold. 

Et eksempel på en klar folkehelseutfordring i Norge er det lave inntaket av jod blant kvinner. Når det gjelder arbeidet med norske bærekraftvurderinger, så bør dette gjøres i samarbeid med ekspertise fra alle relevante fagmiljø. Dette arbeidet bør vektlegge nasjonal matberedskap på egne naturressurser, inkludere sosioøkonomiske forhold og ikke minst benytte seg av et norsk datagrunnlag der dette finnes.

Basert på dette stoler vi på at norske helsemyndigheter vil komme til samme konklusjon som de nordiske anbefalingene: melk og meieriprodukter er sunt og anbefales som del av det daglige kostholdet!

• Les også: Mister vi respekten for kostrådene når vi ikke kan følge dem? 

(Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) er et bransjeeid selskap som driver markedsovervåkning og -påvirkning på vegne av meieribransjen i Norge.)

les også

De nye nordiske kostrådene lider av nutrisjonisme