I fjor høst slapp Nordisk ministerråd, som er et samarbeidsråd for de nordiske regjeringene, en rapport om bærekraftig forbruk i Norden («Towards sustainable consumption in the Nordic Region»).

Rapporten beskriver de miljømessige og sosiale virkningene av husholdningsforbruk i de nordiske landene, med fokus på bolig, transport, mat, og forbruksvarer. Den inneholder også forslag til tiltak som kan gi et mer bærekraftig forbruk i de nordiske landene.

Blant totalt 8 tiltak, er det første å bytte ut storfekjøtt med andre typer kjøtt. Punkt to er å bytte ut kjøtt med grønnsaker.

Feil i datagrunnlaget

Vi stiller spørsmålstegn ved grunnlaget for disse anbefalingene. Et eksempel på dette er at rapporten påstår at Norge har over tre ganger mer klimagassutslipp knyttet til forbruket av nasjonalt produsert storfekjøtt enn Sverige, selv om Sverige spiser mer storfekjøtt per innbygger og produserer mer storfekjøtt enn Norge.

Forfatterne ser ut til å stusse noe på egne resultater ettersom de selv skriver i rapporten at «forklaringen for dette er uklart». Men de åpenbart gale tallene blir ikke problematisert utover det. I stedet brukes de som grunnlag i anbefalingene som angivelig skal gi et mer bærekraftig forbruk for Norden.

Danmark og Sverige importerer ti ganger mer enn Norge

Rapporten presenterer også klimagassutslipp knyttet til importert storfekjøtt. Selv om land som Danmark og Sverige importerer cirka 10 ganger så mye storfekjøtt som Norge, hevder rapporten at de nordiske landene har så å si helt like utslipp knyttet til forbruket av importert storfekjøtt.

Vi mener det er et problem når rapporter som utgir seg for å være vitenskapelige «gjemmer» seg bak ugjennomtrengelige databaser eller modeller når det påpekes åpenbare feil i grunnlaget.

Enda mer alvorlig er det når disse skjeve resultatene legger grunnlag for konkrete politiske anbefalinger i regi av anerkjente institusjoner som Nordisk Ministerråd.

Dialog med Nordisk Ministerråd

Vi stilte spørsmål til Nordisk Ministerråd og ba om en redegjørelse for hvordan de kom frem til disse merkelige tallene. Nordisk Ministerråd sendte kommentarene videre til forfatterne av rapporten, og svaret vi fikk til dette var blant annet følgende:

«Beregningene som ligger til grunn for miljøpåvirkningen (blant annet kg CO2e) kommer fra Exiobase som i sin tur baseres på en samling av data (les mer her eller her).»

Og på det helt konkrete spørsmålet om hvordan Sverige og Danmark, som har høyere innenlands produksjon og forbruk av storfekjøtt har lavere utslipp enn Norge, svarte de følgende:

«Det stemmer at Sverige og Danmark produserer mer (data fra FAOSTAT). Data for GWP100 kommer fra Exiobase, som baseres på input-output analyse av environmental expenditure (altså den monetære verdien og ikke forbruket i kg), derfor skiller det seg.»

Storfekjøtt har mye lavere miljøpåvirkning enn det rapporten sier

På bakgrunn av dette svaret forsøkte vi å finne ut hvordan modellen fra Exiobase er bygget opp rent konkret, men det viste seg å være vanskelig. Hvorvidt selve Exiobase inneholder metodiske feil, eller ganske enkelt ikke er tilpasset for å forstå landbruket – eller om forfatterne bak rapporten har brukt Exiobase på feil måte, er uvisst.

Men det vi kan slå fast er at resultatene som fremstilles i rapporten fra Nordisk Ministerråd er svært skjeve, der miljøpåvirkningen av storfekjøtt blir presentert som mye høyere enn den i realiteten er.

Vi gjør oppmerksom på at vi i hovedsak kun undersøkte utslippene knyttet til storfekjøtt. Det kan ikke utelukkes at tilsvarende feil finnes i andre deler av rapporten.

Kronikken er en forkortet utgave av en lengre tekst publisert på animalia.no

LES OGSÅ:

Klimakrisen, naturkrisen og energi­krisen er en og samme sak

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap