Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

«Erstatter vi fisk med kjøtt vil vi få omtrent det samme inntaket av miljøgifter», uttalte divisjonsditektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund, på dagsnytt 18.

Videre oppklarte hun uttalelsen i Nationen, med å henvise til en EFSA rapport fra flere år siden, som ikke en gang har sett på konsentrasjoner av miljøgifter i norske råvarer. På nytt ga hun inntrykk av at kjøtt og meieri faller inn under samme kategori som fisk når det gjelder innhold av miljøgifter.

Og i NRKs radioprogram «Ekko» 17. juni kom divisjonsdirektøren med flere uttalelser vedrørende miljøgifter og kosthold som kunne hatt nytte av en oppklaring.

Forskningen gir ikke grunn til bekymring

Det er viktig at forbrukerne kan stole på at Helsedirektoratet faktisk baserer seg på faglig forankret kunnskap når de uttalelser seg om kosthold og inntak av konkrete råvarer - og at de ikke lar seg styre av magefølelse.

Forskningen som foreligger, gir ikke grunn til bekymring for  å spise norsk kjøtt med tanke på høye målinger av miljøgifter, verken i den norske befolkningen generelt eller blant barn spesielt.

Blant miljøgiftene som ofte trekkes frem i forbindelse med mat, finner vi polyfluorerte alkylstoffer (PFAS), dioksiner og PCB. Dette er stoffer det er vanskelig å bryte ned og som dermed hoper seg opp i miljøet og i kroppen over tid. 

I Norge, som i mange andre land, er det regelverk som angir øvre grenseverdier for hvor høyt innhold det kan være av disse stoffene i matvarene vi spiser. Viktige tiltak for å redusere innholdet av disse miljøgiftene i maten vår, er å begrense bruken av plantevernmidler og å sørge for trygge råvarer i fôr.

En studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderte med at norske barn i alderen 7-14 år hadde en lang rekke miljøgifter i kroppen og at maten er en viktig bidragsyter. Av relevans for kosthold, var det særlig nivåene av PFAS som ble målt høyere enn det som anses som trygt. Dette gjaldt 1 av 3 barn. 

Sammenheng mellom miljøgifter, fisk og frukt, men ikke kjøtt

Barn som spiste fisk ukentlig, hadde noe høyere nivåer av PFAS i kroppen enn de som spise fisk sjeldnere, mens det ikke var noen betydelig sammenheng med inntak av kjøtt.

Selv om funnene fra denne studien skal tolkes med forsiktighet, så er de i tråd med resultatene fra en større europeisk studie. Der undersøkte forskere sammenheng mellom inntak av kjøtt, fisk, meieri, frukt, grønnsaker og kornprodukter, med nivåene av 33 miljøgifter målt i blod- og urinprøver. 

• Les også: Rødt kjøtt hører hjemme i et sunt kosthold
• Les også: Matprat misforstår nye anbefalinger for rødt kjøtt

Det ble funnet en betydelig sammenheng mellom antallet fiskemåltider og mengden PFAS og flere tungmetaller i kroppen, og en sammenheng mellom inntaket av frukt og rester av plantevernmidler. Derimot ble det ikke funnet noen sammenheng mellom inntaket av kjøtt og miljøgifter i den europeiske studien.

les også:

Kjemisk forurensning: Hvordan kan vi regulere foru­rensningen vi ikke ser?

De overnevnte studiene er utført i samarbeid med norske forskere og helsemyndigheter, og de bør derfor være godt kjent for Helsedirektoratet.

Lener seg til rapport uten belegg

Når det gjelder miljøgiften dioksiner, viser en undersøkelse fra Mattilsynet at både egg og melk inneholder svært lite av disse stoffene. FHI regner fet fisk som sild, makrell, kveite, laks og ørret som de viktigste kildene for dioksiner og dl-PCB i norsk kosthold. Videre viste en undersøkelse utført av NIFES, at innholdet av PCB i kjøtt, egg- og meieriprodukter var langt lavere enn i fet fisk.

Linda Granlund refererer derimot stadig til en rapport utarbeidet av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i 2022. I rapporten konkluderes det med at de helsemessige fordelene ved å øke inntak av fisk i tråd med kostrådene, oppveier den helsemessige risikoen ved miljøgiftene man samtidig kan få i seg.

I rapporten er det ikke gjort noen helhetlig vurdering av hva det vil si å øke andelen fisk i kostholdet mens man reduserer inntaket av kjøtt og meieri. Likevel lener Linda Granlund seg altså på denne rapporten når hun hevder at helsefordelene ved å gjøre nettopp dette er godt dokumentert i kunnskapsgrunnlaget. 

Hun unnlater også å nevne at VKM-komiteen understreker at de ikke har beregnet hvor sterkt miljøgifter bidrar til sykdomsbyrden i Norge og at flere forskere har kritisert konklusjonen om at vi bør spise mer fisk.

Dyr på land har mindre miljøgifter

Gjentatte ganger trekker divisjonsdirektøren frem næringskjeden og at dyr på toppen av næringskjeden inneholder miljøgifter. Hvordan dette gir grunnlag for å sette landbaserte husdyr i samme kategori som fet fisk, er imidlertid uklart. 

Enkelte miljøgifter kan hope seg opp i næringskjeden gjennom en prosess kalt bioakkumulering og biomagnifisering. Dette betyr at tungt nedbrytbare stoffer hopes opp for hvert trinn i næringskjeden. Jo høyere opp i næringskjeden man kommer, jo høyere vil nivået av de aktuelle stoffene være. Stoffene kan dessuten også overføres fra generasjon til generasjon.

Landbaserte husdyr, som kyr, sau og gris, er dyr på et lavere trofisk nivå sammenlignet med rovdyr. Et trofisk nivå er en plassering i en næringskjede som viser hvor en organisme får energien sin fra. Derfor akkumulerer de generelt lavere nivåer av miljøgifter. Fet fisk, som laks og makrell, lever i vannmiljøer som kan være utsatt for ulike typer forurensning. 

Disse fiskene kan bioakkumulere miljøgifter direkte fra vannet og gjennom kosten (fôr, plankton og mindre fisk). Siden de omfatter dyr på et høyere trofisk nivå enn de landbaserte husdyra, kan konsentrasjonen av miljøgifter potensielt være betydelig høyere.

Det handler om fisk, ikke kjøtt

Helsedirektoratet mangler kunnskapsmessig grunnlag for å hevde at inntaket av miljøgifter vil reduseres like mye uavhengig av om vi spiser mindre kjøtt eller mindre fisk. Tilgjengelige data tilsier at kjøtt står for en relativt liten andel av det totale inntaket av miljøgifter i norsk kosthold, totalt sett.

På tross av de vitenskapelige funnene, fremstiller likevel Granlund det som at et lavere konsum av norskprodusert kjøtt- og meieriprodukter vil være den riktigste veien for redusert inntak av miljøgifter. 

Det er påfallende at divisjonsdirektøren snakker ned kjøtt ved å vise til en diskusjon som er mer egnet til å nyansere rundt gode valg innenfor kategorien fisk.

Norsk matproduksjon er viktig for å redusere miljøgifter

Granlund har tidligere hevdet at det er umulig å trekke konklusjoner på bakgrunn av observasjonsstudier når det gjelder fisk. Det er imidlertid akkurat samme type forskning som ligger til grunn for Helsedirektoratets nye forslag til kostråd om rødt kjøtt og deres stadig tøffere tone om å redusere forbruket av rødt kjøtt ut fra helsehensyn.

Når det gjelder miljøgifter, har både norskprodusert fisk, kjøtt, melk og egg lavere nivåer av dioksiner og PCB enn råvarer produsert i andre land. 

Å opprettholde norsk matproduksjon fremfor økt import av mat, må derfor være et viktig felles mål for å begrense eksponeringen for miljøgifter overfor den norske befolkningen.

(Matprat - opplysningskontoret for egg og kjøtt er finansiert av norske kjøtt- og eggproduserende bønder og markedsfører norsk egg og kjøtt.)

Les også:

Vi er ett skritt nærmere mindre giftstoffer i drikkevann i Europa

Smittekjelda må finnast raskt