Tar du deg en forfriskende sykkeltur langs drikkevannskilder som Maridalsvannet, vil kjemikalier fra oljen på kjedet fra sykkelen, bildekket til bilen som suser forbi deg i svingen og de bitte små partiklene fra Gore-Tex jakka du har på deg avgi PMT-stoffer. Stoffene føres videre med strømmen ut i nærmeste bekk og ender til slutt i vannglasset på pulten din, skriver Hans Peter Arp.
Tar du deg en forfriskende sykkeltur langs drikkevannskilder som Maridalsvannet, vil kjemikalier fra oljen på kjedet fra sykkelen, bildekket til bilen som suser forbi deg i svingen og de bitte små partiklene fra Gore-Tex jakka du har på deg avgi PMT-stoffer. Stoffene føres videre med strømmen ut i nærmeste bekk og ender til slutt i vannglasset på pulten din, skriver Hans Peter Arp.

Vi er ett skritt nærmere mindre giftstoffer i drikkevann i Europa

POPULÆRVITENSKAP: Drikkevannskilden til Oslo, Maridalsvannet, er en uberørt innsjø, uten omkringliggende industri. Likevel er den forurenset av farlige miljøgifter, som PFAS.

Polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) er vann- og fettavvisende kjemikalier som lett fraktes ut i miljøet gjennom vann. Drikkevannet i Norge er trygt å drikke. Tålegrensen, som er mengden man kan få i seg uten å risikere helseskader, er streng: For å nå tålegrensen må en innbygger i Oslo på 70 kg drikke mer enn 53 liter vann per dag fra springen. Likevel er det grunn til bekymring for vannkvaliteten i fremtiden.

Ny EU strategi for miljøgifter

«Man kan ikke se den grense under vann», sier en russisk ubåtkaptein spilt av Harald Heide Steen jr. Man ser heller ikke den økende mengden miljøgifter i naturen, men EU er på saken: 14. oktober 2020 publiserte EU sin strategi for bærekraftig bruk av kjemikalier for et giftfritt miljø som er den del av «EU Green Deal».

Fakta:

  • PMT står for Persistent Mobile and Toxic. Dette er en samlebetegnelse for stoffer som er svært mobile i vann, vanskelig eller ikke nedbrytbare og giftige.
  • PFAS står for Per- and polyfluoroalkyl substances, eller på norsk polyfluorerte alkylstoffer. Disse kjemikaliene har unike vann- og fettavisende egenskaper og brukes i storindustri. Det finnes over 4700 ulike PFAS-forbindelser. PMT er en samlebetegnelse for alle disse, i tillegg til forbindelser i flere andre kategorier. Tålegrensen på 4,4 nanogram per kg kroppsvekt per uke er fastsatt av EFSA (European Food Safety Authority) den europeiske myndigheten for mattrygghet. Ett nanogram er en milliarddel av et gram
  • The European Green Deal er en strategi for å gjøre EUs økonomi bærekraftig. Dette skal skje gjennom å snu klima- og miljøutfordringer til muligheter for alle, blant annet bærekraftig bruk av kjemikalier for et giftfritt miljø. The Chemicals Strategy for Sustainability er en del av den European Green Deal publisert 14. oktober 2020, og omfatter PMT.

Dette er en milepæl for arbeidet knyttet til persistente, mobile og giftige stoffer (PMT), utført av forskere hos Norges Geotekniske Institutt (NGI) og det tyske miljødirektoratet Umweltbudesamt (UBA). Stoffene som disse tre bokstavene PMT indikerer, brukes aktivt i storindustri og er svært mobile i vann. Noen av stoffene er ikke nedbrytbare, mens andre brytes ned over titusener av år. Forbud av PMT er et lite fremskritt for forskningen innen fagfeltet, men et stort skritt for vår og fremtidige generasjoners mulighet til tilgang på rent vann.

Det at stoffene er mobile i vann, eller veldig vannløselige, betyr at de enkelt transporteres i vann, gjennom jord og grunnvann. Du finner slike stoffer både i regn, snø, springvann og blod, og de følger med strømmen. Til tross for at det tidligere ikke har vært noe industri, har jeg og mine forskerkollegaer funnet mengder av disse stoffene blant annet i Maridalsvannet.

Hva er kildene til PMT?

I hverdagen vil du finne mange eksempler på hvordan vi daglig omgir oss med produkter som inneholder miljøgifter. Tar du deg for eksempel en forfriskende sykkeltur langs drikkevannskilder som Maridalsvannet, vil kjemikalier fra oljen på kjedet fra sykkelen, bildekket til bilen som suser forbi deg i svingen og de bitte små partiklene fra Gore-Tex jakka du har på deg avgi PMT-stoffer.

Ved neste regnskyll forsvinner partiklene på magisk vis, og overflaten ser ren og pen ut. Men, stoffene føres videre med strømmen ut i nærmeste bekk, som igjen fører partiklene som inneholder ulike PFAS-forbindelser videre ut i kretsløpet og ender opp i vannglasset jeg har på pulten min.

Arbeidet med å få PMT på listen "Substances of very high concern", under det overordnede europeiske regelverket for kjemikalier, Reach, er et stort skritt i retningen av at stoffene blir pålagt restriksjoner for bruk i Europa. Det overhengende målet er at bruken av disse stoffene fases ut. Dersom PMT avvikles, er det viktig å finne gode, bærekraftige og miljøvennlige løsninger for å erstatte de egenskapene som stoffene har i produksjon.

Kjemikaliene forsvinner ikke

Norske myndigheter er blant pådriverne for å få bukt med slike kjemikalier. I fjor utførte jeg og mine kollegaer hos NGI på oppdrag fra Miljødirektoratet arbeid knyttet til en enkelt PFAS-forbindelse. Denne PFAS-forbindelsen ble vedtatt oppført på listen «Substances of very high concern».

Stoffene som havner på denne listen, kan bli forbudt å bruke i produksjon av nye produkter eller pålegges store begrensninger. Det var en stor seier for oss da vi klarte å få ett PFAS-stoff på listen over kjemikalier som er sterkt bekymringsverdige, og nå ønsker vi at flere stoffer skal få samme restriksjoner. Utfordringen er at det finnes over 4700 ulike PFAS-forbindelser. Det blir en stor og vanskelig oppgave å arbeide inn en og en av disse forbindelsene på listen.

Målet vårt nå er å lage en ny kategori som sammenfatter alle mobile PFAS-forbindelsene og mange andre farlige stoffer på listen. PMT utgjør en slik kategori. Ved å forby PMT vil hele kategorien av disse farlige stoffene få restriksjoner for bruk. Miljødirektoratet i Norge jobber nå å introdusere et forslag til dette sammen med EU-landene Tyskland, Sverige og Danmark.

PFAS-stoffene har unike vann- og fettavisende egenskaper. Klart det er praktisk og fint med vannavstøtende teflonstekepanner for å unngå fastbrente matrester eller skalljakker som tåler både snø, regn og vind. Dessverre er disse egenskapene like gode når produktene ikke lenger er brukbare og vi kvitter oss med dem. De farlige stoffene forsvinner ikke.

Safe by design

Ett av strategimålene til EU Green Deal er «Safe and sustainable by design». Det innebærer at man ikke bare skal forby stoffene, men finne gode, trygge og miljøvennlige alternativer med grønn innovasjon.

Vi har jobbet hardt for få PMT på listen over kjemikalier som er sterkt bekymringsverdige, men vi kan ikke gi oss der. Erfaring har vist at stoffene gjerne erstattes med noe som er enda verre. Det er derfor veldig viktig at vi er proaktive og sikrer at farlige kjemikalier blir erstattet med noe som hverken er skadelig for miljøet, flora, fauna og oss mennesker.

«Safe and sustainable by design»-målet skal sikre at erstatningsstoffene som innlemmes i ny eller videre produksjon, ikke skader miljøet. I så måte er 14. oktober 2020 en merkedag for drikkevannet ditt. Vi er ett skritt nærmere mindre giftstoffer i drikkevannet i Europa. Grunnlaget er også lagt for å kunne introdusere en ny kategori med disse spesielt farlige stoffene for FN.

Forbud og gode erstatninger

PMT-stoffer har spredt seg for alle vinder og vil være et globalt problem i flere generasjoner fremover. Derfor er internasjonale handlinger som EU Green Deal viktige for å oppnå gjennomslagskraft for å forby stoffer som PMT og sikre at disse ikke erstattes med noe verre.

Det er gjennom internasjonale forbud, og med gode erstatninger, vi kan løse utfordringene på et slikt stort internasjonalt problem. Jobben vi gjør nå, vil være avgjørende for om mine og dine barns barnebarn kan få tilgang på noe som kan minne om rent drikkevann.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS