Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Svar til Endre Stakkerud og Hanne Kristin Øverli (Norske elghundklubbers forbund):

Jeg har påpekt at Norske elghundklubbers forbund (NEKF) har innført så strenge regler at de er i strid med Norsk Kennel Klubs (NKK) avlsstrategi. 

Det er oppsiktsvekkende at Stakkerud og Øverli hevder at en økning i antall individer i rasen «Norsk elghund sort» betyr at rasen er reddet, uten å ta hensyn til innavlsgrad. Det vitner om en manglende forståelse for avlsarbeid. 

Det hjelper lite med flere hunder hvis alle er hverandres hel- eller halvsøsken, fettere eller kusiner. Et mål på hvor bærekraftig en rase er, er såkalt effektiv populasjons-størrelse. Det er et tall som definerer genetisk variasjon i rasen, det vil si hvor mye individene er i slekt med hverandre. 

Mislykket redningsoperasjon

For at rasen skal være bærekraftig på lang sikt, bør dette tallet være minimum 50 (ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk). For «Norsk elghund sort» har dette tallet vært konstant 33 siden 2012 (se Aninova populasjonsrapport, side 13). 

Den «vellykkede redningsoperasjonen» er i så fall at rasens bærekraft har holdt seg stabil, og det ved bruk av hunder som ikke er jaktpremierte i « godkjente paringer». Det er veldig bra, men redningsoperasjonen er langt fra over. En manglende jaktpremie er ikke synonymt med at de mangler jaktegenskaper. 

De aller fleste hundeeiere er fornøyde med hundene sine og bruker dem aktivt til jakt. Disse hundene har verdifulle gener som bør bidra til neste generasjon. Faglige råd for rasen er at flest mulig ulike individer i rasen må brukes i avl. NEKF velger det motsatte: De utelukker flest mulig individer, og avl blir styrt mot en liten del av rasen. 

De jaktpremierte hundene utgjør 25 prosent av rasen, og de skal nå pares med hverandre i det som blir «godkjente paringer». Dette må nødvendigvis føre til økende innavlsgrad , økt bruk av enkeltindivder og økt risiko for sykdom, fordi den genetiske bredden blir altfor smal.

Enorme endringer i avlskriteriene

I årsmeldingen fra avlsutvalget i NEKF for 2023, fremkommer det at jaktegenskapene «holder et stabilt høyt nivå», og at rasen har god helse. Dette er status etter flere års avl på hunder både med og uten jaktpremiering, hvor helse, gemytt og genetisk bredde har vært prioritert.

I samme årsmelding kommer det også frem at det er gjort «små endringer» i avlskriteriene. En utelukkelse av de fleste hundene fra avl, kan ikke omtales på denne måten. Dette er ikke «små endringer», men enorme endringer. Det foreligger ingen faglige råd som forsvarer NEKFs endring i avslsstrategi.

I årsmeldingen hevdes det at helse har høyeste prioritet, og at det er viktig i en så liten rase at flest mulig individer blir brukt i avl. Allikevel velger man å utelukke 75 prosent av hundene fra avl i «godkjente paringer».

Her ofres helse, geymtt og genetisk bredde til fordel for lite arvbare jaktegenskaper. Resultatet blir smal avlsbredde og uavklarte helseutfordringer.

les også:

Ansvarsfraskrivelse fra Norsk Kennel Klub om nasjonalrasen Norsk Elghund Sort

Demokratiske virkemidler

På overnevnte årsmøte i NEKFs ønsket 100 prosent av de stemmeberettigede at NEKF skulle overholde de NKK-godkjente avlskriteriene for rasen, slik at også upremierte hunder kunne benyttes i «godkjente paringer». 

Det fremgår i årsmøtepapirene at «forbundsstyret med avlsutvalg tar med seg de signaler som kom frem under årsmøtet, og evaluerer avlskriteriene, slik at både helse, genetisk bredde, eksteriør og jaktegenskaper blir ivaretatt i tråd med RAS 2021-2026» ( RS-protokoll, side 70). 

I demokratiets ånd skulle saken sluttet her, men NEKF valgte å ikke ta medlemmenes ønske til etterretning. NEKF overholder ikke sitt eget eller NKKs lover og respekterer heller ikke sine medlemmers ønske om avlskriterier i henhold til gjeldende lovverk.

NKK-krav og NEKF-kriterier for godkjenning 

NKKs krav for registering er helt nødvendige for å sikre hundenes velferd og helse. NEKFs kriterier for godkjente paringer er tilleggskrav, og det er her jaktprøvekravet har blitt innført. 

Ved innføring av slike kriterier er det ikke lov å utelukke mer enn halvparten av rasen. Det er det NEKF har gjort, stikk i strid med lover, regler og faglige råd for rasen. 

Dersom jaktpremiert hund pares med upremiert hund, blir hunden strøket fra avlsliste. Det er en klubb-sanksjon for å avle med helse, gemytt og genetisk bredde som fokus, men valpene kan selvfølgelig registreres hos NKK. 

Konklusjon 

Jeg ønsker altså ikke å innføre noen nye avlskriterier, men at NEKF skal forholde seg til den avlsstrategien som allerede er vedtatt for rasen. Denne avlsstrategien inkluderer bruk av upremierte hunder i «godkjente paringer», og som er godkjent av NKK.

En bruk av hunder uten jaktpremiering gir oppdrettere en mulighet til selv å velge den hunden de mener passer best til nettopp sin jaktpremierte hund. Andre kan velge å kun benytte jaktpremierte hunder, dersom de har lyst til det. 

NEKFs argument for innføring av jaktprøvekrav har ingen faglig forankring, og konsekvensene er ikke vurdert. Dette er en «kritisk utrydningstruet» nasjonal hunderase, og det er avgjørende for rasen at flest mulig dyr blir brukt i avl.

Går det galt med denne rasen, vil det ramme NKKs omdømme beinhardt. Norge har et særskilt ansvar for å bevare sine nasjonale hunderaser. Avlsarbeidet må være langsiktig og faglig forankret. Genetisk bredde er ferskvare. Gener som dør ut kan ikke erstattes. 

NKK ønsker å fronte ansvarlig raseavl med fokus på genetisk bredde. Denne saken gir NKK en flott mulighet til å vise at det ikke bare er tomme ord. 

Les også:

Det er all verdens grunn til å være bekymret for regnskogen

Naturskog og gammelskog: Hva er hva, og hva er ståa?