Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Det er nå fem år siden koronapandemien kom til Norge, og sporene av pandemien har gradvis blitt ryddet bort fra våre omgivelser. Vi ser noen ganger konturer i butikkgulvet der klistremerker med oppfordringen «Hold avstand!» har vært festet.

Hvilke avtrykk har korona satt i våre liv?

Den 12. mars 2020 innførte Solberg-regjeringen en rekke tiltak som endret vår hverdag, både i og utenfor hjemmet.

I det nordiske forskningsprosjektet Usikre tider undersøker vi hvordan ustabilitet i samfunnet preger vår hverdagslige måte å forholde oss til tid på. Hva gjør unntakssituasjoner med opplevelsen av vårt daglige her-og-nå, med vårt blikk på morgendagen og med hvilke fortidige kriser vi kommer i tanker om?

I alle de nordiske landene samlet museer og arkiver inn dagbøker, intervjuer og spørreskjemasvar for å dokumentere folks koronaerfaringer. I Norge gjennomførte Stiftelsen Norsk Folkemuseum fire slike innsamlingsprosjekter gjennom nettportalen Minner.no. 

Noe uvirkelig

I disse Minner-samlingene finner en også intervjuer gjort av foreningen Memoar, Norsk Sykepleierforbund og frittstående journalister. Det er snakk om et bredt og rikt tilfang av erfaringer.

I materialet som ble samlet inn våren 2020, forteller flere om en ny og «rar» hverdag. Det er noe uvirkelig ved en tilværelse uten fotballtrening på mandager, korøvelse på torsdager eller hyttetur i helgen. Dagene kan bli preget av en form for forvirring når en ikke må gå ut av døra på morgenen for å gå på jobb, i barnehagen eller på skolen.

Flere forteller også om hva de gjør for å opprettholde eller skape rytmer i sitt liv, for eksempel ved å gå en tur hver ettermiddag, gjøre yoga før arbeidsdagen starter eller samle familien til felles lunsj. I Minner-portalen finner en også historiene til dem som ikke arbeidet hjemmefra.

Savn etter korpsmusikk

Sykehusrenholdere og sykepleiere som arbeider med koronapasienter, kan fortelle om en svært intens tid. De står plutselig i front i møte med en samfunnstrussel. Etter jobb kan de knapt treffe noen, og nyheter om antall innlagte og døde tikker inn på telefonen døgnet rundt. Unntakstilstanden blir allestedsnærværende.

Pandemien preget utvilsomt rytmene i våre liv. Den gjorde det ikke minst vanskelig å planlegge ferier, høytidsfeiringer, jubileer og livsfasemarkeringer. I innsamlingen som ble gjennomført i forbindelse med 17. mai 2020, forteller flere om et savn etter korpsmusikk og samtidig glede over å pynte med flagg og blomster – tross alt.

Etter jul samme år er det en del som beskriver hvordan de gikk frem for å få plass til alle rundt middagsbordet – med riktig avstand. Noen gikk til innkjøp av et større bord. Noen feiret jul i isolasjon. For mange var det viktig å holde fast på slike markeringer. Andre synes det var ok med en pause fra dem.

Dager, uker, måneder, år

Innsamlingene gir også innsikt i hvordan vi den gang plasserte pandemien inn i et lengre tidsforløp. I materialet fra vårmånedene 2020 forteller flere at de ser på korona som «en historisk tid». De kommer i tanker om andre verdenskrig og tidligere samfunnskriser. Enkelte ser for seg at de en gang kommer til å fortelle barnebarna om det de opplever her og nå.

Flere uttrykker en forventning om at pandemien vil være over i løpet av noen uker eller måneder. Korona er en nåtid som skal ta slutt.

I svarene som kom inn i desember 2021, virker folk mer usikre på når og hvordan pandemien skal gå over. Vaksineringen har foreløpig ikke ført til en avvikling av tiltakene. Noen forventer at pandemien fortsatt vil vare i flere år.

Hva gjør erfaringene med vår evne til å huske koronatiden?

Kommer vi til å fortelle våre barnebarn om munnbind og hjemmeskole? Blir en tid fylt av avlyste planer og avviklede rutiner litt konturløs for oss? Eller trer koronatiden frem som noe tydelig og annerledes – noe som skiller seg ut fra det som kom før og etter?

Spørsmålet er når pandemien sluttet å være en del av nordmenns hverdag. Er det noen som minnes den 12. februar 2022, dagen da regjeringen opphevet smitteverntiltakene? Viruset er fortsatt til stede i samfunnet. Noen av pandemiens vaner, slik som hjemmekontor, er fortsatt med oss.

Alt blir bra, eller?

I det nordiske forskningsprosjektet Usikre tider ønsker vi å finne ut mer om hvordan vi husker pandemitiden og hvilke spor den har satt i våre liv. I Norge, Sverige, Finland og Danmark publiseres det i disse dager en ny innsamling der vi spør om dette. I Norge er det Folkemuseet som står for innsamlingen gjennom Minner.no.

Unntakstilstanden er over, men dukker opp som glemte munnbind i vesker og lommer. Nå og da dukker det opp et håpefullt regnbueskilt i et vindu: «Alt blir bra!» Når vi kommer over et slikt budskap, nikker vi bekreftende: Det er over! Eller går det en skjelving gjennom oss?

Om forfatteren: Marie Eberson Degnæs er forsker i prosjektet «Disrupted Temporalities» (Usikre tider)

Aktuelt fra forskersonen:

Dette er psykiatriens hellige gral

Lite vekker mer forakt enn utmatta kvinner