Samfunnsvitere har lenge vært interessert i forholdet mellom mikroorganismer, mennesker og samfunnet. For eksempel har antropologen Paul Farmer undersøkt hva både globale og lokale maktforhold har å si for hvorfor noen mennesker risikerer å bli syke av smittsomme sykdommer, mens andre er skjermet fra dette.

Samfunnsvitere bidrar til å forstå sosiale konsekvenser av sykdommer

Videre har antropologen Carlo Cadduff studert hvordan pandemiberedskap har forandret arbeidet til mikrobiologer, spesielt innen sykdommer som potensielt kan forårsake en pandemi - som for eksempel influensaviruset. Og samfunnsvitere har hjulpet oss å forstå at både sykdom og motvirkende tiltak slår skjevt ut i befolkningen, på tvers av forskjellige deler av verden, sist under Covid-19 pandemien.

Andre, slik som geografen Julie Guthman, har vært interessert i hvordan patogene (sykdomsfremkallende, red.anm) organismer endret jordbærindustri, forskning og sosiale relasjoner i California. Hun viser at kampen mot patogener stort sett foregår gjennom økt bruk av kjemikalier i stedet for å omorganisere produksjonssystemet til en mer økologisk og økonomisk bærekraftig aktivitet.

Mikrobiologer og virologer (virusforskere, red.anm) antar at vi hittil kun har oppdaget en brøkdel av det totale antallet virus som finnes i naturen. Sannsynligvis er det faktiske antallet virus som eksisterer i verden langt større enn i vi kan ane.

Virus påvirker både mennesker og samfunnet

Nyere forskning viser at virus har vært en viktig drivkraft i menneskehetens evolusjon. Nær 30 prosent av evolusjonære tilpasninger hos mennesker har vært drevet frem av virus.

Som antropologene Ann Kelly og Alex Nadin skriver, har virus spilt en viktig rolle for hva slags mennesker og samfunn vi har sett gjennom historien. Miljøhistoriker William Crosby hevder at spredning av smittsomme sykdommer, slik som kopper, meslinger og influensa nesten utryddet urfolket på det amerikanske kontinent.

Beleiringen av store områder skjedde ikke bare med krig og massakrer, befolkningen hadde blitt svekket av sykdommer den amerikanske urbefolkning manglet resistens mot. Europeere kunne dermed utvinne naturressurser og undertrykke folk og styrke sin posisjon i verden.

Ufrivillige møter mellom virus og verter

Biosfæren er den delen av jorden hvor det finnes liv. Noen naturvitere bruker begrepet «virosfære» for å referere til virusverden. I en artikkel fra 2022 ønsker antropologen Anne Aronsson og historiker Fynn Holm å utvide begrepet. De foreslår at «virosfæren» bør dekke den delen av biosfæren hvor møter mellom virus og deres ufrivillige verter oppstår.

Aronsson og Holm peker videre på at det finnes flere forskjellige grupper av verter og virus -virosfærer i verden, som har utviklet seg uavhengig av hverandre. Møtet mellom forskjellige virosfærer kan ha ødeleggende konsekvenser for noen mennesker, slik som under koloniseringen av Amerika. Men virosfærene kan også forårsake masseslaktning av villdyr og true villfisk.

Ødeleggelsen av natur fører til pandemier

Siden andre verdenskrig har smittsomme sykdommer oppstått hyppigere blant mennesker. Seksti prosent av disse er patogener som stammer fra dyr og hopper over til mennesker (også kalt zoonoser). Sytti prosent av dem igjen, stammer fra villdyr.

Utbrudd av slike sykdommer med pandemisk potensial har økt betraktelig siden 1950-tallet, med økende fart siden slutten av 1970-tallet. Det er stort sett vitenskapelig enighet om årsakene til denne tendensen.

Ifølge en mye omtalt rapport som ble publisert av FNs naturpanel (IPBES) kort tid etter utbruddet av koronapandemien i 2019, er «ikke-bærekraftig» utvinning av naturen den viktigste årsaken til fremveksten av zoonotiske pandemier.

Endringer i bruk av landarealer, utvidelse og intensivering av jordbruk, handel og forbruk av villdyr og andre drivkrefter forstyrrer naturlig interaksjon mellom villdyr og deres mikrober, noe som øker kontakten mellom villdyr, husdyr, mennesker og deres virus.

Disse sammenhengene har dermed ført til nesten alle pandemier de siste seksti årene, konkluderer IPBES.

Kunnskap om virus hjelper oss å forstå mer av den globale, kapitalistiske økonomiens konsekvenser for folkehelsa. Kanskje kan virus også hjelpe oss med å forestille oss nye, bærekraftige måter å utvikle samfunnet på i fremtiden?

Hver tirsdag kan du lese tekster fra forskning.nos faste spaltister: Mariel Aguilar -Støen, Mari O. Mamre, Bjørn Hoffmann, Jo Jakobsen, Margunn Bjørnholt og Bente Træen

LES OGSÅ:

Økt kjøttproduksjon og forbruk bidrar til nye virus hos husdyr