I dag 26. februar, er tre-årsdagen for påvisningen av første smittetilfelle av korona i Norge. Koronaepidemien medførte store endringer i livet til alle: isolasjon i opptil flere uker for noen, forbud mot å være sammen, kø for å bli testet, frykt for langtidskonsekvenser, begrensninger og ufrihet, vaksiner, bruk av munnbind og en meter avstand, ikke mulig å reise og mye mer.

Vi har lært mye av pandemien på mange nivå, men fokus på hva denne gjorde med lykken vår, har kanskje ikke fått like mye oppmerksomhet. Det viktigste for folk flest er å være lykkelige. Men hva er det egentlig som danner grunnlag for denne lykken, i hvilken grad ble denne påvirket av pandemien, og hva er status nå, tre år etter det første smittetilfellet ble påvist i Norge?

Vi ble mindre lykkeligere under pandemien

Sammenlignet med januar 2020, altså før pandemien brøt ut i Norge, ble vi mindre lykkelige gjennom pandemien. Lykken gikk altså ned, men det viser seg også at den ikke gikk opp igjen etter at pandemien var over for de fleste: I januar i år var nemlig nivået det samme som i januar i fjor.

Dette er noen kjernefunn etter å ha fulgt et tilfeldig utvalg med tusen deltakere fra den norske befolkingen over fire år, der vi har bedt dem med egne ord å beskrive hva lykke består i for dem og spurt dem hvor lykkelige de har vært i perioden 2020 – 2023.

Disse funnene er del av en større studie. I denne kronikken kommer bare noen sentrale fakta frem.

Nære relasjoner ble viktigere for lykken under pandemien

Lykkeundersøkelsen blir gjennomført årlig, i januar. I de fire årene undersøkelsen er blitt gjennomført, har kategorien «familie, vennskap, relasjoner og kjærlighet» vært på førsteplass. Flertallet hevder altså at dette er de viktigste elementene for lykken. Denne førsteplassen ble forsterket gjennom pandemien ved at en betydelig større andel av deltakerne i studien oppga den nevnte kategorien som viktigst.

Det at de fleste av oss gjennom pandemien var mer sammen med familien, sammenfaller altså med at en økende andel av oss angir «familie, vennskap, relasjoner og kjærlighet» som de fremste elementene for lykken.

Følelser veier tungt i vurdering av lykke

I januar 2023 er derimot betydningen av «familie, venner, relasjoner og kjærlighet» omtrent tilbake til nivået før pandemien brøt ut i 2020. Det er fortsatt det viktigste elementet for lykken for de fleste, men ikke på like høye nivåer som i 2021 og 2022. Disse høye nivåene kan vi dermed kanskje anse som en «pandemieffekt».

Under en helsemessig unntakstilstand – som også innebar usikkerhet rundt økonomi og jobb for mange - og som skapte utfordringer for vår sosial omgang og innskrenket friheten vår, var altså flere av den oppfatning at lykke først og fremst er knyttet til kategorien «familie, venner, relasjoner og kjærlighet».

Dette kan skyldes at en betydelig andel av befolkningen erfarte både større glede og smerte knyttet til sosiale relasjoner under pandemien, og slik følte på hvilken særskilt betydning disse aspektene ved livet har for deres lykke. Dette må det forskes videre på.

Økonomi og arbeid har gjennom hele perioden hatt lav oppslutning som det mest betydningsfulle for lykken, men vi ser en økning nå i 2023, særlig sammenlignet med fjoråret. Denne økningen kan skyldes økte bekymringer for økonomien i den dyrtiden vi nå er inne i, som igjen gjør at flere i større grad assosierer dette som sentralt for hvor lykkelig en er.

Det som opptar oss sterkt følelsesmessig – enten det er endringer i hvordan vi pleier relasjoner (under pandemien) eller i økonomiske utsikter (nå i 2023) – gir vi kanskje ekstra oppmerksomhet når vi blir spurt om å uttale oss om hvordan det står til med lykken vår. Dette vil videre forskning se nærmere på.

Vi ser videre ingen betydelige utslag når det gjelder hverken inntektsnivå eller kilde til livsopphold, og den betydningen deltakerne i studien tilskriver økonomi for lykken. Dette er tilfelle både før, under eller etter pandemien.

Lykke og levestandard

Disse funnene reiser flere spørsmål rundt ulike utfordringer vi som samfunn står overfor. Er det også slik at vi kan opprettholde lykken selv om vi må fire på kravene til levestandard, som for eksempel reise?

Gjennom pandemien gikk flyreiser kraftig ned, da det ikke var lov å reise. Nå i 2023, hvor mulighetene for å reise er tilbake for mange av oss, er vi imidlertid ikke lykkeligere enn vi var i 2022.

Ettersom flyreiser er kilden til en av de største andelene av våre CO2-utslipp, blir det et nærliggende forskningsspørsmål videre om vi kan forbli lykkelige og samtidig leve mer bærekraftig.

Pandemi eller ikke, fakta er at de som oppgir familie, helse eller trygghet som det viktigste for lykken, er betydelig lykkeligere enn dem som oppgir at økonomi betyr mest. Pandemien gjorde at vi måtte tenke mer på nære ting, på dem som er rundt oss. Tidligere forskning viser at det å gjøre noe godt for andre, å føle at man bidrar, er nært knyttet til lykke.

LES OGSÅ:

Jenter liker naturfag bedre enn før, guttene dårligere

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap