De siste to årene har befolkningen blitt oppfordret til å følge ulike smitteverntiltak for å bremse spredningen av koronaviruset. I vår undersøkelse av etterlevelse av smitteverntiltak ser vi at de aller fleste (92 prosent) ønsker å følge tiltakene i så stor grad som mulig.

Allikevel ser vi rundt oss at folk ikke alltid klarer å etterleve alle tiltakene i hverdagen. I en travel hverdag kan det «glippe» noen ganger, selv om vi ønsker å følge tiltakene. Vi kan være uoppmerksomme eller glemme tiltakene, eller tiltakene kan være vanskelige å følge i noen sitasjoner. Tiltakene har også endret seg over pandemiens forløp. Vi kan derfor være usikre på hvilke tiltak som er gjeldende fra uke til uke. Det kan også være at vi ikke forstår hensikten eller er enig i tiltakene. Noen kan være leie av å følge tiltakene, eller være fristet til heller å gjøre mer lystbetonte aktiviteter som å delta på arrangement eller andre sosiale samlinger. Om vi har inntrykk av at andre ikke følger tiltakene, er vi nok mindre motiverte til å gjøre det selv.

Sosiale årsaker til dårligere smittevern

I PANDRISK-prosjektet ved Universitetet i Bergen har vi undersøkt hva folk tenker om ulike aspekter ved pandemien gjennom de siste to årene. I en spørreundersøkelse i november 2020, spurte vi om hvilke grunner som førte til at de var mindre påpasselig med smittevernet. I alt svarte et representativt utvalg av 2.533 voksne nordmenn på denne undersøkelsen.

For det første ser vi at befolkingen hadde stor tillit til at smitteverntiltakene var nødvendige og så på dem som effektive for å begrense smitten. Kun fire prosent mente de hadde vært mindre påpasselige med smittevernet fordi de ikke så tiltakene som nødvendige. Like få mente at de hadde blitt mindre påpasselige fordi det var uklart hvordan handlingene deres påvirket smitterisikoen i samfunnet.

Det som flest oppga som grunn for å ikke passe på smittevernet var at de ønsket å være sosiale, besøke venner, kjente eller familie. Omtrent hver tredje nordmann (33 prosent) var enig i at dette hadde gjort dem mindre påpasselige med smittevernet. Dette kan sees i sammenheng med at det var restriksjoner på «sosiale sammenkomster» som ble ansett som mest belastende av koronatiltakene (se mer om dette i en tidligere kronikk).

Få kuttet smittevern fordi de var lei

Det er også interessant å merke seg at nesten en fjerdedel (24 prosent) mente at de var mindre påpasselige med smittevernet fordi de så at andre ikke fulgte tiltakene. Dette viser at det at vi sammenligner oss med hva andre gjør er viktig, og vi forventer at de rundt oss skal bidra til å redusere smittefaren.

Det er meningen at vi skal ha tiltakene «i bakhodet» mens vi gjennomfører våre daglige gjøremål. I undersøkelsen vår ser vi at over en sjettedel (17 prosent) av befolkningen svarte at uoppmerksomhet, glemsel, eller at de har fulgt gammel vane hadde gjort dem mindre påpasselige. Det er kanskje ikke overraskende at en del sier at de innimellom har vært uoppmerksomme eller glemt smittevernreglene. Men dette ser ikke ut til å være en så viktig årsak; de fleste mener at de har vært bevisst på de gjeldene tiltakene.

Da vi gjorde undersøkelsen vår hadde ulike smitteverntiltak vært i bruk i rundt ni måneder, og vi hadde gått gjennom ulike faser hvor ulike tiltak hadde blitt faset inn og ut. Vi ønsket derfor å se på om usikkerhet eller slitenhet virket inn på etterlevelsen. Omtrent én av ti nordmenn (11 prosent) svarte at usikkerhet hadde bidratt, og relativt få (8 prosent) sa at de i mindre grad fulgte tiltakene fordi de var lei av dem.

Hva andre gjør er viktig

Vi ser altså at det mellommenneskelige er viktig for å følge smittevernstiltakene. Både det at vi ønsker å være sosiale, og det at vi ser andre som ikke følger tiltakene gjør oss mindre påpasselige med å følge dem selv. Dette kan henge sammen med at det er de sosiale restriksjonene som oppleves som mest belastende (som vi har skrevet om tidligere).

Det å se hvordan andre følger tiltakene er viktig for vår egen etterlevelse. Vi følger tiltakene i mindre grad når vi tror at andre ikke gjør det. Det er «kostbart» for oss å tilpasse oss til tiltakene og å begrense de aktivitetene vi ellers kunne tenke oss å gjøre. Vi vil ikke ta den kostnaden om ingen andre gjør det, men kan gjøre det dersom vi tror at de fleste andre også gjør det. Vi kan være med på dugnaden dersom den gjelder for alle.

Omtrent halvparten sier seg enige i at slike mellommenneskelige faktorer har bidratt. Faktorer som å glemme, være uoppmerksom eller usikker på tiltakene er noe mindre viktig. Enda mindre viktig er mistro til smittevernstiltakenes nødvendighet eller usikkerhet rundt effektiviteten av tiltakene.

Frustrert over tiltak som ikke tar slutt

Det var relativt få som mente at det å være lei eller usikker på hva som er gjeldende tiltak hadde svekket deres etterlevelse. Allikevel kan nok utmattelse etter lange periode med tiltak være en bakenforliggende årsak til at vi for eksempel har et sterkere ønske om å være sosiale. Vi har nok de samme sosiale behovene hele tiden, og dette blir mer frustrerende når smitteverntiltakene begrenser dette over tid.

Undersøkelsene våre over tid gjennom pandemien har vist at vi i utgangspunktet ønsker å følge tiltakene og har en viss utholdenhet for å gjøre dette over tid. Det er rimelig å anta at andelen som er lei av følge tiltakene er høyere i dag, over ett år senere.

Det ser ut som at vi alle ønsker å gjøre en innsats for å bekjempe pandemien, men det kan være at vi etter hvert blir frustrert over at tiltakene ikke tar slutt, eller ikke ser ut til å gi oss noen gevinst. I oktober 2021 spurte vi de samme deltakerne om de følte at de fortjente et avbrekk fra tiltakene etter lang tid med strenge tiltak. Omtrent en femtedel (21 prosent) var enige i dette. Dessverre er det smittetrykket i samfunnet som setter behovet for fortsatte smitteverntiltak, ikke vår følelse av hvor flinke vi har vært til å følge dem.

Konsekvenser av hvordan folk tenker om tiltakene

Disse funnene kan være nyttige å ta med seg videre i håndteringen av pandemien. Resultatene tyder på at folk ønsker å følge tiltakene når de vet at andre også følger dem. Når det oppfordres til at tiltakene skal følges, bør det fokuseres på de mellommenneskelige årsakene mer enn det som har med uoppmerksomhet eller misnøye å gjøre. Om folk blir påminnet om at folk flest gjør sitt beste for å følge smittevernstiltakene, kan de bli mer motivert til å også selv gjøre sitt beste.

Funnene underbygger også at de mest inngripende tiltakene som hindrer oss i å besøke eller være sosiale med familie og venner bør begrenses så langt det lar seg gjøre. Det kan også være nyttig å forsøke å legge til rette for at folk kan være sosiale uten at det utgjør en smittefare.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap