De siste to årene har vi gjennomlevd perioder der ulike smittevernstiltak har vært tatt i bruk. Målet for tiltakene har vært å bremse pandemien. Dette har en gjort ved å begrense antall situasjoner hvor vi kan bli smittet, gjøre det vanskeligere å bli smittet, og ved å legge til rette for enklere sporing av smittekilder.

Tiltakene har variert en del over tid. Ved nedstengingen i mars 2020 var det meste av tjenester, aktiviteter og arbeidsplasser lukket. Høsten 2021 var derimot få tiltak i bruk ut over generelle anbefalinger om å teste seg og holde seg hjemme dersom man følte seg syk.

Variasjon i tiltak

Hvilke tiltak som har vært i bruk har variert ut fra hvordan helsemyndighetene vurderte smittefaren på ulike tidspunkt. Tiltakene har også endret seg noe etter hvert som vi har lært mer om viruset. Det var stor vekt på håndvask og berøring da vi tidlig i pandemien trodde at viruset i hovedsak smittet gjennom fysisk kontakt. Nå som vi vet at viruset i hovedsak smitter gjennom luften vektlegges også tiltak som går på å holde avstand og å bruke munnbind.

Det er ikke bare hensynet til smittevern som avgjør hvilke tiltak som er i bruk. Dette må også vektes mot andre hensyn, som elever og studenters læringsforhold, og hensynet til økonomi og arbeidsplasser. Et annet hensyn er at tiltakene kan gå på bekostning av det vi tenker på som meningsfulle aktiviteter. For noen kan også en omfattende tiltaksbyrde over tid gå ut over den mentale helsen og det generelle velværet.

Hvordan har tiltakene blitt opplevd i Norge?

I Universitetet i Bergens PANDRISK-prosjekt har vi undersøkt hvordan nordmenn tenker, føler og handler rundt pandemien. I månedsskiftet januar-februar 2021 svarte et representativt utvalg av 2.200 voksne blant annet på spørsmål om hvor «belastende» de ulike aktuelle tiltakene har vært for dem.

Generelt sett er de fleste av tiltakene ikke belastende for de fleste. Når vi ser på gjennomsnittssvar fra de ulike tiltakene ser vi at det er ganske få (under 10 prosent) som mener at tiltakene generelt har vært belastende i «stor» eller «svært stor grad». Men det er stor variasjon i hva ulike personer mente om tiltakene, og stor variasjon i meningene folk hadde om hvert enkelt tiltak. De aller fleste synes å ha levd godt med de fleste av tiltakene, men noen få av tiltakene har vært belastende for de fleste.

Stor forskjell mellom tiltakene

Den typen tiltak som ble opplevd som mest belastende, var restriksjonene på hvor sosial en kan være. 22 prosent mente at dette var belastende i «stor» eller «svært stor grad». I tillegg mente 35 prosent at de var «i noen grad» belastende. Slår vi sammen disse, kan vi si at 56 prosent av befolkningen opplevde de sosiale restriksjonene som mer eller mindre belastende. Tiltakene som utgjorde «reiserestriksjoner» ble sett på som nesten like belastende (45 prosent svarte «i noen grad» eller mer belastende).

Tiltak som anbefaling om bruk av ansiktsmasker, hjemmekontor og stengte skoler og barnehager ble sett på som mindre belastende. En femtedel så på dem som «i noen grad» eller mer belastende (henholdsvis 20 prosent, 19 prosent og 18 prosent for de tre typene tiltak).

Kun 13 prosent mente krav om karantene og isolasjon var belastende «i noen grad» eller mer. Og bare 9 prosent mente det samme om det å holde avstand og være påpasselig med håndvask. Tiltak som karantene og isolasjon er virkningsfulle handlinger når konkret smitte mistenkes eller er identifisert. Dette kan være grunnen til at de ble ansett som mindre «belastende», selv om de kan være til stort praktisk bry for de som blir påvirket av dem.

Livssituasjonen påvirker

Selv om det kan ha vært irriterende å måtte tenke på at det er en fare for å havne i karantene, så vil tiltakene sannsynligvis oppleves mer belastende for dem som faktisk blir pålagt karantene.

På samme måte kan reiserestriksjoner og begrensinger på sosial aktivitet ha vært mer belastende for dem som har måttet endre konkrete reiseplaner eller endre på slik de vanligvis lever.

Det er naturlig at stengte skoler og barnehager i større grad har vært en belastning for voksne som har barn i relevant alder, mens andre i liten grad blir påvirket av det. Når vi ser på svar kun fra barneforeldre om hvor belastende tiltakene har vært, ser vi at over halvparten av disse (51 prosent) mente at stengte skoler og barnehager var «i noen grad» eller mer belastende. Til sammenligning var det under en tiendedel (8 prosent) av de uten egne barn som mente det samme.

Det er også forskjeller mellom aldersgrupper. Over en tredjedel (36%) av de under 30 år mente at anbefaling om hjemmekontor var «i noen grad» eller mer belastende, mens få (8 prosent) av de over 60 mente det samme. Nesten tre fjerdedeler (71 prosent) av de under 30 mente sosiale restriksjoner var «i noen grad» eller mer belastende, mens under halvparten (48 prosent) av de over 60 mente det samme.

Tiltaksbyrde

Folk mente altså at sosiale begrensinger og reiserestriksjoner har vært mest krevende. Derimot har tiltakene som forutsetter kontinuerlige tilpasninger i hverdagen vår, slik som anbefaling om hjemmekontorer, ansiktsmasker, håndvask og å holde avstand, vært mindre plagsomme.

Dette kan tyde på at vi har en viss utholdenhet for å endre våre daglige rutiner, men vi har mindre tålmodighet for tiltak som begrenser våre muligheter til å bryte med hverdagsrutinene. Dette vil gjerne være lystbetonte aktiviteter knyttet til livsutfoldelse som mat- og kulturopplevelser, feriereiser, og møter med slekt, venner og fremmede. Dette er aktiviteter forbundet med avslapning og velvære og muligheter for å slippe fri fra hverdagens repetisjoner. Det er interessant at selv om vi bruker mindre av tiden vår på slike aktiviteter, så føles det mer belastende å få dem begrenset.

Vi ser at forskjeller i livssituasjon påvirker hvor belastende tiltakene oppleves. For barnefamilier var stengte skoler og barnehager spesielt belastende, mens de hadde ganske like meninger som de uten barn om de andre tiltakene. Vi ser også forskjeller mellom ulike aldersgrupper som skiller mellom de som blir mest påvirket av tiltakene.

Konsekvenser for pandemihåndteringen

Disse funnene kan det være verdt å ta med seg når vi snart to år inn i pandemien fortsatt går inn og ut av perioder med ulike smitteverntiltak. Gjennom pandemien har vi hørt myndighetene uttrykke at «vi er alle slitne og leie» av de mange begrensningene i hverdagen. Resultatene våre tyder imidlertid på at dette bildet må nyanseres noe, da vi er mer leie av noen typer tiltak enn andre, og noen av oss er mer lei av tiltakene enn andre.

Den samlede mengden eller varigheten av tiltak kan være utmattende eller overveldende, eller i for stor grad gå ut over folks mentale helse og velvære. Konsekvensen kan bli at folk ikke lenger er villige til å følge tiltakene.

For å demme opp for dette kan det være nyttig at tiltakene i så stor grad som mulig legges på mindre belastende tilpasninger i hverdagslivet, mens de sjeldnere anledningene for lystbetonte aktiviteter beskyttes så langt det lar seg gjøre.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap