I en artikkel på Forskersonen etterlyste nylig høyskolelektor Eirik Garnås mer diskusjon om kostholdets betydning for koronapandemien. Det Norske Videnskaps-Akademis Komité for geomedisin, mat, miljø, helse belyste også ernæringes betydning i et møte om koronapandemien i fjor høst. Her løfter vi fram noe av det som ble diskutert på møtet.

Folk med dårlig ernæringsstatus blir lettere smittet

Det ble konkludert med at selv om mye er ukjent, er et godt kosthold en av nøklene til global motstandskraft både mot nåværende og fremtidige pandemier. Også i velstående land bør vi ta kostholdets betydning mer alvorlig.

Immunsystemet er kroppens viktigste beskyttelsesmekanisme mot skadelige virus og bakterier. Et godt kosthold og en god ernæringsstatus er viktig for et velfungerende immunsystem. Mange studier viser at grupper med dårlig ernæringsstatus blir lettere smittet og ofte får et mer alvorlig forløp av infeksjonssykdommer. Hos eldre med dårlig ernæringsstatus viser det seg også at effekten av vaksiner mot covid-19 er svekket.

Sink, selen og vitamin D

Hvert måltid bringer tusenvis av forskjellige stoffer inn i kroppen og disse påvirker tusenvis av ulike biologiske prosesser i cellene våre. Med nye metoder begynner man bedre å forstå betydning av mat for kroppens ulike funksjoner. Vitenskapelige fremskritt har gitt oss en større forståelse særlig av hvordan enkelte mikronæringsstoffer som vitaminene A, B6, B9, B12, C og D, samt en del mineraler som sink, selen, jern og kobber påvirker immunsystemet.

Mikronæringstoffene sink, selen og vitamin Ds betydning for immunsystemets funksjon har vært i fokus når det gjelder covid-19. Det er vist at god status kan beskytte mot flere infeksjonssykdommer og vi vet at mangel på disse stoffene er vanlig, spesielt hos eldre. Når det gjelder covid-19, er det godt kjent at alder, aldersrelaterte tilstander som diabetes type 2, forhøyet blodtrykk, koronar hjertesykdom, metabolsk syndrom, og fedme med lavgradig betennelse også disponerer for et alvorlig forløp, karakterisert av en overaktivering av det medfødte immunapparatet.

Vanlig med sinkmangel

Sinkmangel, som er svært vanlig rundt i verden, svekker både antistoff- og cellemediert immunitet, og øker risiko for lungebetennelse og tegn til generell betennelse i kroppen.

Tilskudd av sink i populasjoner med nedsatt sinkstatus reduserer varighet og bedrer utfall av spedbarnsdiaré og flere bakterie- og virusinfeksjoner, blant annet hepatitt C. Økt intracellulært sink hemmer virus-formering av SARS-CoV2. Dårlig sinkstatus og covid-19 er imidlertid lite studert.

Selen – viktig antioksidant

Inntaket av selen er lavt i Europa på grunn av lavt nivå i jordsmonnet. I Norge har økt selvforsyningsgrad med korn (og mindre import av selenrik hvete) redusert selennivået i befolkningen. Selen forekommer i ca. 25 selen-proteiner i kroppen, hvorav en rekke deltar i beskyttelsen mot oksidasjonskader (oksidativt stress). Svikt i dette antioksidantforsvaret øker betennelsesresponser både med og uten infeksjon. Selentilskudd blant eldre svensker med en lav selenstatus viste seg å redusere nivået av betennelsesmarkører inklusive nivået av biomarkøren D-dimer – en kjent risikofaktor for utvikling av alvorlig covid-19-forløp.

Selen bidrar til et funksjonelt immunsystem, beskytter mot virusinfeksjoner og kan øke immunresponsen ved vaksinasjon. To studier fra Kina viste at tilfriskningsraten og dødeligheten blant covid-19-pasienter fra ulike områder, var assosiert med selenstatus i populasjonen fra samme område. En liten studie fra Tyskland viste at overlevende covid-19-pasienter hadde bedre selenstatus enn de som døde. Selenmangel og økt oksidativt stress øker mutasjonshyppigheten i koronavirusets RNA og kan føre til nye varianter av virus slik vi har sett med SARS-CoV2. Ved selenmangel i verten er andre RNA-virus vist å kunne mutere til varianter som gir mer alvorlig sykdom.

Vitamin D har liten effekt når man først har blitt syk

Lav vitamin D-status er assosiert med et høyt nivå av betennelsesmarkører og økt risiko for luftveissykdommer hos eldre. Vitamin D kan også hemme formering av virus i luftveisslimhinnen via ulike mekanismer. Det foreligger en rekke observasjonsstudier som samlet viser at lav vitamin D-status er forbundet med økt mottakelighet, økt risiko for alvorlig forløp og økt dødelighet av covid-19.

En klinisk-kontrollert studie viste ikke effekt på dødelighet av å høy dose vitamin D hos covid-19-pasienter. En annen studie med vitamin D viste redusert risiko for å bli innlagt på intensivavdeling. Men når man først er blitt syk, viser nyere studier at store doser vitamin D har liten effekt på forløpet.

• Les også: En regnefeil ligger til grunn for anbefalte vitamin D-doser

Sannsynligvis vil derfor en god status av sink, selen og vitamin D før smitte, være av betydning. Andre viktige stoffer i maten som har betydning for immunforsvarets funksjon, er nødvendige fettsyrer og flere andre bioaktive stoffer i planter.

Komplekst samspill

Matens helsemessige betydning er vanskelig å studere, ettersom effekter blir tydelige først etter lengre tid, og maten er sammenvevd med andre livsstils- og sosialrelaterte faktorer. Den nåværende utfordringen er å forstå kompleksiteten i dette flerdimensjonale samspillet.

Betydningen av ernæring er lettere å studere hos dyr, og denne kunnskapen anvendes i høy grad for våre produksjonsdyr. Dyrehelsen i Norden er i verdenstoppen, med fravær av mange alvorlige sykdommer som rundt i verden skaper store problemer for dyrevelferden og produksjonens bærekraft og økonomi. God dyrehelse har sammenheng med riktig fôring og godt stell.

Et sunt og godt kosthold med mat av god kvalitet, som gir oss de nødvendige næringsstoffene, er essensielt som forsvar mot sykdommer, inklusive immunforsvaret mot sykdomsfremkallende organismer, som understreket av Verdens helseorganisasjon og andre under pandemien.

Myndighetene bør øke innsatsen for bedre kosthold

Imidlertid følger befolkningen ofte ikke de offisielle retningslinjene for et næringsrikt kosthold. Det er flere årsaker til dette, og noen av dem er av politisk art.

Med tanke på hvor mye vi vet om den ødeleggende effekten av et usunt kosthold på helsen generelt og kreftene som styrer våre valg hver dag, bør ansvarlige myndigheter øke innsatsen for bedre kosthold.

Målrettede tiltak for å optimalisere ernæringsstatus i befolkningen, er ikke bare viktig for å øke motstandskraften mot smittsomme sykdommer, men vil bidra til en reduksjon av ikke-smittsomme sykdommer. Mye avhenger av menneskene selv, men samfunnet bør legge til rette både for mer bærekraftig og helsefremmende kosthold.

LES OGSÅ:

Mirakelkuren er trening, ikke vitamin D

POPULÆRVITENSKAP: Jager vi et vitaminspøkelse?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap