ChatGPT er den raskest voksende appen i historien. Elever har kastet seg over appen for leksehjelp og til hjemmeoppgaver. De som bruker appen blir belønnet, mens de som lar være blir straffet, skriver innleggsforfatteren.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Er ChatGPT en fuskemaskin?
DEBATT: I dag er bruken av samtaleroboten ChatGPT en stor hindring for læring, der både pedagoger og foreldre må prøve å håndtere dette forstyrrende elementet i utdanningen, ifølge professor Walter Pohl.
Er ChatGPT en fuskemaskin? For å svare
på det spørsmålet må vi først forstå hvordan det fungerer og hva det gjør.
Det er den første offentlig vellykkede
store språkmodellen (Large Language Model, LLM). En LLM er designet for å gjøre
en overraskende ganske så triviell oppgave: Basert på litt tekst, gjetter den neste
ord i teksten. Den lærer å utføre denne oppgaven gjennom eksempler. Modellen
får en stor mengde tekst, og lærer altså av denne teksten hvilke ord som har en
tendens til å følge etter andre ord. Den vet faktisk ikke ting på den måten du
tror.
Dette forklarer hvorfor den grunnleggende
aritmetikken blir feil, noe som har vært mye omtalt i diskusjonen om appen. ChatGPT
vet faktisk ikke hvordan den skal regne.
Tenk deg at du bare noen ganger har
lest om matematikk og regning, men aldri lært det på skolen, og så prøver å
gjette, basert på noen eksempler du så en gang. Du vet at svaret er ment å være
et tall av en viss lengde, men utover det ville du bare ha en vag følelse av
hvordan et holdbart svar ser ut.
Appens måte å lære på forklarer også tendensen til å
konstruere et svar når den ikke vet svaret. Den vet ikke hva den vet. For velkjente
fakta, som hovedstaden i Frankrike, vet den at hvis du skriver setningen «Hva er hovedstaden i Frankrike?» at det mest sannsynlige neste ordet
er «Paris».
For et mer uklart faktum, kjenner den plausibelt klingende neste ord. Den vet at
medisinsk sjargong etterfølges av medisinsk sjargong. Den vet at næringslivsbegreper
etterfølges av næringslivsbegreper. Men utover det er det alltid gjetting.
Den vil gjette riktig når den blir presentert for
velkjente fakta, og bare da. Dette betyr at ChatGPT på kort sikt presenterer to
forskjellige farer for utdanningen:
- En del av utdanningssystemet er å vurdere om
studentene har lært grunnleggende kunnskap, som alle informerte samfunnsborgere
bør kjenne til. Når de bruker ChatGPT, vil lærerne aldri få svar på hva de
egentlig har lært. Dette fører til at hjemmeoppgaver nærmest blir ubrukelig:
Elever som bruker ChatGPT for å fuske vil bli belønnet og studentene som ikke
gjør det, vil bli straffet.
- For kvantitative spørsmål, vil juksere raskt bli
avslørt, men her ligger en annen typer fare: Studenter stoler på ChatGPT.
Svarene høres alltid plausible ut, og elevene har ikke nok kunnskap til å
vurdere om noe er rett eller feil. Rutinemessig og omfattende bruk av ChatGPT vil
sannsynligvis forstyrre innlæringen av den kritiske ferdigheten.
På sikt er det flere grunner til å være optimistisk.
LLM-er er kraftige verktøy, og de vil bare bli bedre. Vi vil etter hvert finne
ut hvilken rolle de skal ha i utdanningen.
Men i dag er bruken av verktøyet en stor hindring for
læring, der både pedagoger og foreldre må prøve å håndtere dette forstyrrende
elementet i utdanningen.
LES OGSÅ:
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på dette debattinnlegget. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?
