I sin praktfulle pelsbekledning er bier generelt og humler spesielt framragende pollenforflyttere, de kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med blomstersperm.
I sin praktfulle pelsbekledning er bier generelt og humler spesielt framragende pollenforflyttere, de kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med blomstersperm.

Det summer i jungelen

POPULÆRVITENSKAP: Jeg var seks år da vi flyttet til en jungel, og mitt favorittdyr i jungelen var humla.

Publisert

Altså, min jungel var ingen jungel i tropisk forstand. Min jungel var en hage utenfor Oslo som bugnet av markjordbær og epler, en jungel med hvitkløver, valmue, vikke og lin. I jungelen grodde tomat, agurk og basilikum, det summet og blomstret og raslet.

Når jeg la meg ned på bakken, kunne jeg beundre jungelens beboere – marihøner, midd, sommerfugler og flyvemaur – og deres daglige strev. Kampen om tilværelsen her var like dramatisk, om enn i noe mindre skala, som eventyrene beskrevet i Jungelboken.

Mitt favorittdyr i jungelen var humla; jeg matet vårens dronninger med sukkervann, fulgte sommerens arbeidere fra blomst til blomst og fanget dovne sensommerhanner i hendene.

En jungel uten frukt

Endringer skjer sjelden over natten i natursystemer, men mitt minne må ha gjort et dramatisk sprang fra 6 til 16 år – for plutselig var jungelen fruktløs. Det var knapt bær til å fylle et eneste strå (i uvitenhet anklaget jeg min søster for å ha tømt hagen mens jeg var på skolen), og jeg måtte sykle til butikken for å kjøpe epler, da naboens situasjon var like sørgelig som vår og hverken høsting eller slang var mulig.

Blomsten og bien

Jeg la på dette tidspunktet ikke sammen to og to – kanskje fordi jeg brukte sommeren på nabogutter heller enn humleobservering – men hagens jungellyder var preget av vind i gress heller enn travel summing: det var færre av våre ville insekter.

Uten insekter blir det mindre frukt. Frukt (som blant annet inkluderer tomater, bær, nøtter, erter og epler) er resultat av kjønnet formering hos planter der pollen – analogt for spermier – forflyttes fra pollenbærere til stigma, henholdsvis mannlig og hunlig blomsterdel. Selvbefruktning er plan B, om ikke C, for mange planter, og for andre totalt umulig, så forflytningen skal helst skje fra én blomst til en annen.

Tusen og én pollinatorer

Denne pollentransporten er insektenes jobb. Bier, fluer, møll, sommerfugler og iblant maur kan i sin jakt på søt nektar og proteinrik pollen påklistre seg blomsterstøv og bringe det videre til neste blomst. I sin praktfulle pelsbekledning er bier generelt og humler spesielt framragende pollenforflyttere, de kan simpelthen ikke unngå å fylle hårstasen med blomstersperm.

Slik har kjærlighetshistorien om blomsten og bien holdt på i over 100 millioner år: Blomstene sørger for mat til insektene, insektene sikrer kjønnet formering hos blomstene. Per dags dato avhenger 80 prosent av ville blomster og 75 prosent av dyrket mat helt eller delvis av pollinering fra dyr – hovedsakelig fra insekter.

Pollinatorkrisen

Det var ikke bare vi som opplevde ufruktbare somre: Nedgang i insekter ble observert globalt, og forskere hintet om en «pollinatorkrise». Pollinatorkrisen ble mistolket som en «honningbiekrise», med bikubekollaps i Nord-Amerika og Europa som bakgrunn og med honningbien som symbol.

Krisen initierte et voldsomt bi-engasjement, og vi fulgte trenden. Mine foreldre realiserte birøkterdrømmen, og samme sommer så vi resultatene: Hundre tusen honningbier fikk epletreet tungt og markjordbærene tilbake. Bare tomatene virket triste.

Tam-bier og villbier

Tomatplantene bar ikke frukt. Dette har en enkel forklaring: Honningbier mangler de sterke flyvemusklene humler er kjent for og kan dermed ikke pollinere tomater. Hadde vi fulgt med, hadde vi også sett at nattfiolen til naboen – som utelukkende pollineres av møll – dro liten nytte av våre firevingede arbeidere.

Honningbier er gode husdyr: De pollinerer mange ulike planter, formerer seg fort og er effektive. Iblant så effektive at de utkonkurrerer både humler og villbier. Dette er dårlig nytt, ikke bare for ville insektene som må vike plass for tamme, men også for både naturlige og dyrkede planter.

Ulike humler og villbier har forskjellige optimaltemperaturer og plantepreferanser, og de kan dermed – sammenlagt – jobbe mer effektivt under høyere og lavere temperaturer og med flere blomster enn hva honningbien alene får til.

Betydningen av diversitet

Å la én art erstatte mange, er et risikabelt spill fra et landbruksperspektiv. Å la diversitet gå tapt, er en irreversibel deprivasjon fra et naturarv-ståsted.

Både honningbier og humler kan og bør bli anerkjent som verdifulle organismer. Ikke desto mindre bør betydelig vurdering ligge til grunn før nye arter introduseres til jungler – de tropiske så vel som Oslo-hagene.

Kilder:

Assessment Report on Pollinators, Pollination and Food Production

Economic valuation of the vulnerability of world agriculture confronted with pollinator decline

Artikkelforfatteren er masterstudent ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM og ble først publisert på Titan.uio.no.