Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

God dyrehelse er både et samfunnsgode og en grunnleggende forutsetning for god dyrevelferd.

I USA koster et egg nå over det dobbelte av det vi betaler i Norge. Det er en direkte konsekvens av at det er avlivet mer enn 110 millioner verpehøner i USA på grunn av fugleinfluensa.

Et utbrudd av afrikansk svinepest i 2019 og 2020 førte til en halvering av svinepopulasjonen i Kina. Dermed økte de globale prisene på svinekjøtt med 50 prosent.

I 2015 førte et utbrudd av afrikansk svinepest i Latvia til at de små familiebrukene forsvant, og produksjonen ble samlet i noen få store svinekonsern. På samme måte endret munn- og klauvsjukeepidemien i Storbritannia rett etter tusenårsskiftet livsgrunnlaget for tusenvis av bønder.

Alvorlige sjukdomsutbrudd i husdyrholdet kan få store konsekvenser – for dyra, den enkelte husholdning og for samfunnsstrukturen.

Hvor annerledes er Norge? 

Dyrehelsa i Norge er svært god. Vi har flinke bønder som beskytter dyra godt mot smitte, men også effektiv oppfølging fra en samlet næring og myndigheter når sjukdomssituasjoner oppstår. Fugleinfluensa har vært utbredt hos villfugler her i landet i flere år nå, men vi har kun hatt fem smittetilfeller i næringsmessig fjørfehold. 

At Norge greier å opprettholde denne situasjonen har stor betydning. Undersøkelser viser at norske forbrukere har høy tillit til norsk mat og husdyrhold. Et klart flertall mener norske husdyrprodukter er tryggere enn importerte alternativer.

Det er likevel ikke alle som vet hvor store forskjellene faktisk er, eller ser sammenhengene mellom dyrehelse og mattrygghet. 

• Verdens dyrehelseorganisasjon (WOAH) listefører 51 smittsomme dyresjukdommer. Dette er sjukdommer som regnes som så alvorlige at informasjon fra hele verden samles inn og sammenstilles. Norge er erklært fri for 46 av de 51. Bare Island er i en lignende situasjon. 
• Fire av de fem sjukdommene vi ikke er formelt fri for har bare forekommet i enkeltutbrudd de siste åra, hvor det umiddelbart ble satt inn bekjempelsestiltak. Unntaket er blåtunge, en virussjukdom som rammer drøvtyggere og smitter via sviknott. På sensommeren i 2024 kom smitte med vinden fra Danmark og rammet drøvtyggerbesetninger i Sør-Norge. Klimaet vårt, og ikke minst husdyrnæringas egen innsats, gir likevel gode muligheter for at vi kan begrense konsekvensene av blåtungeutbruddet mer enn land lenger sør.
• Norsk husdyrnæring gjennomfører nasjonale saneringsprogram for flere andre smittsomme husdyrsjukdommer som påvirker produksjonen og velferd mye i mange andre land i tillegg til sjukdommene WOAH listefører. Eksempler er smittsom grisehoste, virusdiaré hos storfe og fotråte hos sau.
• Salmonella er en av de vanligste sjukdommene som smitter mellom dyr og mennesker. Av rapporterte salmonellatilfeller hos mennesker her i landet, er to tredjedeler smittet under utenlandsopphold. Denne andelen stiger, mens innenlands smitte synker. En del smittes fra mat. Samtidig er mennesker som tar med seg salmonellasmitte fra andre land og til norske dyr en reell trussel for dyrehelsa. 

Antibiotikaforbruket i norsk husdyrhold er lavt 

Forbruket av antibiotika til matproduserende husdyr i Norge har gått ned med mer enn 40 prosent de siste 30 årene og synker fortsatt. En del europeiske land har også greid å redusere forbruket de siste åra. Likevel viser tall fra den europeiske medisinorganisasjonen EMA hvor annerledes Norge er: 

• Dansk forbruk av antibiotika til husdyr er 6 ganger høyere enn i Norge. Danskene selv sammenligner seg helst med resten av Europa, resten av Norden vil de ikke sammenligne seg med.
• I Spania, nordmenns vanligste feriemål i Sør-Europa, er antibiotikaforbruket til husdyr 21 ganger høyere enn her i landet.
• Polen, et land vi har omfattende arbeidsinnvandring fra, har et antibiotikaforbruk til husdyr som er 33 ganger høyere enn Norge. 

Det er flere årsaker til disse forskjellene, men den mest grunnleggende forklaringen er forskjellen i dyrehelse. 

Lavere risiko for resistente bakterier

Høyt forbruk av antibiotika både i husdyrholdet og humanmedisinen i mange land, har gjort risikoen for utvikling av resistente bakterier og overføring mellom dyr og mennesker til det mest aktuelle eksempelet på den nære koblingen mellom dyrehelse og folkehelse. 

Under norske forhold er det godt dokumentert at mennesker som er bærere av resistente bakterier kan overføre disse til dyr – til hele besetninger. Overføring skjer ikke primært gjennom mat som man forventer, men gjennom kontakt mellom mennesker og dyr – og mellom mennesker som steller dyr og resten av samfunnet.

Med vårt lave forbruk av antibiotika i husdyrholdet, er risikoen for utvikling av resistente bakterier hos husdyr, og overføring til mennesker, lavere enn i andre land. 

Risikoen ser ut til å øke

At vi fortsetter å ha like god dyrehelse som i dag er ingen selvfølge. De siste årene har vi opplevd fugleinfluensa og blåtunge her i landet. Afrikansk svinepest ble påvist i Sverige i 2023, mens munn- og klauvsjuke er påvist i Tyskland og Ungarn nå etter nyttår. 

Risiko rundt dyresjukdommer endrer seg. Vi reiser mye, men få tenker over at det i tillegg til en ubehagelig mageinfeksjon også kan følge med smittsomme dyresjukdommer som «nisse på lasset».

Sjuke dyr har dårlig velferd

God dyrehelse er et samfunnsgode, mens dårlig dyrehelse er «ressurser på avveie». Det betyr alt fra høyere fôrforbruk til død og økt kassasjon ved slakting fordi dyret viser seg å være uegnet til menneskemat. God dyrehelse er en forutsetning for en bærekraftig husdyrproduksjon og lavest mulig utslipp av klimagasser fra matproduksjonen. 

God dyrevelferd er mer enn dyrehelse, men god dyrehelse er en forutsetning for god dyrevelferd. For sjuke dyr har redusert velferd uansett hvilke velferdstiltak som ellers settes inn.

Animalia er et norsk fag- og utviklingsmiljø innenfor kjøtt- og eggproduksjon. Organisasjonen driver forskning, utvikling, helsetjenester og kursvirksomhet rettet mot kjøtt- og eggbransjen. Animalia er finansiert av den norske bonden ved omsetningsavgift for kjøtt og egg, og eies av Nortura og Kjøtt- og Fjørfebransjens landsforbund (Kilde: Wikipedia)

• Les også: Dyr i Norge hadde hatt det bedre uten den nye dyrevelferdsmeldingen, ifølge forsker
• Les også: Hvordan kan husdyrene få det bedre? Her er ekspertenes 12 løsninger

Aktuelt fra forskersonen:

Blyholdig jakt­ammunisjon må forbys

Vi får færre barn enn før. Hvorfor er det bekymringsverdig?