– Når arvematerialet i en celle blir skadet, for eksempel etter behandling med cellegift, vil DNA-smultringen tilkalle andre proteiner som deltar i å reparere skaden. Det er her det nye legemiddelet kommer inn, skriver Birgit Drejer Ringstad.
– Når arvematerialet i en celle blir skadet, for eksempel etter behandling med cellegift, vil DNA-smultringen tilkalle andre proteiner som deltar i å reparere skaden. Det er her det nye legemiddelet kommer inn, skriver Birgit Drejer Ringstad.

Slik kan nytt legemiddel gi mer effektiv kreftbehandling

POPULÆRVITENSKAP: Hvis du får kreft som må behandles med cellegift er det en sjanse for at kreften blir motstandsdyktig mot behandlingen du mottar. Et nytt legemiddel som motvirker dette blir nå testet på kreftpasienter for første gang.

Publisert

Kreft har blitt omtalt som keiseren over alle sykdommer. I 2018 var det 34 190 nye tilfeller av kreft her til lands, og kreft topper nå listen som den ledende dødsårsaken i Norge. De vanligste behandlingsformene mot kreft ble utviklet i en tid da vi visste lite om de bakenforliggende mekanismene som forårsaker kreft. I dag vet vi mye mer, men utviklingen av nye behandlingsmetoder mot kreft har likevel gått tregere enn forventet.

Cellegift, som ble tatt i bruk allerede i 1942, står fortsatt som en av grunnpilarene innen dagens kreftbehandling. Men av og til blir kreftcellene motstandsdyktige mot giften. Et nyutviklet legemiddel som slår av kreftcellenes evne til å reparere seg, viser lovende resultater i å overkomme denne typen resistensutvikling, og kan gi mer effektiv cellegiftbehandling.

Skader cellens arvestoff

Kreftbehandling med cellegift har som mål å skade cellens DNA, også kjent som arvestoffet. Før en celle kan dele seg må den kopiere dette arvestoffet, slik at de to dattercellene får hver sin kopi. Dersom DNAet er skadet kan ikke cellen dele seg som normalt, og cellen dør. Dette er målet med cellegiftbehandling, men behandlingen gir ikke alltid ønsket resultat.

Av og til hører vi om at cellegiftbehandling slutter å fungere, og at kreftcellene har blitt resistente. Dette kan skyldes flere ting, men en av årsakene er at kreftcellene får økt evne til å reparere skaden som cellegiften har påført. På denne måten kan kreftcellene overleve behandlingen og fortsette å dele seg. Økt kunnskap om slike forsvarsmekanismer som kreftcellene benytter seg av, åpner opp for å ta i bruk nye taktikker i behandlingen av kreft. Basert på professor Marit Otterleis forskning ved NTNU, har legemiddelselskapet APIM Therapeutics utviklet et legemiddel som angriper denne forsvarsmekanismen hos kreftcellene.

Blokkerer reparasjon

En av de sentrale spillerne i DNA-reparasjonsmaskineriet, er et ringformet protein som glir langs DNAet for å sjekke om alt er i orden før cellen deler seg. La oss kalle dette proteinet DNA-smultringen. Når arvematerialet i en celle blir skadet, for eksempel etter behandling med cellegift, vil DNA-smultringen tilkalle andre proteiner som deltar i å reparere skaden. Det er her det nye legemiddelet kommer inn. DNA-smultringens sentrale rolle i reparasjon gjør den til et ideelt mål for kreftbehandling.

Det nye legemiddelet binder seg til DNA-smultringen, og blokkerer kontakten med reparasjons-proteinene. På denne måten hindres kreftcellene fra å reparere skade på arvestoffet, og cellegiften kan få den effekten vi ønsker at den skal ha. Ved å kombinere legemiddelet med cellegift, kan man både påføre skade på arvestoffet, og hindre at kreftcellene reparerer skaden.

Dette vil ha flere fordeler. Cellegift rammer ikke bare kreftcellene, men påvirker også friske, normale celler. Det er derfor vanlig å oppleve bivirkninger av behandlingen. Hvis man øker effekten av cellegiften, kan man gi lavere doser, og dermed oppnå færre bivirkninger for pasientene.

Testes ut på mennesker

Behandling med det nye legemiddelet i kombinasjon med cellegift har vist effekt mot flere typer kreft i ulike dyremodeller. Før et legemiddel kan testes på dyr, er det vanlig å teste det ut på celler. Jeg og flere andre ved institutt for bioteknologi ved NTNU har testet ut dette legemiddelet på mange typer kreftceller, før det gikk videre til dyreforsøk.

Det er sett effekt både mot blærekreft, prostatakreft og ulike typer blodkreft. Legemiddelet blir nå testet på mennesker for første gang, i såkalte kliniske fase 1 studier. I slike tidlige studier gis det innledningsvis veldig lave doser av legemiddelet, og det gis alene. Selv om veien fram til godkjenning av et nytt legemiddel er lang, gir resultatene så langt grunn til optimisme. Allerede ved lave doser ser forskerne effekt av den nye medisinen.

Selv om dagens kreftpasienter har mange flere behandlingsformer å velge mellom enn tidligere, vil det å overkomme resistens mot cellegift tilføre stor verdi i dagens kreftbehandling. Håpet er at det nye legemiddelet kan bli en viktig del av morgendagens kreftbehandling, og bli til nok et verktøy i den voksende verktøykassen vi bruker for å bekjempe kreft.