Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Onsdag 8. januar testes nødvarsel på mobil over hele landet, atten måneder siden systemet ble testet for første gang. Men hvordan har den norske befolkningen tatt imot det nye varslingssystemet? 

Sirener mindre viktige

I flere tiår har luftvernssirener vært hjørnesteinen i Norges nødvarslingssystem, selv om nesten halvparten av befolkningen ikke hører sirenene der de bor. Mobilbasert varsling når de aller fleste som har en mobiltelefon. 

Nødvarsel på mobil lastes automatisk opp på mobiler som befinner seg i Norge, og når varselet kommer, fanger det umiddelbart brukernes oppmerksomhet med både lyd og vibrasjoner. Systemet har derfor en enestående evne til å sende nødmeldinger raskt og nå ut til store deler av befolkningen. 

Sirenene har ikke blitt borte, men de er ikke lenger like viktige.

Innføringen av nødvarsel på mobil har blitt møtt med varierte reaksjoner fra publikum; det ser vi på sosiale medier. 

Liker vi nødvarsel på mobil?

I forskningsprosjektet Digital Emergency Communication (DIGeMERGE) hos Institutt for fredsforskning (PRIO) har vi fulgt debatten om nødvarsel på mobil siden den første testen ble gjennomført i juni 2023. 

I juni 2024 bestilte vi en landsomfattende undersøkelse fra NORSTAT for å finne ut mer om den norske befolkningens reaksjoner på det nye varslingssystemet.

Undersøkelsen viser at de aller fleste av oss har tillit til nødvarsel på mobil og forstår viktigheten av systemet. Et stort flertall av de som svarte på undersøkelsen var enige i at nødvarsling gjør oss mer motstandsdyktige, gir oss viktig informasjon om farer og bedre mulighet til å beskytte oss selv. 

Mens 33 prosent svarte at de blir engstelige av å få varsler, var det bare 6 prosent som mente at varsler først og fremst var plagsomme. Dette tyder på at de fleste oppfatter varsling som verdifullt.

De fleste foretrekker varsling direkte på mobilen, spesielt ved akutt fare og storskala katastrofer. 

Likevel svarer et klart flertall at nødvarsel i form av en pop-up på mobilen bør forbeholdes de aller meste kritiske situasjonene, mens mindre påtrengende teknologier som vanlig SMS bør benyttes for tidlig varsling, når situasjonen er mindre akutt, og i etterkant («faren over»).

Stor tillit, men også frustrasjon

Resultatene av undersøkelsen tyder på at Norges befolkning har stor tillit til nødvarsel på mobil som et verktøy for å forbedre sikkerheten, selv om enkelte er kritiske til håndteringen av varslingen under ekstremværet Hans i august 2023. 

Men vi kan ikke hvile på laurbærene. Det er viktig å passe på at alle, uavhengig av språk eller økonomi, får tilgang til nødvarsler de kan forstå. Mange har uttrykt frustrasjon over at de ikke får varsler på eldre mobiler. Dette minner oss om at dekning ikke er nok – det handler også om tilgjengelighet og språklig tilpasning.

Selv om de fleste setter pris på den økte sikkerheten varslene gir, føler noen seg urolige over at grensen mellom det offentlige og det private flyttes. 

I motsetning til sirenene, som sender ut lyder i det offentlige rom, sendes de nye varslene direkte til mobilen, til en personlig eiendel. Varselet legger seg i mobilen enten vi liker det eller ikke. Vi kan ikke velge det bort, slik vi kan slette en app vi ikke liker. 

Dette skaper en ny dynamikk, og et nytt grensesnitt, mellom myndighetene og oss som individer, der nødvarslene griper inn i en eiendel vi er vant til å oppfatte som privat. Denne spenningen understreker viktigheten av hensynsfull implementering.

En sterk advarsel fra Spania

Spania har, i likhet med Norge, implementert varsling av nødsituasjoner på mobil. Dessverre klarte ikke myndighetene i Valencia å varsle i tide. Mens vann fra det kraftige regnværet flommet gjennom gatene, var innbyggerne helt uforberedt. De fikk ikke varsel på mobilen før mange timer senere. 

Dermed ble de avhengige av sosiale medier, lokale nyheter og jungeltelegrafen for å finne livsviktig informasjon. Dette er metoder som er langt mindre pålitelige enn varsler direkte til mobilen.

Bruken av nødvarsel på mobil under ekstremværet Hans viser den nye teknologiens potensial for å redde liv, mens det som skjedde i Valencia er en sterk advarsel om konsekvensene ved å vente for lenge med å ta i bruk disse verktøyene. 

For begge land – og faktisk verden – må veien videre innebære kontinuerlig forbedring av strategier for nødkommunikasjon for å dra full nytte av mulighetene den nye teknologien gir oss.

Aktuelt fra fra forskersonen:

Forslaget til ny lov om folkehelse minner mest om ein revisjon i blinde

Det er ikke nok å være «positiv» til likestilling