Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sist regjeringen undersøkte hvor godt Norge oppfyller FNs bærekraftsmål, understreket den at det kjønnsdelte utdanningsbildet ikke er tilfredsstillende: Likestillingslandet Norge gjør ikke jobben sin på dette feltet.

Mange unge i Norge velger kjønnstradisjonelle utdanninger. Det betyr at flertallet av framtidens teknologer vil være menn, mens de fleste vi møter i helse- og omsorgssektoren fortsatt vil være kvinner.

Likestilling er definitivt en akseptert norm i norsk skole. Likevel er det ulike meninger om hvorvidt skolen aktivt skal oppmuntre elevene til å velge annerledes. Hvordan kan vi løse en utfordring som det ikke er enighet om å løse?

Det handler om mer enn interesser

I vår studie av tiltak mot kjønnsdelte utdanningsvalg i ungdomsskolen og videregående skole, finner vi ulike syn på rollen skolen skal spille. Rådgivere og lærere mener kjønnsdelte valg skyldes forskjeller i interessene til jenter og gutter. 

Som vi skal komme tilbake til nedenfor, er det grunn for å stille spørsmål ved en slik tiltro til at interesser skal løse kjønnsfloken. I mellomtiden kan vi konstatere at skoleeiere og skoleledere, rådgivere og lærere er uenige om hvorvidt skolen bør gå aktivt inn for å få unge til å velge mer utradisjonelt.

Blant skolens tiltak for å veilede unge i utdanningsvalg, er det viktigste kanskje faget «utdanningsvalg», som har vært obligatorisk ved norske ungdomsskoler siden 2008. Faget skal styrke samarbeidet mellom ungdomstrinnet, videregående opplæring og det lokale arbeidslivet. 

Viktig med rollemodeller 

Det er imidlertid ikke en selvfølge at kjønnstradisjonelle valg blir tematisert her. Skolens ressurser og nettverk varierer, og mens større kommuner gjerne kan påta seg en koordinerende rolle, er samarbeidet i mindre kommuner avhengig av tilgang til bedrifter i nærområdet som er villig til å stille opp, for eksempel med rollemodeller for ulike yrkesgrupper.

Det er ikke alltid at samarbeid mellom skoler og bedrifter inkluderer rollemodeller av begge kjønn i ulike yrker.

I praksis ser vi at mange av tiltakene som skal fremme mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg, er drevet av lokale ildsjeler og gjennomført i relativt liten skala. Det mangler både regionale og nasjonale retningslinjer for å sikre at temaet blir tatt opp i skolen. Da er det kanskje ikke så rart at vi ikke ser store endringer i de nasjonale utdanningsstatistikkene.

Men hva skal til for å få flere til å velge mindre tradisjonelt? Undersøkelsen vår viser at svaret er ganske enkelt: Unge velger utdanninger som de kjenner til gjennom personer som står dem nær eller ut fra egen erfaring og praksis. 

Ungdom som faktisk har valgt utdanning på tvers av tradisjonelle kjønnsroller, viser til konkrete erfaringer, som bedriftsbesøk eller en arbeidsuke: altså praksisnær læring, å observere og få innsikt i ulike yrker på nært hold. 

Når unge ser at noen fra deres eget miljø eller noen som ligner på dem, lykkes i kjønnsutradisjonelle yrker, kan det gi dem mot til å følge en lignende vei. Mannlige rollemodeller innen kvinnedominerte helsefag er like viktig som kvinnelige rollemodeller i mannsdominerte fag, som bygg, anlegg og teknologi.

Skolens ansvar

Gjennom en mer systematisk presentasjon av rollemodeller fra det underrepresenterte kjønn i ulike utdanninger og yrker, kan skolen bidra til å bryte ned tradisjonelle kjønnsroller og åpne dørene for alle unge, uavhengig av kjønn.

Det vi savnet i undersøkelsen vår var imidlertid at skolen oppfattet dette som sin oppgave.

For å oppfylle regjeringens mål om mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg blant unge, er det ikke tilstrekkelig å være «positiv» til likestilling. Mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg kommer ikke av seg selv, men krever at skolen går aktivt inn for å legge til rette for at ungdom blir kjent med ulike utdanningsretninger og yrker. 

Ikke minst har praksisnær kunnskap og innsikt fra bedriftsbesøk og rollemodeller stor effekt.

Mangler retningslinjer

Undersøkelsen vår antyder at mange skolers nokså passive holdning til kjønnsdelte utdanningsvalg, handler om mangel på felles retningslinjer. For å endre dagens kjønnsdelte utdanningsvalg trenger skolen en tydelig bestilling og bedre veiledning for å gjøre likestilling i utdanning til et aktivt mål.

Vi heier på regjeringens nye strategi for likestilling i utdanning. Vi håper også at strategien blir fulgt av konkrete retningslinjer for skolene, samt en tydelig bestilling til skolene om å ta en aktiv rolle for å gjøre det enklere for jenter og gutter å velge mindre kjønnstradisjonelt enn i dag.

(Kronikken er tidligere publisert på Nationens spalte «faglig snakka»)

Aktuelt fra forskersonen:

Er oppgaven skrevet av eleven eller kunstig intelligens? Her er 4 ting du kan se etter

Dette kan svekke kritisk kildebruk og selvstendighet