Slagordet «tenk positivt!» florerer både i våre fysiske rom og i våre digitale rom. Vi ser det på alt fra motivasjonsplakater og kjøleskapsmagneter til feeden vår på sosiale medier, og som tips i reklamevideoer for digitale selvhjelpskurs.

Nå har forskere ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet, funnet ut at denne oppfordringen faktisk gjør at vi presterer bedre.

Gjennom to eksperimenter gjennomført på nettet har vi sett på prestasjonene til 500 deltakere. Før deltakerne ble presentert for en problemløsningsoppgave ble de enten oppfordret til å tenke positivt eller til å fokusere på oppgaven. I begge eksperimentene gjorde de som tenkte positivt det bedre enn de som ble bedt om å fokusere på oppgavene.

Uenige forskere

For min mormor kommer ikke disse funnene som noe sjokk. Hun har delt positivitetssitater siden hun fikk opprettet seg en profil på Facebook. Men forskere på positive følelser har vært mer tilbakeholdende.

En av disse forskerne er tyske Gabriele Oettingen. Hun har over mange år forsket på effekten av positiv tenkning, og funnet det motsatte av oss: Positiv tenkning gjør at vi presterer dårligere. Et eksempel er en slankestudie hvor den positive gruppen gikk ned færre kilo enn de andre deltakerne.

Grunnen til at vi har så forskjellige funn, kan være at oppgavene i vårt studie var lettere og hadde kortere varighet enn tyske Oettingens mange studier.

Men også i vår studie fant vi en tendens til at positivitet ikke hjalp hele tiden. Når man kom lengre ut i problemløsningsoppgaven var det i stedet instruksen om fokus som førte til best prestasjoner.

Positivitet har sine begrensninger

Også amerikanske Barbara Fredrickson, forskeren bak en av de største teoriene på positive følelser, advarer sterkt i sin nyeste bok mot å oppfordre til å tenke positivt. Bekymringen hennes er at den kan skape en giftig uoppriktighet, som både er skadelig for oss selv og andre.

Giftig positivitet handler om hvordan grenseløs positivitet kan føre til undertrykking av negative følelser som sinne og tristhet. Dette kan i andre rekke gjør at vi får et dårligere forhold til disse følelsene. Det er dumt fordi disse følelsene, på tross av hvor ubehagelige de er, også er en viktig del av livet.

Oppfordrer vi venner til å tenke positivt når de kommer til oss med sine mørkeste tanker, får vi nok ikke høre om disse mørke tankene igjen. Ikke fordi tankene på magisk vis har forsvunnet, men fordi vennene våre ikke kan stole på at vi tar dem seriøst. Positiv tenkning har begrensinger.

Hva lønner seg?

Skal man tenke positivt? Hvis oppgaven er lett eller kortvarig, kjør på!

Er oppgaven derimot vanskelig og langvarig, kommer nok ikke en positiv tankegang til å være redningen.

Positiv tenkning kan godt hjelpe deg med å komme i gang med eksamenslesingen, og gjør at du presterer enda bedre i fagene du liker. Men hvis du skal lese på noe du synes er vanskelig, er det nok bedre å holde fokus på oppgaven – og ikke minst: tørr å kjenne på både frustrasjon og kjedsomhet.

LES OGSÅ:

Nei, du trenger ikke shopping-terapi

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap