I en materialistisk verden der vi blir bombardert av reklame prøver psykolog Emil Vidu Mogård å forklare impulskjøp i VG. Blant psykologens tips er å bare «unngå impulskjøp» og «bli kjent med egne behov».

Problematisk psykologisering

Det første tipset er imidlertid å søke hjelp. Lurer på hvem som tjener på det? Det er heldigvis få impulsshoppere som trenger terapi. Beskrivelsen følger en samfunnstrend med helt unødvendig psykologisering av vanlige handlinger.

De andre tipsene er i tre kategorier:

1) bare ikke gjør det
2) få mer selvinnsikt
3) praktisk økonomi

Det er særlig de psykologiske tipsene som er problematiske.

Ut med det sosiale?

Mogård sier at det er vanskelig å spare når man vil være sosial. Er løsningen å ignorere våre sosiale behov, som er anerkjent som et grunnleggende, psykologisk behov i blant annet selvbestemmelsesteorien?

Det er riktig at man shopper mer med venner, som har blitt vist i forskning på impulskjøp. Men psykologen får ikke frem at impulskjøp ikke gjør deg lykkelig eller at man kan påvirke vennene sine. Hjelper tipsene da?

Du kan foreslå å gjøre noe annet enn å shoppe, for eksempel å ta en kaffe. Og hvis du har venner som kun vil shoppe, og du vil shoppe mindre, da bør du revurdere vennene dine.

Sosiale medier er også en viktig markedsføringskanal. Kjøper du mer når du scroller på Instagram? Ta et oppgjør med hvordan du bruker mediene.

Kleskjedene, ikke deg

Mogård formidler at impulskjøp utelukkende handler om personer. Du må passe på vanene dine. Det finnes tydeligvis ingen bedrifter eller markedsføring. Det finnes tydeligvis heller ingen systematiske litteraturgjennomganger som viser at samspillet mellom person og situasjon best forklarer impulskjøp ( Se for eksempel artikkelen til Amos og kolleger, Iyer og kolleger eller Le og kolleger).

Shoppingmiljøet påvirker impulskjøp. Får du impulsivt lyst til å shoppe på kjøpesenteret? Prøv å kun dra dit hvis du har planlagt et kjøp. Om du er der uten hensikt, gå ut av situasjonen. Gå en tur eller ring hjem. Når du skal vurdere produktet etterpå vil det være enklere å motstå fristelsen.

Impulskjøp reduseres også når folk motsetter seg markedsføring. Du shopper mindre med markedsføringskunnskap. En Cola-reklame med venner på fest prøver å selge deg en livsstil, ikke drikken eller smaken. Det er viktig å skille mellom denne illusjonen og opplevelsen du faktisk får etter et kjøp, som sjeldent innfrir forventningene.

Utforsk nye perspektiver

Mogård nevner heller ikke verdien av økt kunnskap eller ulike perspektiver, som kan være bedre enn å «unngå shoppingterapi». Mange impulskjøp er drevet av forventningen om at ting gjør deg lykkelig, en forventning som både forskning på lykke og forventninger viser at sjeldent blir innfridd.

Et nytt perspektiv kan være minimalisme. Det handler om å være lykkeligere med det man har, som også gjør at du kjøper mindre. Noe du kan prøve er en opprydning («decluttering»). Her handler det om å beholde det som tilfører verdi i livet ditt. Noe annet du kan gjøre er å bruke apper som Tise, der du kan selge og kjøpe bruktklær. Det er i tillegg miljøvennlig.

Her er mine tips:

• Gjør andre ting med venner enn å shoppe.
• Lær deg butikkenes triks.
• Ta hensyn til miljøet.
• Endre holdningen til tingene dine: Husk at det er opplevelser som gjør oss lykkelige.

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap