Barneleddgikt er ikke helt uvanlig, men den kan være vanskelig å diagnostisere. De siste årene har man funnet ut at sykdommen rammer kjeveleddene hos mange barn.
Barneleddgikt er ikke helt uvanlig, men den kan være vanskelig å diagnostisere. De siste årene har man funnet ut at sykdommen rammer kjeveleddene hos mange barn.

Slik kan vi finne ut om barn har leddgikt

POPULÆRVITENSKAP: Leddgikt eller ikke leddgikt? Det er spørsmålet!

Kjenner du noen som har leddgikt? Kanskje kjenner du til og med et barn som har leddgikt? Barneleddgikt er ikke en veldig vanlig sykdom, men heller ikke helt uvanlig. Norge er et av de landene i verden som har høyest forekomst av barneleddgikt, uten at vi helt vet hvorfor.

Barneleddgikt kan være en sykdom som man kan leve med, nesten uten å merke den, men den kan også være svært aggressiv og påvirke deg i alle daglige aktiviteter. Den kan til og med gjøre enkelte barn avhengig av rullestol, selv om det har blitt veldig uvanlig i dag takket være effektiv behandling.

Rammer kjeveleddene hos barn

De seneste årene er det blitt kjent at sykdommen rammer kjeveleddene hos mange barn. Det kan hos noen barn vises gjennom at de får problemer med å tygge og gape. Enkelte barn får veldig vondt, andre får et lettere ubehag. Men det er også barn som får sykdommen i kjeveleddene uten at de gir uttrykk for det. Derfor er det veldig vanskelig for legene å vite om barnet har sykdomsaktivitet i kjeveleddet eller ikke. Man har derfor begynt å bruke bildediagnostikk, radiologi, for å sjekke om barnet har sykdommen i kjeveleddet.

Vi som jobber med bildediagnostikk er opptatt av å skille friske personer fra syke pasienter. For å gjøre det må vi naturlig nok vite hvordan en frisk person ser ut på innsiden av kroppen, for eksempel i kjeveleddet. Den typen av kunnskap kan man ofte hente fra bøker, atlaser og nettbaserte verktøy, men selvfølgelig bare om noen før oss har kartlagt og presentert den kunnskapen.

Upålitelige og pålitelige trekk

Barneradiologiske miljøer både i Norge og internasjonalt ønsker å kartlegge og presentere slik kunnskap om kroppen. Det ønsket førte til at vi gjennomførte en studie der vi gikk gjennom 101 magnetkameraundersøkelser (MR) av hodet på barn som ikke har barneleddgikt eller sykdom i kjeveleddet. I de MR-bildene fant vi mange trekk og målinger av kjeveleddet som kanskje kan brukes til å forklare hvordan et friskt kjeveledd ser ut hos barn. Det viste seg imidlertid at flere av de trekkene og målingene er upålitelige. Dette oppdaget vi gjennom at vi av og til fikk forskjellige resultat når vi så på bildene på nytt. Men heldigvis finnes det noen pålitelige trekk.

Formen på leddhodet sett forfra (hvite piler) viste seg å være et pålitelig bildetrekk hos friske barn
Formen på leddhodet sett forfra (hvite piler) viste seg å være et pålitelig bildetrekk hos friske barn
Leddkapsel-betennelse (hvit pil) og skader i leddflatene (pilhode) viste seg å være noen av de pålitelige bildetrekkene
Leddkapsel-betennelse (hvit pil) og skader i leddflatene (pilhode) viste seg å være noen av de pålitelige bildetrekkene

Når vi nå har mer kunnskap om hvordan friske kjeveledd ser ut hos barn så kan vi begynne å bruke bildediagnostikk til å vurdere sykdom også hos de syke barna. Det er gjort forsøk på å lage klassifiseringssystem for leddgikt i kjeveleddet, men påliteligheten av de systemene er ikke testet. Man kan altså ikke vite at en pasient får samme røntgensvar om bildene blir gransket av en annen radiolog. I verste fall kan en pasient bli vurdert som frisk av én radiolog og som syk av en annen radiolog.

Lager bedre verktøy for radiologer og barneleger

For å prøve å unngå den usikkerheten samlet vi en stor mengde MR-undersøkelser og tannlege-datortomografibilder (CBCT) av barn med barneleddgikt fra den så kalte NorJIA-studien. Vi ble enige om å teste et stort antall bildetrekk som antas å representere leddgikt i kjeveleddet. Bildene ble nøye gransket av radiologer som har trent mye på å se på kjeveledd og noen av radiologene så på bildene flere ganger.

Datortomografi kan brukes til å fremstille kjeveleddet slik som her, i et bilde som er sammenslått av flere tynne bilder, såkalt MIP
Datortomografi kan brukes til å fremstille kjeveleddet slik som her, i et bilde som er sammenslått av flere tynne bilder, såkalt MIP
Datortomografi kan fremstille skjelettet i kjeveleddet som en tredimensjonal struktur
Datortomografi kan fremstille skjelettet i kjeveleddet som en tredimensjonal struktur

Gjennom å analysere når radiologene var enige og når de var uenige så kunne vi skille ut de bildetrekkene og målingene som har høy grad av pålitelighet, fra de som ikke var så pålitelige.

Arbeidet med å samle pålitelige trekk ble gjennomført både med MR- og CBCT-undersøkelser, og det inkluderte både små barn og ungdommer som nesten er voksne. Gjennom å samle de pålitelige trekkene i et system håper vi på å gi et godt verktøy til radiologer og barneleger som skal behandle barn med barneleddgikt. Det vil kunne gi bedre diagnostikk av barn med barneleddgikt, bedre mulighet til å utføre persontilpasset medisin og forhåpentligvis også gi bedre prognostiske verktøy.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS