For barn som sto i risiko for å falle fra i skolen, kan pandemien ha gjort det mer utfordrende å komme tilbake til en vanlig skolehverdag med fysisk oppmøte.
For barn som sto i risiko for å falle fra i skolen, kan pandemien ha gjort det mer utfordrende å komme tilbake til en vanlig skolehverdag med fysisk oppmøte.

Pandemien gjorde triste og engstelige barn mer bekymret

POPULÆRVITENSKAP: Skolebarn som i utgangspunktet er mer triste og engstelige enn andre barn oppgir å ha blitt mer bekymret under koronaen. En undersøkelse blant disse barna viser at målrettede og tilgjengelige tiltak er viktig for å ivareta dem.

Det er helt normalt å være lei seg og engstelig i ulike situasjoner, men noen barn gruer og bekymrer seg mer enn andre barn. Det kan da gå ut over deres fungering i hverdagen med venner, familie og på skolen.

I ECHO-studien undersøker vi om lavterskeltilbudet Mestrende barn kan hjelpe barn mellom 8 og 12 år som er triste og engstelige, til å få det bedre.

Mestrende barn er et program rettet mot barn som i utgangspunktet er i risiko for å utvikle mer omfattende vansker som angst og depresjon senere, og som typisk strever med unngåelse av vanskelig situasjoner og følelser, sosiale relasjoner, skolefungering og lav selvfølelse.

Gjennom Mestrende barn-programmet møtes barna i mindre grupper en til to ganger i uken i 8 uker, og der jobber de med å utvikle ferdigheter som skal gjøre det lettere å håndtere vanskelige situasjoner og følelser. Dette kan innebære å øve på å møte det de frykter, løse problemer, utfordringer med venner, hvordan man kan bedre humøret og å utvikle et bedre selvbilde. Tiltaket foregår på skolene og ledes av gruppeledere som får opplæring og veiledning i tiltaket.

Hvordan opplevde de nedstenging?

ECHO-studien (www.echo.rbup.no) startet opp i februar 2020, men like etter oppstarten av studien slo koronapandemien til og nedstengning av Norge i mars 2020 ble et faktum.

Dette er barn som uavhengig av pandemien har et behov for hjelp og støtte for å hindre at vanskene deres blir mer alvorlige.

Da alle landets skoler stengte ned 12. mars ble det vanskelig å drive Mestrende barn-grupper i skolene slik det opprinnelig var planlagt. Barna som deltar i studien, kommer fra 40 skoler fordelt over hele landet. Disse barna er mer triste og engstelige enn andre barn på samme alder og også mulig mer sårbare for ytterligere stress og bekymringer som følge av pandemien. Prosjektet ga oss anledning til å spørre barna hvordan de opplevde tiden med nedstenginger som følge av korona.

Høsten 2020 og våren 2021 stilte vi i alt 589 triste og engstelige barn i alderen 8-12 år spørsmål om deres opplevelse av koronapandemien. Gjennomsnittsalderen på disse barna var 10.7 år og de gikk i fjerde (5 prosent), femte (50 prosent) og sjette klasse (45 prosent). 40 prosent av barna var gutter og 60 prosent var jenter, og de kom fra alle deler av landet.

Korona gjorde mange mer engstelige

I vår gruppe med triste og engstelige barn oppga omtrent halvparten (49 prosent) at de i noen grad til i svært stor grad hadde bekymret seg mye for koronasmitte. Videre oppga 43 prosent av barna at korona i noen grad til i svært stor grad hadde gjort dem mer engstelige enn tidligere. Over halvparten av barna (56 prosent) oppga at de i noen grad til i svært stor grad har snakket mye med foreldre sine om korona. Nesten halvparten (49 prosent) oppga noen grad til i svært stor grad å ha fulgt mye med på nyheter om korona.

ECHO-studien avsluttes våren 2022, men disse foreløpige besvarelsene gir oss likevel et innblikk i hvordan en gruppe barn i barneskolealder, som i utgangspunktet er mer sårbare for å utvikle angst og depresjon enn andre barn, selv opplever pandemien.

Besvarelsene viser også at for omtrent halvparten av disse har pandemien medført enda mer bekymring. Dette er barn som uavhengig av pandemien har et behov for hjelp og støtte for å hindre at vanskene deres blir mer alvorlige. Det igjen peker på betydningen av tilgjengelige og målrettede tiltak for å ivareta denne gruppen barn.

Utfordrende å komme tilbake til vanlig skolehverdag

Ut fra våre resultater når det gjelder barnas opplevelse av pandemien, er det naturlig å anta at økte bekymringer hos barna kan har påvirket andre viktige områder i barnets liv negativt, som for eksempel deltakelse i den fysiske undervisningen på skolen også etter pandemien. For barn som står i risiko for å falle fra den ordinære undervisningen i skolen allerede før pandemien, vil en pandemi med økte bekymringer og mye hjemmeundervisning gjøre det mer utfordrende å komme tilbake til en vanlig skolehverdag med fysisk oppmøte i klassen.

Skolefravær er ikke alltid, men ofte relatert til emosjonelle utfordringer, som for eksempel sosial angst, tristhet og generelle bekymringer hos barn. For noen av disse barna er det også mulig, særlig i velfungerende familier, at hjemmeundervisningen i koronatiden opplevdes positiv, men slike positive sideeffekter kunne vi ikke fange opp med våre data.

Til tross for pandemien har vi kunnet gjennomføre flere grupper fysisk på skolen. Når ECHO-studien nå avsluttes denne våren vil vi kunne belyse hvordan Mestrende barn kan ha hjulpet triste og engstelige barna og deres familier til å mestre hverdagen bedre. Hvis tiltaket viser seg å ha god effekt og forbedre hverdagen til barna, burde tiltaket iverksettes i kommuner som et tiltak med god forskningsstøtte.

ECHO-Studien er et samarbeid mellom RBUP Øst og Sør, RKBU Midt-Norge og RKBU Nord. Prosjektet er støttet av Kavli fondet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS