Minst 20 prosent av befolkningen har av ulike grunner kommunikasjons- eller formidlingsvansker. Med slike utfordringer kan det være vanskelig å snakke om følelser. Det ser vi spesielt hos barn og unge, men også voksne med for eksempel autismespektervansker, kognitive vansker eller en intellektuell funksjonsnedsettelse.

Grupper av barn, unge og voksne med formidlingsvansker har betydelig høyere forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen.

Depresjon og angst vanligste tilstander

Det er et stort gap mellom behovet for psykisk helsehjelp og tilgangen til- og kvalitet på tjenester for denne sammensatte gruppen. Dette gjelder både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, hos fastlege og i spesialisthelsetjenesten.

Forskning fra en rekke fagmiljøer har vist forekomst av psykiske lidelser på opptil 50 prosent i grupper av befolkningen som har formidlingsvansker. Depresjon og angst er de vanligste tilstandene i disse gruppene. Mange opplever at livet er vanskelig å leve. Ifølge Verdens helseorganisasjon koster depresjon og angst den globale økonomien enorme en billion, eller tusen milliarder, dollar årlig. Det tilsvarer 8641 milliarder kroner. For mennesker mellom 15 og 29 år er selvmord den nest mest vanlige årsaken til for tidlig død.

Mennesker med formidlingsvansker har ofte mindre ressurser til å mestre psykiske belastninger og de har mindre tilgang på utredning og behandling. Slike helseforskjeller i befolkningen er urettferdige, fordi det er mulig å gjøre noe med det. Når utredninger av psykiske lidelser er tilpasset i innhold, omfang og form øker pasientens medvirkning og aktivitet deltagelse i behandlingen. Pasienten blir sett og hørt med ord den forstår.

Psykiske lidelser kan behandles

Medvirkning fremmer livskvalitet og helse. Dette vet vi mye om i dag. Barn, unge og voksne med formidlingsvansker deltar imidlertid langt mindre i sin egen utredning og behandling av psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen. Det skyldes i stor grad at de standardiserte diagnostiske kartleggingsmetodene vi har i psykisk helsevern ikke er tilpasset mennesker med formidlingsvansker. Dette ønsker vi å gjøre noe med.

Som det står i Nasjonal helse og sykehusplan: «Brukermedvirkning er livsviktig. Å bli lyttet til bekrefter at du er verdt noe. Det har både en egenverdi og en terapeutisk verdi. Hvis pasienter får være med å påvirke sin egen behandling, blir de bekreftet som mennesker som kan og vet og teller.»

Psykiske lidelser kan behandles. Vi i helsetjenesten trenger derfor at det utvikles nye vitenskapelige metoder for å kartlegge psykisk helse tilrettelagt for de som har kommunikasjonsvansker på grunn av alder, modenhet, kognitive vansker eller språklige utfordringer. Slik kunnskap kan forbedre hvordan psykiske lidelser identifiseres og diagnostiseres i pasientgruppen. Slik kan vanskene avdekkes tidlig, forebygges og behandles.

Digital undersøkelse for mennesker med formidlings- og kommunikasjonsvansker

Det forskningsdrevne innovasjonsprosjektet Inventorium for støttet psykologisk evaluering (iSpe®) i Helse Fonna HF, har utviklet en digital undersøkelse av psykiske lidelser som tar utgangspunkt i de behov mange med formidlingsvansker har. Et enklere språk, filmer og bilder i en brukervennlig applikasjon på nettbrett støtter personen gjennom kartleggingen.

Brukererfaringer og pilottesting har gitt gode resultater. Ett av funnen var at verktøyet gir økt helsekompetanse. For flere av brukerne ga filmene hjelp til å starte en samtale. En gutt på ni år sa: «Jeg trenger ikke finne ord for å svare. Jeg kunne tenke meg om uten å føle jeg måtte svare raskt».

En uavhengig anvendbarhetstest utført i samarbeid med Universitetet i Lindköping konkluderte med at verktøyet er godt tilpasset sitt formål. De viste blant annet at filmene ga brukerne informasjonen som var nødvendig for å svare på spørsmål om depresjon. Brukerne ga uttrykk for at det kjentes trygt og sikkert å bruke applikasjonen.

Tette gapet mellom behov for og tilgang på psykisk helsehjelp

Metoden er utviklet i tett samarbeid mellom brukere, kommunalt helsepersonell og spesialister innen psykologi og psykiatri. Kliniske miljøer og forskningsmiljøer fra hele landet bidrar i prosjektet. Prosjektet har samarbeidspartnere innen IKT innovasjon og rådgivning, teknologioverføring og helsenæringen og kunnskapsmiljøer innen design og informasjonsvitenskap.

Dette er et ambisiøst og fremtidsrettet forsknings- og utviklingsarbeid i helsetjenesten som også har nasjonalt og internasjonalt kommersielt potensiale.

Forskning er en helt nødvendig del av metodeutviklingen innen medisin. Tester med høy kvalitet er pålitelige, de måler det de er ment å måle og er kvalitetssikret gjennom norske eller skandinaviske studier.

Slik forskning er essensiell for å kunne tette gapet mellom behovet for psykisk helsehjelp og tilgangen på kvalifiserte tjenester for personer, i alle aldre, som opplever vansker med å sette ord på vonde tanker og følelser.

LES OGSÅ:

Effektive tiltak mot psykiske lidelser, mobbing og kriminalitet blir ikke tatt i bruk

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap