Utrolig nok lever barn med unødvendig tap av syn, ikke bare i utviklingsland, men også i Norge. Dårlig syn kan være vanskelig for barn å beskrive og blir ofte oppdaget sent. Kanskje barnet gir uttrykk for at skolearbeid og lesing er kjedelig?

Skal foreldrenes økonomi avgjøre om barna kan se godt?

KRONIKK: Mange barn og unge får ikke den synskorreksjonen de trenger for å mestre skolen. Hvor er de norske politikerne?

Den 23. juli 2021 vedtok FNs generalforsamling et tillegg til FNs bærekraftsmål som handler om syn og øyehelse. Med dette anerkjenner FN at det å sikre befolkningen godt syn og god øyehelse spiller en sentral rolle for å kunne utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Også et problem i Norge

Alle land som er medlemmer i FN, inkludert Norge, har forpliktet seg til å sikre full tilgang til syn- og øyehelsetjenester for befolkningen. Dette betyr en forpliktelse til å gjøre syn og øyehelse til en integrert del av helsevesenet innen 2030. Forpliktelsen innebærer å hjelpe mennesker som lever med synstap eller blindhet som kan forebygges eller behandles.

Helt vanlige synsproblemer, slik som nærsynthet og langsynthet, er synsproblemer som enkelt kan korrigeres med briller og/eller kontaktlinser. Den største andelen av dem som lever med synstap i dag har et helt vanlig synsproblem og kan få godt syn med riktig korreksjon.

Utrolig nok er dette et problem, ikke bare i utviklingsland, men også i det vestlige Europa og i Norge.

Halvparten av elevene i videregående skole får ikke nødvendig hjelp

Forskning gjennomført ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) viser at ukorrigerte synsproblemer er et betydelig problem blant barn og unge i Norge. Norske politikere har en viktig jobb å gjøre, når mer enn halvparten av elevene som har vanlige synsproblemer i videregående skole, ikke får den synskorreksjonen de trenger.

Det kan i mange tilfeller gå mange år før foresatte eller lærere forstår at barnet ikke har godt nærsyn.

Godt syn er avgjørende for at barn og ungdom skal ha mulighet til å henge med faglig i barne- og ungdomsskolen, for at de skal kunne gjøre de valgene de ønsker når de starter i videregående skole, og for å kunne fullføre videregående skole. Akademiske prestasjoner i barne- og ungdomsskolen gir grunnlaget for å mestre og fullføre videregående skole. Mestringsfølelse, ferdigheter, kunnskap og utdanning henger sammen med både videre levevilkår og langtidshelsen til den enkelte, i alle land i verden – også i Norge.

Barn og unge har en krevende synshverdag

Enhver voksen person som er nærsynt eller har behov for lesebrille eller databrille, vet at en ikke kan fungere i dagliglivet uten synskorreksjonen. Det er avgjørende å kunne se godt på lang avstand, og det krever godt syn å sitte i timevis foran en dataskjerm.

Barn og unge opplever de samme problemene og har en like krevede synshverdag som de voksne. Skolehverdagen kunne vært enklere for mange barn og unge i Norge, om de hadde hatt den synskorreksjonen de har behov for.

Er ikke nødvendigvis klar over at de har et synsproblem

Når barn eller unge utvikler nærsynthet, skjer det gradvis. Det kan i mange tilfeller gå mer enn ett skoleår før foresatte eller lærere forstår at barnet ikke ser hva som står på tavlen. Det tar tid for barnet å forstå at en ikke ser det samme som andre på tavlen eller ser hva som skjer ute i skolegården. Barn og unge som sliter med ukorrigert nærsynthet vil ofte foretrekke å sitte med noe på korte avstander innendørs, fremfor det å være ute.

Barn og unge som har en langsynthet ser godt på avstand, men har ikke nødvendigvis synsutholdenhet på nært hold. Det kan i mange tilfeller gå mange år før foresatte eller lærere forstår at barnet ikke har godt nærsyn.

Barn og unge som sliter med langsynthet vil ofte foretrekke å være ute og være aktive, fremfor det å sitte med nærarbeid. De kan raskt bli stemplet som en som ikke gidder å gjøre skolearbeid.

Den subtile følelsen av ubehag, som kommer med å slite med nærarbeid, er lett å skyve unna og vanskelig å beskrive. Kanskje barnet gir uttrykk for at skolearbeid og lesing er kjedelig?

Barn og unge som sliter med langsynthet vil ofte foretrekke å være ute og være aktive, fremfor det å sitte med nærarbeid. De kan raskt bli stemplet som en som ikke gidder å gjøre skolearbeid.

Alle barn og unge bør ha lik rett til å se godt

Barn og unge bør ha lik rett til behandling for vanlige synsproblemer, uansett hvor de bor i Norge og uansett hva deres foresatte har råd til eller kunnskap om. For å nå dette målet, må det offentlige helsevesenet i Norge dekke utgifter for barn og unge som har vanlige synsproblemer.

Å bidra med en politikk i tråd med FNs bærekraftsmål bør være på alle politikeres agenda. Det å sikre godt syn og god øyehelse til alle barn og unge i Norge er et enkelt og billig tiltak, som enda ikke har vært prøvd ut. La oss komme i gang!

Referanse:

Hagen, L. A., Gilson, S. J., & Baraas, R. C. (2020). Vision status and reading test results in adolescents in Norway. Scandinavian Journal of Optometry and Visual Science, 13, 2-7.


LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS