Vi bruker språk når vi snakker sammen eller når vi er sammen på andre måter. Språket gjør oss i stand til å forstå hverandre og delta i ulike aktiviteter på skolen, i fritiden og på jobben. Ved hjelp av språket opprettholder vi relasjoner til andre mennesker og inngår i nye relasjoner.

Foreldre som snakker med barna sine om språkbruk og fortolkninger øker barnas språklige bevissthet, styrker deres evne til å utvikle gode relasjoner og gjør dem bedre rustet i møte med andre mennesker. Barn med høy språklig bevissthet vil dessuten antakelig også oppleve færre konflikter.

Hvordan vi kan snakke om språkbruk har jeg skrevet om i boka Elevers språkbruk. Hvordan forbedre relasjoner i klasserommet. I denne artikkelen vil jeg gi deg noen eksempler fra boka på hvordan språkbruk kan beskrives og snakkes om.

Hva blir sagt og hva blir kommunisert?

- Søppelkassen på rommet ditt er full, Ola.

I setningen over mener antakelig faren at han synes sønnen skal tømme søppelkassen. Han gir ikke bare informasjon om søppelkassens tilstand. Ytringen er ment som en indirekte oppfordring. Selv om tydelighet ofte er bra, kan det noen ganger kan det være fint å si ting litt mer indirekte, slik denne faren gjør.

Sammenhengen og situasjonen gir oss informasjon om hvordan det som blir sagt skal fortolkes, slik du ser i eksempelet under:

I dette eksempelet ser vi at den første setningen med gråtefjeset gir trøst som respons, mens i den andre setningen med latterfjeset gir responsen navnelappen «kløne». Dersom vi ikke får informasjon om følelsene knyttet til det som blir sagt, kan det ofte være vanskelig å forstå hva som er ment og hvordan vi skal respondere.

Hvordan vi fortolker det som blir sagt

At alt vi sier til hverandre må fortolkes i en sammenheng er viktig kunnskap i møte med andre mennesker. Det finnes ikke noe slikt som utsagn som bare kan forstås på én måte i alle sammenhenger, slik noen tror. Hvordan vi fortolker det som blir sagt, avhenger av situasjonen og av våre erfaringer og kunnskap. Ofte er det derfor lettere å kommunisere med folk vi deler kunnskap og erfaringer med.

Sammen med andre skaper vi innhold i samtalene våre ved hjelp av ord, setninger, gester, stemmebruk, berøring, blikk, ansiktsuttrykk og så videre. Det betyr at innholdet i det vi sier ligger i kommunikasjonen mellom deltakerne i samtalen. Vi skriver og snakker, og den som lytter eller leser, fortolker. Innhold er altså ikke noe som ligger i det som blir sagt, men noe som skapes i samhandling mellom dem som snakker med hverandre. Vi blir enige eller uenige om hvilket innhold som ligger i det som sies eller skrives.

Misforståelser

La oss se på et eksempel der barnet kommer med forslag til hva moren har ment med sin ytring:

- Så fint at du har ryddet rommet ditt i dag også!

- Hæh, gjør du narr av meg?

Det er først i barnets svar at vi får vite noe om hva barnet har lagt i morens ytring. I svaret ser vi at barnet har oppfattet morens ytring som en sarkasme, og ikke som en kompliment, slik et annet barn kanskje ville. Bakgrunnen for fortolkningen av morens ytring som latterliggjøring er at barnet ikke har ryddet rommet og at hun heller ikke pleier å rydde. Dette er nødvendig bakgrunnskunnskap for å forstå morens sarkasme. Tilhøreren må slutte seg til hvordan noe som blir sagt eller skrevet, skal eller kan forstås. Det gjør selvfølgelig at det kan oppstå misforståelser.

Med kunnskap om intensjon og fortolkninger reduserer vi sjansene for at det oppstår konflikter i kjølvannet av misforståelser. Barn, unge og foreldre som har denne kunnskapen, vet at det de sier, deres intensjon, kan oppfattes på en annen måte enn de hadde tenkt. De vet at de kan legge noe annet i det som blir sagt enn det som var ment. De vet også at de sannsynligvis ikke husker akkurat hva den andre sa. Det vi husker er våre fortolkninger, og ikke ordrett det som ble sagt. Derfor er det ikke hensiktsmessig å påstå at noen har sagt noe de selv benekter, slik vi ofte ser i krangler der det også er vanlig at vi overfortolker. Det kan det lett bli trøbbel og konflikter av, slik som i dette eksempelet:

- Det var ikke det jeg sa.

- Men det var det du mente.

- Nei, jeg mente ikke å kritisere buksa di og si at den er stygg. Jeg bare sa at jeg liker blått bedre enn gult.

Seks råd for å utvikle språklig bevissthet

Mitt forslag til foreldre er at dere både utvikler deres egen og barnas språklige bevissthet. Det kan dere gjøre ved å:

• øve på å høre etter hva den andre egentlig sier og være tilstede i samtaler: lytte med hele deg, ikke bare med ørene, men også med de andre sansene.
• stille dere åpne for at det andre sier kanskje ikke er ment slik dere oppfatter det.
• øve dere på å se forskjellen på den som snakker sin intensjon og deres egen fortolkning.
• akseptere at dere ikke husker det den andre sa, men bare deres egne fortolkninger.
• ikke påstå at noen har sagt noe, men heller formulere deg for eksempel slik for å sjekke ut din fortolkning: Jeg tror du sa at du skulle rydde rommet ditt i går, stemmer det?
• ikke overfortolke, men heller spørre hva den andre mente.

Ruster barna for fremtiden

En del mennesker har stor tro på at det de sier har samme betydning for andre som for dem selv, men språkbruk er flertydig, og det kan være vanskelig å forstå. Ikke minst for barn og unge som er sosiale nybegynnere.

Foreldre som selv er gode rollemodeller med et bevisst forhold til de begrensningene som ligger i mellommenneskelig kommunikasjon vil lære barna noe viktig. Disse foreldrene vet at intensjonen og fortolkningene kan være veldig forskjellige. De snakker med barna om disse forskjellene og om hvilke muligheter som finnes for misforståelser når vi snakker sammen.

Med en slik kunnskap øker du dine og barnas muligheter for å utvikle gode relasjoner. Det vil ruste dem for samarbeid i skolen og senere i arbeidslivet.

LES OGSÅ:

Sjekker du mobilen og svarer på et par mail mens smårollingen spiser?

KRONIKK: Da er du ikke alene. Ny forskning viser at 4 av 10 foreldre bruker mobilen mens ettåringen spiser. Men hva har det å si?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap