Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Hva gjør du når 4-åringen kommer hjem med enda en tegning fra barnehagen? Ser du på det som et kreativt mesterverk som skal rett inn i glassramme? Eller kanskje du sukker inni deg og lurer på hvor du skal gjøre av nok et bidrag til den voksende haugen med «kunst» på stuebordet.

Hva er egentlig kreativitet?

I en verden hvor teknologi og kunst stadig utvikler seg, har begrepet kreativitet fått mye oppmerksomhet. Men i alt virvaret kan det være greit å ha noen begreper som gir litt mer klarhet til hva vi egentlig mener når vi snakker om kreativitet. Hva er kreativt, og hva er ikke kreativt?

Et sentralt punkt i forskning på kreativitet har vært å definere hva det egentlig er. Kreativitet må være noe nytt, men det må også være hensiktsmessig, relevant eller egnet.

Kunstnere må finne nye og mer passende uttrykksform for sine erfaringer. I vitenskapen må det utvikles nye og bedre måter å løse problemer på. Alle vil være enig i at maleriet av Mona Lisa er et kreativt mesterverk. For det representerte en helt ny måte å fremstille en personlighet på. En kopi av Mona Lisa i dag, vil ikke være kreativ, fordi det allerede har blitt gjort.

les også:

Kreative fag må ut av skolen

Men hva med tegninger laget av barn? Er de kreative? Dersom du har jobbet i barnehage, vil du kunne vitne om at veldig mange barnetegninger er nokså like. Likevel løfter vi frem barn som kroneksempelet på kreativitet. Selv om veldig mye som lages av barn, er nokså likt andre ting som barn allerede har laget.

Fire ulike typer kreativitet

For å navigere gjennom dette landskapet kan vi dele kreativitet inn i fire forskjellige kategorier: Mini C, Little C, Pro C, og Big C.

1. Mini C: Personlig kreativitet og utforsking 

På dette første nivået handler det om å oppdage noe nytt som skaper interesse og som gir deg lyst til å utforske et nytt område. Disse små kreative handlingene fører kanskje ikke til enorme virkninger, men de bringer glede og nysgjerrighet på å utforske mer.

Det er her vi kan plassere de fleste tegninger laget av barn. Det å plutselig oppdage at mennesker kan tegnes på ulike måter eller at sol, hus og landskap kan fremstilles på nye måter kommer inn under dette. Her handler det primært ikke om å skape noe som har betydning for andre, men om den indre kreativiteten som oppstår gjennom læring og personlig utvikling.

Eksempler: 

Barn: En seksåring lager en tegning basert på et eventyr. Barnet finner på egne karakterer og gir dem egenskaper som ikke ble nevnt i historien. Selv om tegningen kanskje ikke er teknisk avansert eller nyskapende, er det et uttrykk for barnets personlige tolkning og læring.

Voksne: En godt voksen dame lærer seg å strikke for første gang og lager seg en lue. Selv om resultatet ikke er noe som ville bli ansett som eksepsjonelt av andre, er det en viktig kreativ prestasjon for henne selv. Og det kan gi motivasjon og nysgjerrighet til å lære mer.

2. Little C: Hverdagskreativitet 

Nå har vi kommet til punktet som ofte kalles «hverdagskreativiteten». Det er den type oppfinnsomhet som er viktigste i livene våre til daglig. Det handler om å mestre ferdigheter og teknikker som er relevante for en bestemt situasjon. Andre kan ha gjort det samme før, men dette er løsninger som er nye for deg.

Eksempler:

Barn: En niåring bygger en LEGO-kreasjon som ikke følger noen instruksjoner, men som er et resultat av hans egen fantasi. For eksempel et helt nytt romskip eller en bil som også kan fly.

Voksne: En travel mor eller far kommer opp med en ny matoppskrift ved å eksperimentere med ingredienser de har hjemme. Eller du finner en ny løsning på et problem på jobben, som å lage et nytt system for å organisere filer i Teams.

3. Pro – C : Profesjonell kreativitet 

Dette handler om arbeidet til profesjonelle som har oppnådd anerkjennelse og ekspertise innenfor sine respektive fagfelt. Disse enkeltpersonene leverer jevnlig kreative resultater av høy kvalitet og bidrar betydelig til sine bransjer. Her kombineres ferdigheter, ekspertise og en dyp forståelse av fagområdet for å lage nye løsninger.

Eksempler:

Barn: Et talentfullt barn som trener seg opp til å bli en profesjonell musiker komponerer sitt første stykke musikk. De er fortsatt under opplæring, men deres arbeid viser en dyktighet og kreativitet som er over hverdagsnivået.

Voksne: En forfatter skriver en roman som får gode anmeldelser, eller en ingeniør designer en ny teknologisk løsning som blir akseptert i byggebransjen. Dette er ikke nødvendigvis bragder som blir stående for ettertiden, men de har utviklet noe nytt innenfor sitt felt. 

4. Big – C: Banebrytende kreativitet 

Dette siste stadiet representerer det ypperste av menneskelig prestasjon, de banebrytende ideene som endrer samfunn og etterlater en varig innvirkning på verden. 

Tenk på ikoniske personer som Marie Curie, Albert Einstein eller Steve Jobs, hvis innovasjoner har revolusjonert vitenskap, teknologi og kultur. Big C-kreativitet er sjeldent og krever ofte en eksepsjonell kombinasjon av talent, dedikasjon og visjon. For å bli anerkjent i denne kategorien hjelper det ofte å være død.

Eksempler: 

Barn: Det er få eksempler på slik kreativitet hos barn, siden det krever årelang tilegnet ekspertise. Men vi har noen eksempler som «Anne Franks dagbok» som har blitt stående som et litterært mesterverk eller Blaise Pascal som allerede som ungdom publiserte anerkjente verk innenfor matematikk.

Voksne: Albert Einstein utvikler teorien om relativitet, eller Pablo Picasso som revolusjonerer kunstverdenen med kubismen. Disse prestasjonene har varig innvirkning på menneskeheten og representerer denne formen for kreativitet.

Kreativt samspill 

Det som virkelig er viktig er samspillet mellom disse ulike nivåene. De første nivåene fungerer som byggesteiner i hverdagen. Disse kan siden være grunnlaget for å utvikle en profesjonell ekspertise. 

Big C-kreativitet er noe de færreste av oss oppnår. Likevel kan slike bragder være til inspirasjon for oss i våre kreative prosjekter.

Så til alle småbarnsforeldre: det er bare å rydde plass på vegger til mer kunst. For neste gang du henger opp barnets siste kunstverk på kjøleskapet, kan du tenke at du bidrar til å forme fremtidens Picasso – eller i alle fall støtte barnets utforskning av verden på sin egen kreative måte. 

Og som Picasso selv uttrykte det: «Det tok meg fire år å lære å male som Rafael, men et helt liv å lære meg å male som et barn.»

Kilde:

• Kaufman, J. C., & Beghetto, R. A. (2009). Beyond Big and Little: The Four C Model of Creativity. Review of General Psychology, 13(1), 1-12. https://doi.org/10.1037/a0013688 

Les også:

Hva skjer om vi lykkes med kunstig intelligens?

Magien i å gjøre ingenting