Dersom Norge skal kunne få frem de beste ideene, må vi fjerne oss fra gamle myter knyttet til kreativitet. Vi må tørre å utfordre hva vi definerer som kreativt. Kreativitet handler nemlig ikke om farger, toner og kunst. Kreativitet er å løse problem er på nye måter.

World Economic Forum mener at kreativitet er en av de viktigste ferdighetene du trenger for å mestre morgendagens arbeidsliv. Vi mener at skolen må ta dette på alvor og begynne å ha en kreativ tilnærming i alle fag, og ikke ta for gitt at fagene musikk, drama og kunst og håndverk i seg selv bidrar med kreativitet.

Kreativitet er det som trengs for å utmerke seg i alle fag. Realfagene bør derfor sees på som fag der elevene definerer egne problemer og jobber ut fra teorier som ikke nødvendigvis gir et fasitsvar. Kreativitet er det som har drevet alle fremskritt innenfor realfag og vitenskap.

Does school kill creativity?

Dette er spørsmålet Ken Robinson stiller i det mest sette TED-foredraget noensinne. Om det ikke er så drastisk at skolen dreper kreativiteten, så er norsk skole preget av å ha misforstått hva kreativitet er. Det handler ikke om farger, kunst, musikk og drama.

Det handler om å løse problemer på nye måter, om å definere nye problemer, om å kombinere kunnskap fra ulike områder og utforske hva nytt som kan oppstå. Det er på høy tid at vi slutter å dele inn fag i «kreative» og «ikke-kreative». Nysgjerrighet og lek med problemstillinger må få prege elevenes tilnærming i alle fag.

Skole i seg selv, dreper ikke kreativiteten. Langt derifra! Et økt repertoar av basisferdigheter gir flere muligheter i en kreativ prosess. Men alle fag skolen må også legge til rette for elevenes nysgjerrighetsdrevne og nyskapende bruk av disse ferdighetene.

Musikk er ikke alltid kreativt

Hvor fikk vi det fra at det å drive med musikk, drama eller tegning er å være kreativ? Fyren med gitaren på nach er ikke kreativ, men full. Herodes i julespillet har ikke gjort kreative tolkninger, men memorert setninger. De aller fleste tegninger er forutsigbare «slik skal det se ut»-algoritmer satt i farge. Det å spille musikk eller tegne er ikke per definisjon kreativt.

Aktivitetene har selvsagt en egenverdi, og det skaper mye glede når morsdagskort og julelenker blir tatt med hjem til foreldrene. I tillegg blir nok mange foreldre rørt når den «kreative poden» fremfører en sjarmerende versjon av «Himmel på jord» under juleavslutningen på ungdomsskolen. Men det meste som lages av musikk og håndverk i norsk skole er ikke kreativt. Også kunstfagene fortjener ekte kreativitet. Ikke kun en merkelapp.

«Kreative fag» er de minst kreative

I mange skoler ser man, ironisk nok, at det er i de «kreative fag» i skolen at elevene ofte møter minst kreativitet. Høy lærerkompetanse i musikk, drama og kunst & håndverk verdsettes lite, og undervisningen blir ofte redusert til å gjengi og kopiere ferdige oppskrifter.

Veldig sjelden settes elevene i gang med å løse «åpne problem» der de selv kan både definere problemet og finne løsningen. Men gjennom å få høy lærerkompetanse inn i de estetiske fagene vil man kunne lære metoder og måter å arbeide på som også vil kunne gi gode effekter – også på realfagskompetansen. Dette er det mye forskning på, og det å tenke tverrfaglig mellom estetiske fag og realfag har stor effekt.

Kreativ matematikk

Hvorfor finnes det fortsatt matematikere, nå som vi har datamaskiner? Fordi mennesker kan noe maskinene ikke kan – de kan være kreative, de kan kombinere ideer fra ulike felter og ikle praktiske problemer et matematisk språk som gjør dem mulige å løse.

I matematikkfaget må vi derfor la elevene utvikle evnen til å analysere problemer fra ulike perspektiv, se mønstre, forskjeller og likheter, finne på flere ulike ideer og til slutt velge en mulig metode for å håndtere ukjente matematiske situasjoner. Einstein hevdet selv at fantasi og undring var de viktigste egenskapene som ledet ham frem til relativitetsteorien. Det handlet altså ikke om at han kicket ass i den store gangetabellen.

Kreativitet for morgendagen

Det skjedde en endring i verden under renessansen da håndverkere begynte å se at deres arbeid hadde en større ringvirkning enn kun en praktisk verdi. Det kunne skape kreativ kunst. Det samme kan sies om realfagene. Det er ikke nok å kun lære håndverket. Også i disse fagene må vi få inn en kunstnerisk, kreativ fantasi – i flerfaglig samspill med fag som musikk, drama og kunst og håndverk.

I fagfornyelsen til Kunnskapsløftet blir ordet «utforskning» mye brukt. Dette må vi sette ut i praksis. Elever må få utforske fagene med åpne tilnærminger.

Ved at skolen setter søkelys på utforsking og kreativitet vil vi få et konkurransefortrinn for Norge som samfunn. Men det vil også skape en hverdag for norske skolebarn der de får utfolde seg og stimulere nysgjerrighet og utforskertrang i langt større grad enn de får i dag.

De kreative fag er døde. Lenge leve kreativiteten!

LES OGSÅ:

Elevene trenger ikke mer frilek, men skolen har mye å lære av barnehagen

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap