Foreldre som rammes av fremmedgjøring fra barna gjennom samværssabotasje og fiendtliggjørende påvirkning fra den av foreldrene som har hovedomsorgen for barnet, får betydelig helseskade, skriver kronikkforfatterne.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Fremmedgjøring av foreldre må tas på alvor
KRONIKK: Når foreldre fremmedgjøres fra barna deres, har det ødeleggende helsekonsekvenser for barna når de blir avskåret fra kontakten med en forelder.
Foreldre som rammes av fremmedgjøring fra barna gjennom samværssabotasje og fiendtliggjørende påvirkning
fra den av foreldrene som har hovedomsorgen for barnet, får betydelig
helseskade.
Slike helsekonsekvenser har vært
erkjent i flere tiår, men denne kunnskapen undertrykkes ved at det er blitt skapt en sexistisk myte om at dette
kun er et kjønnet problem, der menn har seg selv å takke - eller det benektes i
det hele tatt å eksistere.
Det har
heller ikke vært viet forskningsinteresse i nordiske land om dette på tross av
at det er utbredt og har store samfunnsmedisinske konsekvenser. Vi har nylig publisert en empirisk
studie som dokumenterer at fenomenet ikke er kjønnsspesifikt - og at det er
forbundet med store helsekonsekvenser.
Studien bygger på et nettbasert
innsamlet materiale hvor deltakerne er selv-rekrutterte med søkealgoritmer på
sosiale medier. Tall på forekomst kan derfor ikke overføres til den generelle
befolkning. På den annen side hadde et ikke ubetydelig antall deltagere stabile
og lite problematiske samliv.
Det var 1212 respondenter som svarte. Sivil
status fordelte seg med 30 prosent gifte eller samboende, 36 prosent skilte og 31 prosent enslige.
Hele 44 prosent av deltakerne opplevde samværs-sabotasje.
Halvparten av den
utsatte gruppen (22 prosent) opplevde kontinuerlig sabotasje. Det var flest menn som
hadde slike erfaringer, men også et ikke ubetydelig antall kvinner (46 av 269)
rapporterte om kontinuerlig sabotasje.
Deltagerne hadde relativt god
utdannelse, og kvinnene hadde betydelig bedre utdanning enn menn og tjente
like godt. Menn var i større grad aleneboende og hadde mer depressive plager og
lavere grad av velbefinnende enn kvinner.
Menn og kvinner rapporterte sjelden,
men like ofte om fysisk vold. Menn opplevde betydelig og langt oftere
foreldrefremmedgjøring, psykisk vold, ubegrunnede anklager og samværssabotasje
enn kvinner.
Vi undersøkte om andre typer
relasjonell voldsbruk hadde sammenheng med foreldrefremmedgjøring. Det var en
sterk sammenheng mellom graden av samværssabotasje og ubegrunnede anklager på
den ene siden og foreldrefremmedgjøring på den andre.
Tilstedeværelse av enhver
form for psykisk vold var assosiert med økt foreldrefremmedgjøring. Fysisk vold
med større hyppighet og grovhet var også statistisk signifikant assosiert med
foreldrefremmedgjøring.
For å sikre oss mot at det ikke var forvekslende tredjevariabler som forklarte sammenhengene mellom foreldrefremmedgjøring
og depressive helseplager, justerte vi for kjønn, alder, utdanningsnivå og
inntekt.
Sammenhengen var svært sterk selv med justering for mulige
forvekslingsvariabler. Det var også sammenhengen med nedsatt emosjonelt
velbefinnende.
Studien viser at voldsbruk i nære relasjoner
er rettet mot begge kjønn. Den viser
også at samværssabotasje og foreldrefremmedgjøring inngår sammen med annen type
vold i nære relasjoner. Helsekonsekvensene er store for rammede foreldre.
Vi trenger tiltak rettet mot alle typer familievold og en lovgivning som setter barns interesser i høysete ved å la foreldre samarbeide som likeverdige til glede for barna.
Studien
bekrefter at fremmedgjøring av foreldre er en gyldig erfaring som er vitenskapelig
dokumentert. En økende forskningslitteratur underbygger også at
fenomenet er godt vitenskapelig fundert og dokumentert.
Det er ofte akademikere og
ikke-akademikere med et sterkt engasjement mot familievold mot kvinner som
stiller seg skeptiske til å anerkjenne foreldrefremmedgjøring som en realitet.
De stiller seg også ofte i opposisjon til å reformere barneloven, slik at delt
fast bosted blir utgangspunkt og norm ved skilsmisse. De fremholder at en slik
reform vil utgjøre en trussel mot kvinner og barn utsatt for familievold.
Både kvinner, barn og fedre må beskyttes
mot familievold. Det internasjonale råd for delt bosted (ICSP) har tydelig
markert at delt bosted ikke skal være norm i tilfeller der det er dokumentert
familievold eller omsorgssvikt fra en eller begge foreldre. Dette er
unntakstilfeller. Men hva sier forskningen om delt fast bosted og vold i nære
relasjoner i den generelle befolkning?
Kentucky reformerte sin familielov i
2017 (gyldig fra 2018) der delt fast bosted ble rettsnorm. I en sammenliknende
studie med Ohio, som ikke har reformert sin lovgivning, fant man at antall barn
undersøkt for vold og omsorgssvikt gikk tilbake med 31 prosent i Kentucky og 2 prosent i
Ohio. Kurven i Kentucky fikk en tydelig knekk i 2018.
Vel 50 prosent av førstegangs partnervold forekommer blant nylig separerte i land og regioner
som praktiserer ut fra en «the winner takes it all» lovgivning, slik den norske
barnelovs paragraf 36 avsnitt 2 legger til rette for. Loven hindrer retten å velge delt
bosted der det er konflikt mellom foreldre.
Kentucky opplevde en halvering av vold
mellom partnere mellom 2017 og 2022. I Spania
har man sammenliknet regioner som har endret sin lovgivning til mer likeverdig
ansvar mellom foreldre med regioner med tradisjonelt valg av hoved omsorg til
den ene forelderen.
Sammenliknet med regioner med tradisjonell og ulikeverdig
lovgivning har regioner som har innført delt bosted opplevd en betydelig
nedgang i familievold. Partnerdrap har gått ned med 50 prosent i slike regioner.
Derfor er det ingen grunn for dem som
bekymrer seg for vold mot kvinner å advare mot delt fast bosted og lukke øynene
for foreldrefremmedgjøring.
Vi trenger tiltak rettet mot alle typer familievold
og en lovgivning som setter barns interesser i høysete, ved å la foreldre
samarbeide som likeverdige til glede for barna. Slik lovgivning innebærer
beskyttelse mot vold både for foreldre og barn.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?