Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi vil takke for tilbakemeldingen på artiklene våre. Vi mener det er viktig å belyse svakheter, både i vår egen forskning og i forskning generelt som omhandler bostedsløsninger, foreldrekonflikter og psykisk helse hos barn. Vi ønsker velkommen all saklig debatt om disse temaene, og det er særlig viktig å belyse og oppklare eventuelle misforståelser i lesningen av forskningsresultater. I innlegget til Meland og Kjellås legges det frem en del påstander rundt forskningen vår som vi ønsker å oppklare.

Oppklaring av innhold og utvalgsstørrelse i artiklene

Det er kun én av de to artiklene som det refereres til, som omhandler barns psykiske helse når foreldre bor fra hverandre (1). Den andre artikkelen undersøker foreldrekonflikter og inkluderer ikke mål på barnas psykiske helse (2) slik det hevdes i innlegget til Meland og Kjellås.

Når det gjelder utvalgsstørrelsen i artikkelen om barns psykiske helse (1), er det ikke slik at den består av 338 foreldrepar slik det påstås i innlegget. Utvalget består av 454 barn fra 338 familier ved første datainnsamlingstidspunkt. 

Barna som aktivt deltar i studien, er mellom 7 og 16 år. I artikkelen ble det kun inkludert barn hvor foreldre bodde fra hverandre, der det forelå informasjon om bostedstid med foreldrene og der barna hadde svart på ett eller flere mål på psykisk helse. 

Antallet deltakere i denne artikkelen er derfor basert på alle deltakere i studien som møter disse kriteriene, så argumentet om frafall er ikke gyldig i denne sammenheng.

Les mer om FamilieForSK-studien (3) her: Cohort profile: the Dynamics of Family Conflict (FamC) study in Norway 

Oppklaring av utvalgsskjevhet

Utfordringer med utvalgsskjevhet og seleksjon er velkjente problemstillinger og begrensninger i forskning generelt. I våre publikasjoner er vi tydelige på hvem som er med i utvalget, hvilke skjevheter som kan foreligge og at resultatene ikke nødvendigvis kan generaliseres til den øvrige befolkningen. 

Våre forskningsfunn gir nyansert kunnskap om foreldre og barns opplevelser og reaksjoner når det er konflikt mellom foreldre eller når foreldre bor fra hverandre. FamilieForSK-studien skiller seg fra andre studier på dette feltet ved at barna selv er informanter, mens det vanlige er å bruke foreldres rapport om barna.

Oppklaring av sammenhenger mellom bosted, foreldrekonflikter og barns psykiske helse

Flere studier som inkluderer både bostedsløsninger og foreldrekonflikter viser at det særlig er foreldrekonflikter og familierelasjoner som henger sammen med psykiske plager hos barna der foreldre bor fra hverandre (4). Dette støttes også av funnene i artikkelen vår (1).

I FHIs systematiske oversikt fra 2022 om samværs- og bostedsordninger etter samlivsbrudd (5) identifiserte vi 23 nordiske studier om sammenhenger mellom bostedsordninger og barns psykiske helse, livskvalitet eller lignende. Av disse kunne 22 studier ikke besvare spørsmålet om kausalitet (det vil si om ulike typer bostedsordninger fører til bedre eller dårligere psykisk helse hos barn) fordi dette var tverrsnittstudier med kun ett måletidspunkt. 

Studien av Hjern og kollegaer (6) som ble inkludert i oversikten, hadde imidlertid flere måletidspunkter. I motsetning til påstanden i innlegget, var det her ingen betydelige forskjeller mellom barn i delt bosted (cirka 50/50-ordninger) og barn i andre bostedsordninger, fra før til etter samlivsbrudd, når det gjelder barns psykiske helse. Det var dermed ingen av de 23 studiene som kunne konkludere med at barn i delt bosted hadde det bedre som følge av bostedsordningen.

Oppklaring av påstand om at FHI har motstand mot delt bosted

Vi har ikke argumentert mot delt bosted i noen av våre publikasjoner. Derimot har FHI stilt seg bak forslaget i ny barnelov om å ikke lage regler om bostedsordninger eller samvær, men heller la det være opp til foreldrene å komme til enighet om dette. 

Forskningen i FamilieForSK har som formål å forstå mer av familiedynamikk og dens betydning for barnas utvikling og oppvekst, inkludert hvordan barn selv opplever å bli berørt av foreldrenes konflikt og samlivsbrudd.

Referanser:

1. Morbech, M., Sellers, R., Gustavson, K., & Holt, T. (2024). Interparental Conflict and Children’s Depressive and Anxiety Symptoms in Four Residence Arrangements. Family Transitions, 1–26. https://doi.org/10.1080/28375300.2024.2382991 
2. Holt, T., Helland, M. S., & Larsen, Gustavson., Smyth, B. (2024). Interparental Conflict Trajectories across various Child Residence Arrangements when Parents live apart. Family Process, 00, 1–18. https://doi.org/10.1111/famp.13028
3. Larsen, L., Buchmann, N., Morbech, M., Holt, T., Roysamb, E., & Helland, M. S. (2024). Cohort profile: the Dynamics of Family Conflict (FamC) study in Norway. BMJ open, 14(8), e080772. https://bmjopen.bmj.com/content/14/8/e080772.abstract
4. Vanassche, S., Sodermans, A.K., Declerck, C. and Matthijs, K. (2017), Alternating Residence for Children After Parental Separation: Recent Findings from Belgium. Family Court Review, 55: 545-555. https://doi.org/10.1111/fcre.12303
5. Johansen, T. B., Nøkleby, H., Langøien, L. J., & Borge, T. C. (2022). Samværs-og bostedsordninger etter samlivsbrudd: betydninger for barn og unge: en systematisk oversikt. Folkehelseinstituttet. https://hdl.handle.net/11250/3034327
6. Hjern, A., Urhoj, S. K., Fransson, E., & Bergström, M. (2021). Mental Health in Schoolchildren in Joint Physical Custody: A Longitudinal Study. Children (Basel, Switzerland), 8(6), 473. https://doi.org/10.3390/children8060473

Les også:

Uheldig publisering om autisme på forskning.no

Er forskning på autisme for­beholdt noen utvalgte få?