Mens eldre ungdommer kan ha opprettholdt relasjoner til sine venner gjennom sosiale medier under nedstengningen, kan det ha vært vanskeligere for yngre barn å benytte slike sosiale plattformer, skriver kronikkforfatterne.

Covid-19-pandemien ble til en stille krise for barn med emosjonelle utfordringer

KRONIKK: Økte nivåer av angst og depresjonssymptomer under pandemien kan ha blitt påvirket av restriktive tiltak, som nedstengning av skoler, mindre sosial kontakt og generell usikkerhet om hvordan pandemien ville påvirke barn og unge med psykiske vansker.

Publisert

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og forskernes egne tekster. Meninger i tekstene gir uttrykk for skribentenes holdninger. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Koronautvalget sin rapport fra 2023 fremhevet at barn og unge måtte bære en uforholdsmessig stor byrde under pandemien. Noen barn og unge var i særlig grad utsatt for pandemiens konsekvenser. Dette gjaldt for eksempel barn og unge med psykiske vansker.

Vi vet for lite om konsekvensene pandemien hadde for de yngre barna. I perioden mars 2020 – juni 2023 gjennomførte vi en studie rettet mot barn (8 – 12 år) i risiko for å utvikle angst og depresjon. 

Med flere datainnsamlinger kunne vi følge med på barnas selvrapporterte angst- og depresjonssymptomer under pandemien og hvordan pandemien påvirket dem.

COVID-19-pandemien førte til store endringer i barns liv. Tiltakene som ble satt i verk forstyrret daglige rutiner hjemme hos familiene samtidig som det reduserte deltakelse på mange viktige sosiale arenaer for barna, som for eksempel stengte skoler, avlyste fritidsaktiviteter og sosiale sammenkomster som barnebursdager.

Vår studie antyder at barns psykiske helse var dårligere under pandemien. Barn rapporterte høyere nivåer av angst og depresjon og lavere livskvalitet.

Disse langvarige og ekstraordinære begrensninger kan ha økt risikoen for angst og depresjon blant barn generelt og særlig for barn som allerede var engstelige og triste før pandemien. De mer sårbare barna kunne risikere å få mer omfattende symptomer og ytterligere reduksjon av livskvalitet.

Hvordan studien ble gjennomført

Studien som ble gjennomført, beskriver barns selvrapporterte symptomer på angst og depresjon, og deres opplevelser av pandemien og restriksjonene i løpet av en periode på 2,5 år, det vil si både før og under pandemien (mars 2020 – februar 2022). 

1843 skolebarn i alderen 8 til 12 år, fra 56 skoler fra store deler av landet deltok i en forebyggende studie med fem datainnsamlinger.

Angst og depresjon, livskvalitet og ensomhet

Barnas rapportering av symptomer på angst og depresjon var jevnt over høyere under pandemien sammenlignet med før pandemien. Vi fant også at barns livskvalitet var redusert under pandemien og var lavere enn hva andre studier har vist hos skolebarn på samme alder.

Ettersom det var ulike deltakere i hvert semester, kan vi ikke konkludere at denne nedgangen i livskvalitet skyldes Covid-pandemien, men barna som deltok i studien var i en risikogruppe og andre studier har rapportert lignende funn med redusert livskvalitet under pandemien.

Spesielt var livskvaliteten betydelig lavere blant barn med generaliserte angstsymptomer under pandemien, det vil si barn som generelt bekymrer seg mye. Begrenset tilgang til positive aktiviteter som barna kan bruke som pauser fra bekymring kan ha bidratt til dette, og det viser hvordan restriksjonene kan ha påvirket barna negativt.

Barn som i større grad rapporterte at de ble negativt påvirket av pandemien rapporterte også lavere livskvalitet. Videre oppdaget vi en betydelig sammenheng mellom livskvalitet og følelse av ensomhet, hvor stor grad av ensomhet samsvarte med lavere livskvalitet.

Mens eldre ungdommer kan ha opprettholdt relasjoner til sine venner gjennom sosiale medier under nedstengningen, kan det ha vært vanskeligere for yngre barn å benytte slike sosiale plattformer. 

Vi spurte barna om deres holdninger til hjemmeskole, og fant at livskvalitet var forbundet med i hvor stor grad de opplevde hjemmeskole som positivt.

Dette kan indikere at nettopp engstelige og triste barn som deltok i studien opplevde færre belastende situasjoner som for eksempel å være borte fra foreldre eller delta i sosiale aktiviteter under pandemien og på den måten fikk redusert sitt stressnivå.

En utfordring med slik unngåelse av de situasjonene de synes er utfordrende, er at angsten for slike situasjoner ofte opprettholdes nettopp av unngåelse, så barna dermed ikke blir mindre engstelige og triste på lengre sikt.

Ny kunnskap

Vår studie antyder at barns psykiske helse var dårligere under pandemien. Barn rapporterte høyere nivåer av angst og depresjon og lavere livskvalitet. Økte nivåer av angst og depresjonssymptomer under pandemien kan ha blitt påvirket av restriktive tiltak, som nedstengning av skoler, mindre sosial kontakt og generell usikkerhet om hvordan pandemien ville påvirke dem.

Videre understreker våre funn at barna som i stor grad opplevde ensomhet, også rapporterte lavere livskvalitet noe som kan medføre øket risiko for å utvikle for eksempel angst og depresjon.

Videre forskning er avgjørende for å undersøke de langsiktige effektene pandemien har hatt på barn, inkludert om økte symptomer kan ha økt muligheten for at barn i større grad har utviklet angst og depresjon.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne kronikken. Eller spørsmål, ros eller kritikk til Forskersonen/forskning.no? Eller tips om en viktig debatt?

Powered by Labrador CMS