Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forholdet mellom barneverntjenesten og Bufetat har vært preget av en uklar ansvarsfordeling og samarbeidsvansker knyttet til rekruttering og tildeling av fosterhjem og spesialiserte hjelpetiltak. Myndighetene har forsøkt å tydeliggjøre ansvarsfordelingen ved å lovfeste hvilke oppgaver barneverntjenesten og Bufetat har ansvar for. 

Loven vil imidlertid ikke løse utfordringer som oppstår fordi tjenestene er uenige om hva som er barnets beste og om det er riktig å sette inn et kommunalt/statlig tiltak.

Oppgavefordeling og samarbeidsvansker

Ifølge barnevernloven har kommunens barneverntjeneste ansvar for å gjennomgå bekymringsmeldinger, gjøre undersøkelser, treffe vedtak om frivillige tiltak og å iverksette og følge opp tiltak. Barneverntjenesten skal også forberede saker som skal opp i barneverns- og helsenemnda. 

Den statlige barne-, ungdoms og familieetaten (Bufetat) har i all hovedsak ansvar for tiltak utenfor hjemmet, som fosterhjem/institusjoner. I tillegg kan etaten tilby kommunene spesialiserte hjelpetiltak for barn som bor med foreldre. Dette er tiltak som kan settes inn for å forhindre at barn og unge må plasseres i institusjon/fosterhjem.

Oppgavefordelingen tilsier at et godt samarbeid mellom barneverntjenesten og Bufetat kan være avgjørende for at barn og unge som har behov for barneverntjenester får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.

Uklare ansvarsforhold og samarbeidsproblemer mellom det kommunale og det statlige barnevernet har imidlertid blitt sett på som en medvirkende årsak til at barn og unge ikke får «rett hjelp til rett tid».

Det har vært utfordrende for samarbeidet at Bufetat har tatt ansvar for visse oppgaver som kommunen har ansvar for. Kommuneansatte har opplevd at Bufetat har overprøvd deres beslutninger og prøvd å presse dem til å velge tiltak i hjemmet fremfor plassering i fosterhjem/institusjon.

I tillegg har det oppstått samarbeidsvansker når Bufetat, etter kommunenes vurdering, ikke har et fosterhjem/institusjonsplass tilgjengelig som er tilpasset barnets behov.

Kommunene får mer ansvar

Barnevernet har vært gjennom en barnevernsreform som trådde kraft 1.1. 2022. Viktige mål for reformen har vært å styrke kommunens rolle i barnevernet og å tydeliggjøre oppgavene til det statlige barnevernet.

Barnevernsreformen har gitt kommunene et økt faglig og økonomisk ansvar for barnevernet. Begrunnelsen er at det kan styrke kommunenes forebyggende arbeid og at det kan hindre at det må settes inn mer inngripende tiltak fra Bufetat.

Barnevernsreformen innebar at kommunene fikk fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem. Det ble også lovfestet at kommunen har plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Kommunene må også betale mer for tiltak som den mottar fra Bufetat.

Tydeligere andrelinjetjeneste

Hensynet til likeverdige tjenester og barns rettssikkerhet er argumentet for at staten skal ha ansvar for de mest inngripende og spesialiserte tiltakene i barnevernet. Ansatte i kommunene og i Bufetat syntes særlig å oppfatte oppgave- og ansvarsfordelingen mellom etatene som uklar når det gjaldt fosterhjem, spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet og finansiering av tiltak.

Et viktig mål for barnevernsreformen har derfor vært å tydeliggjøre Bufetats ansvar gjennom barnevernloven. Hvilke grep tok så myndighetene for å klargjøre ansvarsfordelingen mellom barneverntjenesten og Bufetat?

Myndighetene avviklet for det første enkelte oppgaver som Bufetat hadde tatt ansvar for, selv om de hørte til kommunens ansvarsområde. Dette gjaldt for eksempel visse utredningstjenester.

I tillegg ble det lovfestet at kommunen har plikt til å søke etter fosterhjem i barnets familie og nære nettverk og at Bufetat kan tilby barnverntjenesten spesialiserte fosterhjem. Det ble også lovfestet at Bufetat kan tilby barneverntjenesten spesialiserte hjelpetiltak for barn som bor hjemme.

I og for seg høres dette bra ut, men hvorvidt en lovfesting av kommunens og Bufetats oppgaver vil tydeliggjøre ansvarsforholdet er en annen ting. Intensjonen er at når det går frem av loven hvilke oppgaver barneverntjenesten og Bufetat har, vil det bidra til å klargjøre ansvarsfordelingen. Ifølge myndighetene kan det bidra til et bedre samarbeid mellom etatene.

Vil endringene tydeliggjøre ansvarsfordelingen og redusere samarbeidsproblemene?

Lovfesting av hvilke oppgaver barneverntjenesten og Bufetat har i barnevernloven kan bidra til å klargjøre den enkelte tjeneste sitt ansvar. Det vil likevel oppstå situasjoner der de har ulike oppfatninger av om det er tilstrekkelig med et kommunalt tiltak eller om det bør/skal settes inn et tiltak av Bufetat.

Når barnevernloven sier at Bufetat kan tilby barneverntjenesten spesialiserte fosterhjem og spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet, innebærer det at Bufetat avgjør om etaten vil tilby disse tiltakene til kommunen.

Dersom Bufetat avslår kommunens forespørsel om et av disse tiltakene, kan ansatte i barneverntjenesten oppleve at Bufetat overprøver deres vurderinger. I slike situasjoner kan etatene ha ulike oppfatninger av barnets beste og hvor grensen går for når det er nødvendig å sette inn et tiltak fra Bufetat.

Barneverntjenesten og Bufetat kan for eksempel ha ulike vurderinger av om barnet har så særskilte behov at det er nødvendig med en plassering i et spesialisert fosterhjem.

Det er ikke mulig å lovfeste i hvilke situasjoner barnets behov best imøtegås gjennom kommunale eller statlige tiltak. Hvilket tiltak som er til barnets beste, må avgjøres ut ifra en skjønnsmessig vurdering i det enkelte tilfellet. 

Uenighet om hvorvidt barnets beste skal imøtegås gjennom statlige eller kommunale tiltak må derfor avklares gjennom et samarbeid mellom barneverntjenesten og Bufetat. Dersom de ikke klarer det, er det grunn til å tro at forholdet mellom det kommunale og det statlige barnevernet vil preges av uklare ansvarsforhold og samarbeidsproblemer, også etter barnevernreformen.

• Les mer her: Reformer i barnevernet: Oppgave- og ansvarsfordeling til besvær

LES OGSÅ

Søvn bør på pensum på ungdomsskolen

Vi bør hilse etisk ut­fordrende forskning vel­kommen