Et stoff funnet i rekeskall hjelper kroppen med å få sår til å gro. Forskere ved Universitetet i Tromsø tror det kan være nyttig for sår på huden, i underlivet, i nesen, og munnhulen.
Et stoff funnet i rekeskall hjelper kroppen med å få sår til å gro. Forskere ved Universitetet i Tromsø tror det kan være nyttig for sår på huden, i underlivet, i nesen, og munnhulen.

Stoff i rekeskall hjelper sår til å gro

POPULÆRVITENSKAP: I 2019 døde mer enn 1,2 millioner mennesker på grunn av infeksjoner av antibiotikaresistente bakterier. Vi må handle raskt for å bremse denne utviklingen. Rekeskall kan være en del av løsningen.

Hvert år blir det utviklet en rekke nye antibiotika i laboratorier over hele kloden, men ofte har de ikke den kraftfulle virkningen forskerne hadde forventet når de introduseres i kliniske utprøvninger. Men selv om utviklingen av nye antibakterielle midler har stoppet opp siste tiårene, så er det ingen grunn til overdrevet pessimisme rundt fremtiden.

Nye metoder utvikles stadig for å øke vår slagkraft, og forskere prøver ut nye løsninger og strategier. Farmasøytisk teknologi og vitenskap får stadig større plass i diskusjonen rundt hvordan vi kan forbedre situasjonen, og i farmasien kan vi bruke stoffer vi har hentet fra naturen for å øke medisinenes effekt mot bakteriene.

Kitosan mot kroniske sår

Et slikt stoff – kitosan – finner vi blant annet i skallet hos reker. Kitosan er en naturlig polymer (et stort molekyl bestående av flere like enheter) og det har mange iboende effekter, som antibakterielle, betennelsesdempende og sårhelende egenskaper. På grunn av denne sammensetningen av egenskaper kan dette stoffet ha stort potensial til å behandle hudinfeksjoner, og da spesielt i kroniske sår.

Med en aldrende befolkning, med stadig flere underliggende sykdommer, forventer vi et økende antall tilfeller kroniske sår i årene som kommer.

Kroniske sår er sår som ikke gror i løpet av en periode på tre måneder. Med en aldrende befolkning, med stadig flere underliggende sykdommer, forventer vi et økende antall tilfeller kroniske sår i årene som kommer. Bakterier som lever i avanserte samfunn, kalt biofilmer, er en av de største medvirkende årsakene til at sårene ikke gror og forblir i en fase med betennelse, noe som ofte fører til store smerter og ubehag for pasienten.

I tillegg kan kitosan benyttes i produkter til underlivet, til nesen, og til tennene og munnhulen. Likevel er ikke kitosan i seg selv nok til å løse problemene, men kan være en del av arsenalet vårt mot bakteriene.

Kitosan dannes fra kitin som hentes fra blant annet rekeskall. Dette stoffet kan ha stort potensial i behandlingen av kroniske sår.
Kitosan dannes fra kitin som hentes fra blant annet rekeskall. Dette stoffet kan ha stort potensial i behandlingen av kroniske sår.

Et arsenal av produkter

For at vi skal kunne utnytte egenskapene til kitosan bruker vi ulike teknologier og produksjonsmetoder for å hente ut det fulle potensialet til polymeren. I tillegg kombinerer vi kitosan med andre stoffer med antibakterielle egenskaper for å øke effekten mot bakteriene. Vi ønsker å få til et samspill mellom kitosan og disse andre midlene.

Ved å endre den tredimensjonale konstruksjonen til kitosan-produktene kan vi lage et arsenal av ulike sårprodukter som vi tilpasser til hver sin bruk og til ulike typer sår. Blant disse produktene finner vi geleer, fibre, svamper, filmer og partikler i både nano- og mikrostørrelse.

Illustrasjon av gel, fiber, svamp, film og partikkel.
Illustrasjon av gel, fiber, svamp, film og partikkel.

Disse ulike løsningene kan gi produktet forskjellige egenskaper og gjøre det mulig å bruke det i flere typer sår. Det gjør at vi for eksempel kan holde såret fuktig samtidig som vi sørger for at overflødig fukt fjernes fra såret eller at vi beskytter såret mot omgivelsene – samtidig tilføre oksygen.

I tillegg kan produkter av kitosan faktisk hjelpe cellene med å vandre over skadestedet, slik at bruddet i huden kan tettes og såret leges. Dette er egenskaper som kommer i tillegg til de antibakterielle egenskapene som gir fordeler i sårhelingen.

Kitosan kan dermed ha et stort potensial for å hele bakterieinfiserte kroniske sår. Stoffet kan også fungere som byggestein i ulike produkter til bruk i mange typer sår og for mange ulike tilstander.

Mer utvikling og testing

Likevel krever det at vi setter enda mer fokus på utvikling og testing av produkter basert på kitosan de neste årene, og at vi ser på de mest gunstige løsningene som gir best utnyttelse av de iboende egenskapene i kitosan. For å få dette til, må vi koble sammen forskere med ulik kompetanse for å trekke utviklingen i riktig retning.

Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT) har etablert CANS, Centre for new antibacterial strategies. Formålet med senteret er å samle UiT-kompetansen i kampen mot antimikrobiell resistens. Med en slik interdisiplinær forvaltning får vi samlet kompetansen under én paraply for økt samarbeid med et felles mål rundt løsninger mot antimikrobiell resistens.

I en tid hvor resistente bakterier krever stadig mer av samfunnet er det viktig at vi undersøker det fulle arsenalet vi sitter på, og at vi ser på mulighetene som finnes i naturen. Kitosan er et godt eksempel på en slik ressurs.


Referanser:

Murray CJL, Ikuta KS, Sharara F, m.fl. Global burden of bacterial antimicrobial resistance in 2019: a systematic analysis. Lancet 2022; 399(10325): 629-55.

Hemmingsen LM, Škalko-Basnet N, Jøraholmen MW. The Expanded Role of Chitosan in Localized Antimicrobial Therapy. Mar Drugs 2021; 19(12): 697.

Las Heras K, Igartua M, Santos-Vizcaino E, Hernandez RM. Chronic wounds: Current status, available strategies and emerging therapeutic solutions. J Control Release 2020; 328: 532-50.

LES OGSÅ:

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding på denne artikkelen. Eller spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om et viktig tema vi bør dekke?

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Forskersonen er forskning.nos side for debatt og populærvitenskap

Powered by Labrador CMS